Hva handler egentlig fotballkamper om? Bildet illustrerer ganske tydelig at det viktigste er å vinne.
Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Simen Juklerød – Christian Grindheim (Herman Stengel fra 76.), Magnus Lekven – Daniel Fredheim Holm (Henrik Kjelsrud Johansen fra 46.), Ghayas Zahid, Bård Finne (Aron Dønnum fra 63.) – Chidera Ejuke.
Arne Scheie og mange andre har sagt det mange ganger: Det deles ikke ut stilkarakterer i fotball. Ronny Deila sa til VG før kampen mot Lillestrøm i juni:
– Det er ett lag som forsvarer seg, spiller i lengderetningen og som håper at det skjer noe på andreballen. Så er det ett lag som prøver å spille, presse høyt og styre kampen med ball. Det er to forskjellige retninger, sa han til VG.
Også i juni tok LSK ledelsen før det var gått et kvarter, men på Ullevaal snudde vi kampen og vant 3-1. I går ble det 1-2-tap, og da er det plutselig ikke så moro å snakke om spillestil lenger.
Alle kan se at Ronny Deila sliter med eksakt samme problem som forgjenger Kjetil Rekdal: Vi triller ball, skaper noen muligheter/halvsjanser og makter ikke å avgjøre jevne kamper. Så kommer gjerne en periode hvor vi ser veldig gode ut og plukker poeng, før det igjen blir balltrilling mot et lag som ligger og forsvarer seg.
Ifølge VG hadde vi ballen 64 prosent av tida på Åråsen. På Ullevaal i juni hadde vi ballen 57 prosent. Da vi møtte Kristiansund i juli (Zahids utspill om deres spillestil) eide vi ballen 66 prosent av tida.
Vålerenga har lenge hatt en ambisiøs spillestil – uten å lykkes. Vi har også lenge fått høre at vi må være tålmodige – og det klarer noen av oss, andre ikke. Nå skriver Dagbladet at det er krise for Ronny Deila (det kan vi slå fast 100 prosent sikkert at det ikke er). Men Dagbladet har rett i noe annet de skriver:
Mot et LSK som kriget, løp og kjempet var de spillemessig best. Problemet er at de ikke har nok variasjon til å score mål i åpent spill. Sist de gjorde det var da Ghayas Zahids utliknet til 1-1 borte mot Kristiansund 17. juli, og siden det har de scoret ett mål, mot bunnlaget i OBOS-ligaen i cupens fjerde runde, på en corner.
Ronny Deila siteres på at Vålerenga må trene og trene for bli bedre. Han har selvsagt ingen enkel oppskrift for å løse utfordringen vi står overfor, men han vil helt sikkert få den tiden han trenger.
Dagsavisen så på Eurosports sending etter kampen, og skriver: Igjen fikk Vålerenga et baklengsmål tidlig og måtte jage egne scoringer.
– Nå har dette skjedd i to år og vi har fokusert mye på det. Vi må finne ut av det. Vi har uflaks i forhold til sjanser vi skaper, men det er heller ikke tilfeldig at vi taper. Vi slipper inn et drittmål fordi vi ikke er aggressive nok. Dette har noe med typene å gjøre. Vi har for mange stille typer. Men dette er mitt ansvar, sier Ronny Deila.
– Nå begynner det å bli kritisk. Det holder ikke å spille passe bra og være ganske gode, VIF-spillerne taper de avgjørende duellene. Det mangler et killerinstinkt i hele klubben, sa tidligere VIF-trener Kjetil Rekdal som Eurosport-kommentator fra Åråsen.
– At Vålerenga ligger på en 12. plass nærmer seg fiasko for den nysatsingen som skjer på Valle nå, sier Kjeti Rekdal.
Når mediene skriver om krise, leter de gjerne etter vinklinger som skal bekrefte at det er krise i klubben. Derfor er det nå ekstra viktig at klubben står samla og jobber knallhardt videre selv om Rosenborg (cup), Sarpsborg og Rosenborg igjen er de neste motstanderne. Det lukter null poeng og cupexit.
Men det lukter også tidenes åpningshelg på Valle om noen uker, og innsats kan gjøre underverker. Og tross alt er det ingen umiddelbar nedrykksfare. Det er først da vi kan snakke om krise.
Nå er det bare ikke bra nok. Vi forventer mer av Vålerenga – både tæl og vilje, og at vi klarer å utnytte at vi har ballen så mye mer enn motstanderne. For øyeblikket ser det ut som for mange av våre spillere er ute av form.