Da er det pause i kampen mellom Vålerenga og Bodø/Glimt og den har vært omtrent som forventet. Vi har ballen og stanger mot 10 forsvarsspillere og de vil spille oss høyt og slå kontra.
Bodø/Glimt er Norges svar på Leicester. De ligger bakpå, har ballen forferdelig lite og satser knallhardt på et eneste kort: raske overganger. Der stopper også likhetene. For der Leicester er en klubb folk unner og gleder seg over suksessen til og der de er dyktige til de de satser på så er Glimt et stort nasjonalt gjesp.
Det hjelper lite med en lokal narsisistisk innstilling der man bor i en favella uti havgapet og påstår at man kommer fra byen. En «by» ingen sør for Mosjøen noensinne har brydd seg om. Og det er nok denne massive meh-innstillingen til klubben som gjør at ingen tabloide medier har bemerket at de har skrapet sammen en håndfull tap på rad.
Glimt gjorde det de kunne i 1. omgang og det var å ligge lavt og prøve seg på kontringer. De var ganske tannløse og den eneste skaden de klarte å volde var at Trond Olsen muligens klarte å skyte på seg brudd i nesen. Skuddet hans ble blokkert og rikosjerte opp i snaset hans. Han måtte en tur på sidelinjen og få Frozenplaster og klem fra fysio’n, men klarte å bite i seg tårene og returnerte til kampen til et eneste stort «meh» fra publikum.
Nærmest gåll for oss var Zahid som klemte ut en markkryper fra inne i feltet. Den gikk rett på Haldorsson og uten mål på slike sjanser så blir det 0-0 til pause.
På tross av at kampen er åpen har VPN fremdeles trua på 3 poeng til full tid. Kom igjen nå Enga! På tide å ta frem kjempeloffen og pisse litt på tannbørstemafiaen.