16. mai 2016: Haugesund scoret på sin ene målsjanse (kontring etter VIF-corner), og de vant 1-0. 16. mai 2017: Vålerenga hadde en målsjanse, og vi vant 1-0.
Haugesund lå lavt og ble hyllet av media. Vålerenga får kritikk for få tilskuere og få målsjanser. I fjor var det rundt 9.000 solgte billetter, i år to tusen færre – i et forferdelig regnvær.
La det ikke være noen tvil: Dagboka synes det kommer for få folk når Vålerenga spiller, og Vålerenga burde spilt bedre. Der er vi enige.
Men i det regnet fortsetter å hølje ned over Oslo, er det viktig å sette ting i perspektiv. I den legendariske filmen Mitt liv som hund, falt kommentaren: Man måste hela tiden jämföra.
Når Tidens Krav, lokalavisa for Kristiansund, presterer å ta med at Vålerenga drøyde tiden på slutten av kampen, smiler vi bare. KBK kom til hovedstaden med en game plan om å drøye tiden, et faktum som ikke nevnes av journalisten, da fremstår kampanalysen som det den er: Skrevet med hjertet, og er like mye verdt som en Vålerenga-blogg.
Det er ikke lenger en nyhet at det kommer få folk på fotballkamper i Oslo. I 2010 kom det riktignok 18.000 tilskuere da vi slo Aalesund 3-0, men det er sju år siden, og på de 11 første kampene den sesongen før 16. mai-kampen hadde vi fem seire, fire uavgjort og to tap. Det ble forresten sølv det året.
Poenget er at journalister elsker å finne en vinkling, det er faktisk jobben deres, og i sportsjournalistikken bruker de ofte den samme vinklingen om igjen og om igjen UTEN å stille seg selv spørsmålet: Hvorfor? Er det sånn at Arne O. Hole i Aftenposten har rett når han ofte med ironi skriver: «Nettavisen har en seks år gammel journalist på sporten». Er det ikke bare Nettavisen som kan smykke seg med det?
Dersom Vålerenga hadde hatt en bedre start på sesongen enn hva som har vært tilfelle de siste årene, ville vinklingen etter gårsdagens 1-0-seier antagelig vært: Vant på en dårlig dag. Og det er jo det som er faktum.
Eller som Aftenposten hadde i tittelen i går: Ny opptur for Vålerenga.
Ja, Vålerenga imponerte ingen, og de trillet ball frem og tilbake uten å skape farligheter. Likevel ble det faktisk en opptur i går, for igjen var tre poeng viktigere enn alt annet.
Og ja, ingen lar seg skremme av 1-0 over Kristiansund, men sjekk nivået på norsk fotball: Alle slår alle, og det er ikke nødvendigvis fordi vi er Premier League-kvalitet, men fordi nivået ikke er imponerende.
Man kan jo stille seg spørsmålet: Var norsk fotball bedre i Europa da mange gikk på kamper i eliteserien?
Eller som Kåre Ingebrigtsen sikkert sier til seg selv i dag: Er det vanskelig å spille slik vi ønsker på dette underlaget?
Ronny Deila uttaler seg klokt til NTB om få tilskuere:
– Vi er ikke gode nok, så hvorfor skal det komme så mange flere? Folk har peiling.
Og Ronny fortsatte, han så mye han ikke likte tirsdag.
– Vi ble utrygge da vi tok ledelsen. Vi begynte å slå langt, og folk gjemte seg bort. Jeg ble drit forbanna. Vi blir ikke noe topplag om vi ikke kan spille fotball, men det har vært frykt i denne gjengen over lang tid, og det tar tid å snu, sa han altså til NTB.
Vålerenga i dag
Nyt dagen. Og relater Michael Jordans kloke ord til Vålerenga: I’ve missed more than 9000 shots in my career. I’ve lost almost 300 games. 26 times, I’ve been trusted to take the game winning shot and missed. I’ve failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed.