Finnes det noe bede enn å ligge under, komme tilbake på vakkert vis og få en ny i fleisen av en motbydelig spiller, og til slutt avgjøre på overtid? Mot Brann?
Vålerenga – Brann 3-2 (2-1). 9866 tilskuere. Mål: 0-1 Kristoffer Barmen (14), 1-1 Ghayas Zahid (Moa) (31), 2-1 Simen Juklerød (moa) (45), 2-2 Sivert Heltne Nilsen (55), 3-2 Zahid (Daniel Fredheim Holm) (90). Dommer: Svein Oddvar Moen, Haugar. Gult kort: Christian Grindheim, Daniel Fredheim Holm,Vålerenga og Deyver Vega, Amin Nouri, Brann.
Vålerenga (4-2-3-1): Marcus Sandberg – Robert Lundström, Simon Andreas Larsen, Kjetil Wæhler, Rasmus Lindkvist – Christian Grindheim, Sander Berge – Simen Juklerød (Daniel Fredheim Holm fra 59.), Vajebah Sakor (Magnus Lekven fra 74.), Ghayas Zahid – Mohammed Abdellaoue (Henrik Kjelsrud Johansen fra 80.).
Ghayas Zahid var banens gigant. Han var enorm. Ghayas lekte med Brann-spillerne, scoret to avgjørende mål og var fantastisk. Veldig, veldig fortjent at han ble kåret til Vålerengas beste av juryen.
Simen Juklerød gjorde et såkalt kremmerhus på slutten av første omgang (det er nok det fineste målet jeg noen gang har scoret, ja, sa han til TV2 etter kampen).
Som barnefotballtrener har jeg alltid prentet inn til gutta: Når dere skyter på mål, husk at det alltid er ledig i krysset. Det viste Simen Juklerød til fulle da han skrudde den inn nettopp i krysset.
– Det smaker godt. Det er viktig å bli matchvinner. Dette er vår fjerde strake seier, og nå har vi fem kamper uten tap. Det føles veldig deilig, sa Zahid til TV 2 etterpå.
Brann kom til Ullevaal for å få med seg ett poeng. De fikk et flaksemål som kunne tyde på at vi var falt tilbake til gamle synder. Vakkert skudd, bevares, men ikke greit å få sånne mål i mot når kampen er åpen og står og vipper.
Her registrerer vi at dommer Moen lar Brann drøye tiden sinnsykt etter 1-0-scoringen – uten tilsnakk. Når Vålerenga tar ledelsen på overtid løper samme dommer sporenstreks bort og jager Vålerenga tilbake. Hvorfor denne urettferdigheten?
Men vi kjemper oss tilbake og Moa spiller fri Zahid på en strøken kontring, og 1-1. Stemningen er tilbake (selv om vi helt klart sang ut Brann-fansen også på 0-1).
Kampen fortsetter ganske jevnt, og Brann hadde sine greie muligehter før Juklerød viser frem sitt lekreste skudd. 2-1 står dte til pause.
Brann er litt mer offensive etter pause, og kjemper seg til en corner. Foran mål taper vi flere tilfeldige dueller på rad, og ballen havner til slutt hos Sivert Heltne Nilsen. Han står umarkert og utligner, og har behov for å juble sinnssykt foran egne supportere, liksom for å vise hvor mye han misliker sin tidligere klubb.
Ja, det er lov, Sivert, men særlig sympatisk er det ikke. Du er heller ikke en sympatisk spiller som hele tiden syter på alle dommeravgjørelser, filmer skadet og holder seg til hode uten grunn. Det er motbydelig.
Så der sto jeg og tenkte at det er for jævlig at denne spilleren skal få gleden av ødelegge kvelden for oss. Men heldigvis finnes det rettferdighet.
Vålerenga kommer kraftig tilbake, og vi spiller oss til flere klare sjanser. Redning på streken var kanskje den aller største. Vi er helt klart et bedre – og ikke minst et mye mer spillende fotballag – enn Brann.
Nå er det godt å være Vålerenga igjen. Fire seire på rad, Bodø/Glimt i ny hjemmekamp allerede på fredag og 24 poeng tyder på at krisen definitivt er over. Vi spiller ut laget på tredje plass, som kom for å hente ett poeng, og er for øyeblikket blant de beste lagene i Norge.