Det burde vært sommerstille i fotball-Norge og til en viss grad er det akkurat det. Noen saker dukker dog opp og vi skal lose deg trygt gjennom dem.
Stormen rundt Zahid
Etter kampen mot Kristiansund fyra Ghayas Zahid av mot hjemmelagets spillestil. Vestlendingene gikk for lange baller og kontringer på en strøken kunstgressmatte som strengt tatt innbyr til teknisk spill. Selv om det var taktikken til Kristiansund som fikk begeret til å renne over for Zahid løfter han blikket og setter fingeren på det han mener er en generell utvikling i Eliteserien:
(…) nå har det blitt ganske normalt i Eliteserien å spille på den måten. Sånn er fotballen i Eliteserien blitt, og det ødelegger norsk fotball.
Zahid følger opp med å poengtere at en slik spillestil ikke er utviklende for fotballspillere. Dagboka trekker slutningen at Zahid da mener Eliteserien ikke vil utvikle spillere som er attraktive for utenlandske klubber. Da får vi heller ikke spillere på høyere nivåer enn Eliteserien og landslaget vil lide.
Zhids analyse legger til rette for en god og konstruktiv diskusjon om fotballens utvikling her på berget. Heldigvis har VG tatt en runde med noen eksperter på området for å høre deres synspunkt.
Vår tidligere helt, Lars Tjærnås mener det er latterlig å mene noe om andre lags spillestil fordi fotball ikke har noen fasit. Asbjørn Myhre fra Eurosport er enig med Tjærnås og mener det dummeste han hører er spillere og trener som klager på andre lags spillestil. Mjøndalens sagnomsuste trener, Vegard Hansen synes Zahid burde vise respekt siden Kristiansund er en liten klubb. Og til sist har vi Jesper Mathiesen fra TV2 som antar at Christian Michelsen ville spilt annerledes fotball med større budsjett.
Ingen av fotballens eksperter er med andre ord interessert i å diskutere fotballens utvikling i Norge og hvordan Eliteserien er satt sammen. Dette til tross for at dette er diskusjonen Zahid inviterer til og dette er feltet de er eksperter på. I stedet diskuterer fotballekspertene Zahid sine evner til å kommuniserer, som om fotballekspertene brått var blitt filologer.
Det er veldig synd.
Både Lars Tjærnås og Asbjørn Myhre bruker lettvinte hersketeknikker for å kneble diskusjonen. Argumentet er at det er latterlig og dumt av noen på et lag å generalisere en problemstilling ut i fra konkret empiri. I andre miljøer kalles det for forskning når en bruker empiri for å generalisere, det som mangler fra Zahid er teori som underbygger påstanden om at fotball med langpasninger og kontringer ikke utvikler fotballspillere på en god måte. Denne teorien, eller teori som viser at Zahid sin forståelse er feil, kunne jo fotballekspertene kommet med.
Vegard Hansen og Jesper Mathiesen bruker det velkjente «det er en liten klubb med små resurser». Dersom Zahid har rett i sin påstand om at spillestilen Kristiansund representerer er stadig mer utbredt i Eliteserien, vil det da si at Eliteserien i stor grad består av små klubber med lite ressurser? Det vil i så fall være dumt og reiser det naturlige spørsmålet om 16 lag i Eliteserien er for mange. Kanskje færre lag vil gi fler større klubber med mer ressurser? Kan det være positivt for fotballens utvikling i Norge? Denne diskusjonen er alltid interessant, i stedet velger fotballekspertene å dra billige poeng ved å forsvare «den svake part».
Et annet spørsmål er hvorfor små klubber med få resurser ikke knytter til seg tekniske spillere.
Denne dagboka registrerer at fotballeksperter generelt ikke er interessert i å diskutere fotballfaglige spørsmål, organisering av norsk fotball eller hvordan vi i Norge kan utvikle spillere som er attraktive for større ligaer. I stedet søker fotballekspertene å kneble en potensiell interessant diskusjon med simple retoriske grep.
Sjøl er denne skribenten lykkelig over at Zahid tar tak i en konkret observasjon og forsøker å generalisere denne. At hverken fotballeksperter eller journalister har evner til å ta tak i dette og drive diskusjonen fremover er direkte skadelig for norsk fotball. At ekspertene forsøker å kneble Zahid viser vel og at de føler seg truet i møte med uttalelser som strengt tatt er ganske reflekterte og vi skal være glade for at vi har spillere som tør være meningsbærere på en konkret måte fremfor å bedrive generell sutring.
Måten Zahid har blitt møtt på her drar oss naturlig over til neste tema, fotballspillere og psykisk helse.
43,3 av fotballspillere sliter psykisk
Det er VG som videreformidler tallene fra en undersøkelse blant fotballspillere utført av FIFpros. VG på trykk tankene til Jonatan Tollås Nation og Magnus Lekven om temaet. Vålerengaspillerne fremstår som reflekterte om temaet. Nation mener konsekvensen av å gjøre det dårlig eller feil som fotballspiller bedømmes av mange:
– Gjør du en feil, vet du at du havner i gapestokken. Det skjer hele tiden at man blir hengt ut i sosiale medier. Alle slike faktorer spiller inn. Det er slik mekanismen i idrettslivet fungerer. Men det er et valg man har tatt. Man har valgt å gå for drømmen sin. Som ung vet man gjerne ikke helt hva det kan innebære i ytterste konsekvens. Når man står midt i det, føler man kanskje på et press man ikke klarer å takle.
Han følger opp med:
Profesjonell fotball bærer med seg mye ansvar og mye press. Med presset kommer sikkert en del angst også. Jeg håper at de som sliter tør å være åpne om det og søker hjelp. Hvis man går rundt og føler på angst og depresjoner, er det klart at det vil gå utover prestasjonene også.
Zahid gjorde en feil i enkelte fotballeksperters øyne etter kampen mot Kristiansund da han reiste spørsmål om hva slags fotball som utvikler fotballspillere. Ekspertene svarte med gapestokk og uthengning i sosiale medier.
Vi supportere har også et ansvar her. Noen har valgt en form i sin supportertilværelse der det konkurreres i å være mest mulig atal mot egne spillere. Enten de skriker «du er ræva» mot eget lags spillere fra tribunen eller lirer av seg all verdens drit på nett. Hetsing av spillere får motstanderen stå for, hos sine egne supportere skal spillerne møte støtte. Ikke uforbeholdent, men kritikken som eventuelt rettes må være saklig og den må være begrunna.
Konsekvensen av spillere som ikke har det greit har vi dessverre sett før. Fotballetrener og sønn av Nils Arne Eggen, Knut Torbjørn Eggen, og Stabæks Tor-Marius Gromstad synes livet var for tungt å leve i 2012 og valgte å avslutte det. Denne Dagboka er glade for at psykisk helse settes på agendaen i fotballen. Og vi er glade for at det er fotballspillere, også i Vålerenga, som erkjenner at problemene eksisterer og ønsker å være gode kollegaer ved å se lagkameratene sine.
Fotball-EM
Vi tøysa litt med dere i ingressen da vi skrev at det burde være stille i fotball-Norge. Det burde det jo ikke for vi spiller EM i Nederland i disse dager. Damene gikk på en skrell i åpningskampen mot vertsnasjonen men i morgen venter ny kamp mot Belgia.
Mellom disse kampene har Mats Møller Dæhli tatt et oppgjør med kvinnesynet i fotballen. På Instagram skriver Dæhli blant annet:
(…)i den fotballkulturen jeg var en del av var kvinner og fotball en vits. Det ble bare latterliggjort. Det var en ekkel generell holdning til hva kvinner skulle være og skulle gjøre, som var totalt dominerende. Jeg vet ikke om de tenkte over det selv, sannsynligvis ikke.
I diskusjonen om Vålerengas «egentlige» åpningskamp på Valle har vi sett de samme holdningene Dæhli beskriver. Kvinnenes kamp på lørdag, dagen før herrenes kamp, er forsøkt latterliggjort og usynliggjort som den faktiske åpningskampen på Vålerengas nye stadion.
Dæhli følger på med:
Ja, jeg tror vi har kommet lenger i Norge, men hvis alle ser seg selv i speilet, så tror jeg mange av oss vil finne ut at de kan bedre.
Det er oss det, Vålerenga, han skriver om. Vi kan bedre. Vi kan støtte damene våre hundre prosent. Det gjelder både Vålerenga som organisasjon på alle plan og det gjelder oss som supportere. Det er klart vi kan bedre, vi er fuckings Vålerenga!
Dæhli har faktisk utviklet forakt for alle som
(…) ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt i kommentarfeltene nærmest for moro skyld.
Denne Dagboka deler Dæhlis forakt.
Vålerenga i dag
Vi sitter på en rolig, avkjølt bohemsk fotballpub, mens vi diskuterer