Bladsmørere skal selge aviser, vi skal gi bort dagbøker. Tilskuertall og Gato Negro står på dagens meny.
Vålerengas herrelag i fotball har ikke fått den starten på sesongen som vi kanskje skulle ønske. Tre poeng etter tre kamper er egentlig tre for lite. Seier mot Haugesund var ikke på plakaten, men tre poeng hjemme mot Sandefjord og «vi skal spille som Juventus»-Bohinen var noe vi egentlig regna med.
Dagboka var så lamslått at den glemte å komme ut i går. Eller så var det påskens fortreffelige Gato Negro som hadde gjort sitt inntog. Uansett så følte vi at noen hadde invadert festningen vår. Skjønt, festning og festning. Ullevaal er verken midlertidig fort eller festning. Forrige sesong var det fem seire på lånt gress. I 2015 var det to fler, men til gjengjelder så var det bare to uavgjort også.
Det får dagboka til å tenke på sølvåret 2010. Da hadde Vålerenga Herrer A tretten seire på lånt gress. Ingen tap. Hvorfor det?
Vi tror det henger sammen med et lag som egentlig ikke er bra nok defensivt og at det tar tid å snu et tankskip i ULCC-klassen. Men det går, og når det kommer på rett kjøl så går det fort til riktig havn. Som er gull, CL-gruppespill og utepils.
Bladsmørerier
Etter matchen mot Viking så var Dagbladet ute og klaga på tilskuertallet. Det var ikke nok folk på Ullevaal stadion! Det var jo skandale, må vite. Det burde være 15.000 der. Minst!
Eksperter fikk uttale seg, bladsmørere fikk uttale seg. Alle fikk uttale seg, utenom Vålerenga. Da kunne de jo kanskje fortalt at forrige hjemmekamp mot Viking var dårligere besøkt og at det ikke har vært et snitt på over 15.000 for Vålerenga sin del siden …. ja, siden 2005 faktisk.
Men ikke la tall og statistikk komme i veien for en god historie.
Og nå er Dagbladet igjen ute med skriveriene sine. «Dette er fortsatt en trist by for toppfotball» skriver Esten O. Sæther. Han peker, ganske nøyaktig, på at folk FORTSATT ikke strømmer til stadion. I tillegg så sammenligner han Oslo med tettstedene Trondheim og Bergen. Ja, det kommer flere folk på Brann stadion og Lerkendal. Det er helt riktig. Ja, Brann og RBK har «et større grep» rundt de innsatte i Bergen og Trondheim. Det har ikke Vålerenga.
Og det er ikke så overraskende.
Det er forskjell på Oslo, Bergen og Trondheim. Demografi og suksess er to ting som gjør seg gjeldende her. RBK har vunnet serien så mange ganger de siste 20 åra at du må telle på både flere hender enn et vanlig menneske har for å få med deg alle. I Bergen lever lokalpatriotismen i beste velgående. Kunne de velge ville de nok hatt Bergens-ligaen der bare lokale lag var med og de kunne få et Hansa-trofé utdelt etter endt serie.
Vålerenga på sin side eksisterer i Norges største by, på lånt stadion (der det ser tomt ut når du har 17.000 innafor portene) og har hatt en heller dårlig sportslig utvikling de siste åra. Legger du til at det rett og slett er mer å gjøre, flere lag og en hel haug med aktiviteter å finne på i denne byen så skjønner du fort at det ikke bare er å knipse med fingra og forvente 10-12-15.000 mot grå-Lars og et lag som spiller i drakter lånt fra Moss.
Vålerenga i dag
Vi forbereder oss til bortekamp mot Molde. Der møter vi opp, synger og drar hjem 1945.