Det er ikke lett å være fysio for Vålerenga Hockey om dagen. Stallen er tynn og det er mange på skadelisten. De spillerne som ikke er på den lista blir pressa til å spille mye mer enn de ellers ville ha gjort. Nå blør klubben fader meg A-lagspillere også.
Skader
«Speller’ru håkki mår’ru regne med å skade dæ», sier folk. «Joa…man må det på ett eller annet tidspunkt, men det må da vær’ra måte på», sier vi. Hvis vi gjør en grovsortering av stallen så er følgende spillere ute med skade eller er usikre i skrivende stund (om vi har observert riktig):
Martin Laumann Ylven
Vegard Aspehaug
Jørgen Moflag
Andreas Stene
Brede Frettem Csizsar
Marcus Ekberg
Andreas Øksnes
Anders Braavold
Dette er en lang liste når du i utgangspunktet har en tynn stall. Og den er ekstra lang med tanke på at det vel kun er Ylven og Aspehaug som har blitt skada under kamp.
Hvorfor er det sånn at de fleste av spillerne våre, som nå er ute med skade, ikke har skada seg i en kampsituasjon?
Det finnes vel knapt en trenerduo som har mer kompetanse og erfaring enn duoen Roy Einar og Kjell Espen. Det er lite sannsynlig at de presser gutta over limit’n under en landslagspause slik at spillerne setter seg selv og andre i fare på trening.
Hva står vi igjen med da? Enten at det er uflaks eller at det skyldes andre forhold. Forhold slik som treningsfasilitetene.
Livsfarlig isflate i Ungdomshallen?
Det vi vet om treningsfasilitetene til Vålerenga er at kapasiteten i Ungdomshallen er sprengt samtidig som den midlertidige hallen er en dårlig spøk. Midlertidig hall er umulig å bruke. Den mangler elementære ting som innbytterbenker, måltavle, godkjent plexiglass, nett i rundvantene utvisningsbokser og sekreteriat. I tillegg er den ikke lagt til rette for kjelkehockey, så de kan ikke trene der og isflaten er altfor liten slik at f.eks. kunstløperne får problemer med innlærte manøvrere uten å treffe vantet.
Som en konsekvens blir et helt enormt treningstrykk på Ungdomshallen. I tillegg til nesten 200 kamper der i vinter skal det arrangeres treninger for elite, U-20, bredde, kjelke, kunstløp, gym for nærliggende skoler og frigåing.
Ikke alle har de samme behovene og eller den samme typen bruk av hallen. Problemet er at alle blir klemt inn i en hall fra morgen til kveld og det er vanskelig å rehabilitere isen når man så vidt rekker og skrape og vanne mellom øktene. Hockey har sitt bruk, kjelke sitt og kunstløperskene har sitt. Spesielt ispiggene til kjelkehockey og piggene i bladet på kunstløpsskøytene kan skape dype arr i isen. Men det kan jo også voksne mannfolk på 100 kg klare. Poenget er at man rekker knapt å kaste på ei bøtte med vann og koste litt snø mellom øktene, og disse arrene blir ikke borte av litt skraping og vanning.
Det som er verdt å merke seg at VPN selvfølgelig ikke mener brukerne av isflatene av Jordal har skyld i dette her, og vi ønsker heller ikke å sette noen opp mot hverandre. Alle brukerne står i denne situasjonen sammen. Hockeyeliten, bredden, unga, kjelke og kunstløperne er alle brukere som skal få lov til å holde på med idretten sin. VPN tror at alle parter her føler litt på hvor hinsides dårlig de midlertidige treningsfasilitetene er. Problemet er at kapasiteten i ungdomshallen er sprengt og at den midlertidige hallen er bortimot ubrukelig. Hockeyeliten, bredden, unga, kjelke og kunstløperne bedriver kort og godt idrett under uverdige og kritikkverdige forhold. Ansvaret for dette, kjære leser, det kan vi plassere hos Raymond, Frode og Rina Mariann.
Arr i isen er ikke noe som potensielt kan skape skader – DET SKAPER SKADER! Det står faktisk for en ikke ubetydelig del av av alle leddbåndskader i knær og ankler.
Bare tenk deg et scenario der fører puck i stor hastighet og må tverrvende for å bli kvitt en irriterende back. I det du setter jernet i isen, trøkker til med låra og vrir deg rundt så sitter den ene skøyteggen seg fast i isen. Et sted så er det et svakt punkt og der gir kroppen etter. Det viser seg å være kneleddet og du kjenner at hele lårbenet kommer etter samtidig som leggen står igjen. Du kjenner at alt slipper og at knoklene i kneet gnisser mot hverandre i det lårbenet vris til en ny posisjon. Så kommer smerten. Undersøkelser senere viser at de blir mange måneder med opptrening og pause fra hockey’n. Kanskje mister du plassen på landslaget, en mulighet til å vise deg frem og signere med en utenlandsk klubb eller så er du kanskje i siste kontraktsår og får ikke vist deg frem for Roy og Espen. Flott!
Det betyr også usikkerhet rundt egen karriere og fremtid, I tillegg blir kompisene på laget skadelidende. De mangler en mann. Stallen er tynn og det blir tyngre å spille mange tette og jevne kamper.
Det kan være en bitter pille å svelge å vite at dette skjer fordi Raymond, Frode og Rina Mariann prioriterte å booke hallen til randen fremfor å gi alle brukerne akseptable treningsfasiliteter, og dermed arbeidsforhold, i byggeperioden.
Det er greit at man ikke kan forvente seg optimale forhold på en midlertidig isflate, men man skal jaggu meg ikke forvente at godt trente toppidrettsutøvere risikerer fremtiden sin ved en helt vanlig treningsøkt heller.
The Winter (og influensasesongen) is coming
Det virker ikke som om det bare er skader Vålerenga sliter med. Alle som var på Supportertreffet på Vertshuset forrige torsdag så at Ylven var snørrete og at han sa han kroppen ikke var og hadde vært 100%. Det er lett å anta at han har vært småsjuk ganske lenge.
Det ble heller ikke fortalt at Ask var skadet i perioden han var ute, slik Shampo avklarte med Stene og Brede da han ble intervjuet av TV2 før kampen mot Dragons. Ask var bare ute. Var han også bare sjuk?
Vi vet klubber ikke ønsker å snakke så veldig mye egen skadesituasjon. En ting er at man ønsker fokus på prestasjoner fremfor folk som ikke kan bidra, men man ønsker heller ikke å øvsløre hvor lenge man eventuelt stiller med redusert mannskap. Det er bedre å la motstander spekulere i dette enn å spille med åpne kort
Videoen vi publiserte for en stund siden viser at det er slengt på noen matter på utsiden av Ungdomshallen der elitegarderoben er. Husker jeg rett fra tiden min som aktiv så er det bare vanlige lecablokkvegger mellom garderobene på Jordal. River man noen av dem så vil man sitte igjen med en tynn uisolert innervegg som yttervegg. Er det slik at garderoben(e) er kalde og trekkfulle skal det ikke mye fantasi til for å se for seg at brukerne denne vinteren i større grad er sykdomsutsatt enn tidligere.
Kan man være bekjent av dette?
Hvis dette stemmer så er det lite som tyder på at arbeidsforholdene vil bli bedre utover i denne sesongen eller i neste ettersom man, slik det ser ut nå, er stuck med en midlertidig isflate som er ubrukelig og en ungdomshall hvor man for lengst har sprengt kapasiteten.
Hvis dette stemmer – er dette noe som kommunen med Raymond, Frode og Rina Mariann i spissen kan være bekjent av? Og hva sier denne løsninga om det «planleggingsarbeidet» som har vært gjort i forkant?