Vålerenga Damer forsterker og vi er kritiske. Vålerenga Ishockey har spilt første «hjemme»-kvart og Vålerenga Herrer har sitti på fly. Også har vi litt om Rosenborg.
Damelaget har brukt vinteren til å forsterke seg. Nye spillere har kommet inn, og noen har forsvunnet ut. Det forsvant en del spillere rett etter sesongen. Verst var kanskje tapet av Silje Blakstad, men damelaget mistet også Camilla Christensen og resten av midtbanen. Dette måtte erstattes og erstattet er de blitt. Inn har følgende kommet:
Keeper – Michelle Betos (fra Portland Thorns)
Forsvar- Teigen Allen (fra Melbourne), Isabel Bårdsgjære (fra Røa), Theresa Nielsen (fra Brøndby), Jennie Nordin, Arianna Romero (fra Perth Glory)
Midtbane – Gunhildur Yrsa Jóhnsdóttir (fra Stabæk), Stephanie Verdoia (fra Boston Breakers), Aivi Luik (fra Melbourne City)
Angrep – Elise Krieghoff (fra Boston Breakers)
I tillegg har følgende 2001-jenter fått a-lagskontrakt: Keeper Sara Nilssen Kilen (Grei), midtbanespiller Kine Fløtre (Fjellhamar) og angrepsspiller Celin Bizet Ildhusøy (Skedsmo).
Vi skal ikke uttale oss om veldig mye om nivået, men etter hva vi har forstått så kan vi forvente oss mye god fotball fra de nyankomne. Mange spillere gikk ut, men jaggu kom det mange spillere inn også.
Om damelaget er ferdig med å hente inn spillere veit vi ikke. Det vi dog er litt skeptiske til er hvem som hentes. Av ti spillere så er bare en av dem norsk. En av de tingene som gjør damefotballen så flott å se på er at vi har mye lokal forankring. Det er ikke penger til å drive som en kjøpeklubb. «Må bygge spillere selv» har mantraet vært. Dette mantraet har liggi her siden norsk fotballs største lønnsgiver, Statens Lånekasse for utdanning, slutter å gi ut penger når spilleren er ferdig med utdannelsen sin. Da må klubben trå til – om spilleren ikke skal ha en jobb ved siden av.
Derfor er vi litt bekymra. Hva skjer med damelaget nå? Det finnes ikke penger i norsk damefotball. Herrene får kasta penger etter seg;damelagene må tigge hos sponsorer.
I tillegg er vi redd for den lokale forankringa. Nå er det ni spillere med utenlandsk pass som er henta inn. Det betyr at klubben satser. Men til hvilken pris? Vålerenga har ikke tradisjonelt hevda seg i Toppserien. Skal de plutselig begynne å gjøre det med ni utlendinger i startoppstillinga? Selv om det er gøy å se et Vålerenga-lag gjøre det bra så syns vi det er trist om det er veien som må gås for at det skal skje.
Hadde herrenes A-lag gjennomgått samme prosessen ville det vært ramaskrik på sosiale medier og i tradisjonelle medier.
Første hjemme-kvart
Dagboka klarer ikke helt å bli venn med tanken om at Furuset Forum er hjemmearena. Det er bare ikke riktig. Forhåpentligvis står Jordal Amfi ferdig snart, så slipper vi å ta banen halvveis til Lillestrøm.
I går spilte Iskrigerne andre kamp i kvartfinaleserien mot Frisk Asker. Det var en kamp hvor Vålerenga egentlig var best i alt. Tidlig ble det tydelig at Sunes gameplan for Asker-laget innebar forsøk på å ta ut enkelte av våre nøkkelspillere. Det funka bare sånn passe. Vålerenga gikk til første pause med en vel fortjent 2-0 ledelse, etter scoringer av henholdsvis Lindstrøm og Juel. Og når vi først snakker om Juel så kan vi ikke unngå å nevne forarbeidet og pasninga fra Greven. Det var det klasse over. Når to av lagets mest hardtarbeidende spillere lykkes med å servere goaler av det kaliberet…ja da blir man rørt.
I andre periode gikk tenningsnivået over fra gult til rødt. Dette var en periode hvor dommera mer eller mindre holdt på å miste kontrollen på matchen. Hvert eneste stopp i spillet endte med gruff og den store snakkisen etter kampen var venstrelanken til Ylvens besøk bortpå nesa til Kåsastul. La oss gjøre det klinkende klart. Gruff er noe som skjer i hockey. At Kåsastul og Ylven gruffer er helt greit. Det som ikke er greit er at det kommer inn folk som tredje, fjerde og femtemann. Utover roughing gjør ikke Ylven noe som er ureglementert. Han er ikke tredjemann inn i situasjonen. Han står opp for seg sjæl og lagkompisene sine. At han får 2 minutter for å dra og slite og 2 minutter for å klaske en hanskebekledd hånd i nesa på Kåsastul er innafor. Det samme gjeler for Kåsastul. At han får 2 minutter for å slite og dra og 2 minutter for å være med på leken til han etter ne som om han skulle vært me på en atomøvelse på en amerikansk barneskole, er også innafor. Dommerne håndterte situasjonen mellom de to bra. God dømming rett og slett. Ferdig snakka. Det laget som tjente mest på gruffinga denne perioden var nok Frisk Asker. De utligna ledelsen og laga gikk til pause med 2 mål hver.
Tredje periode vant Vålerenga 1-0 etter en scoring av Thomas Olsen. Vi vant dermed kampen fortjent 3-2, og nå står det 1-1 i kamper. Neste kamp i denne kvartfinaleserien spilles i Asker førstkommende onsdag, altså i morra! Ta turen bort over kommunegrensa og støtt gutta når de tar fra Asker hjemmebanefordelen. Det kommer til å bli en batalje uten like. En ting er sikkert: Er det noen du virkelig vil ha i hjørnet ditt så er et Ylven, Greven, Olsen
, Juel, Tallak og resten av gutta. Kjør hardt og send byggefeltlaget fra Asker på huet og rævva ut av sluttspillet som vanlig! Vi på tribuna har ryggen deres!
Lord Bendtner i Eliteserien
I går ble det kjent at RBK har dratt en av de største profilene Skandinavia har å by på opp av hatten. Nicklas «Lord» Bendtner har signert en treårs-avtale med trønderne. Det er ikke første gang han er i Norge. Allerede i fjor lanserte vi, i samarbeid med Vålerenga, Bendtner som Vålerenga-spiller. Heldigvis for oss var det 1. april. Det er det ikke for Trondheim.
Pass pianobarene deres, trøndere, her kommer det en som vil feste!
Vålerenga Herrer dro hjem
Passende nok så dro Vålerenga Herrer hjem i går. Det var riktignok planlagt, men det er en slags poesi i at laget drar dagen etter at de har skura dørken med IFK Mariehamn. «Joda, fint her, vant 6-0 i går, snakkes!»
Nå gjenstår det to treningskamper og en kick-off så er serien i gang.