Ronny Deila var en lettet mann etter 1-0 og årets første borteseier mot Aalesund.
Vålerenga (4-2-3-1): Marcus Sandberg – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Ivan Näsberg – Magnus Lekven, Christian Grindheim (Herman Stengel fra 7.) – Chidera Ejuke (Muhamed Keita fra 46.), Abdi Ibrahim, Ghayas Zahid – Bård Finne (Mohammed Abdellaoue fra 74.).
– Jeg er kjempefornøyd. Vi hadde et veldig stort trøkk på oss før kampen. Vi måtte ha tre poeng for å være med. Det er tøft når du har satt deg i slike situasjoner. Jeg er utrolig stolt over gutta, sa Deila til NTB.
– Vi spilte vårt eget spill i 60 minutter. Etter hvert ble vi litt redde for å tape. Da kom Aalesund mer over oss, men vi vant fortjent, sa han til NTB.
Herman Stengel leverte en klar kandidat til årets mål med et skudd i krysset fra 20 meter fem minutter før pause. Flere mål ble det ikke.
Dermed var Vålerengas første seier i Aalesund på 12 år et faktum. Da var Herman 10 år.
Mange såkalte objektive seere vil påpeke at dette ikke var mye å se på av en fotballkamp, og som en objektiv seer er det ikke vanskelig å være enig. Men holder du medet fotballag er du opptatt av en ting, i alle fall i kveld, og det er å få tre poeng.
Ja, vi så antydninger til drøying av tid. Det gjorde vi. Vi så delvis det samme som veldig mange andre lag gjør når de møter Vålerenga. Vi liker det ikke, absolutt ikke. Men disse tre poengene trengte vi.
Strømmen gikk på stadion, og vittige sjeler vil påstå at det var fordi sunnmøringene ikke hadde betalt regninga, men for vår del kan vi bare konstatere at tiden gikk, strømmen kom tilbake, det ble mange minutter på overtid, vi hadde de største sjansene (Zahid kunne fort fikset 2-0 på slutten) og at i denne ligaen kan alle slå alle. Eller som Aafk-trener Trond Fredriksen sa til NTB:
– Jonatan Tollås er god bak der og hindrer oss i å score mål. Det er surt å være det tapende laget. Sist helg jublet vi etter en lignende fotballkamp i Molde, sa han til NTB.