Ranheim kom til Oslo for å få ett poeng, og det klarte de. Vålerenga fortsetter å slite. 5.037solgte billetter er for øvrig ny bunnrekord på Intility.
Vålerenga – Ranheim 1-1 (0-0). 1-0 Bård Finne (61). 1-1 Vegard Erlien (86). Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Christian Borchgrevink, Johan Lædre Bjørdal, Pierre Kanstrup, Ivan Näsberg (Sam Adekugbe fra 76.) – Mohammed Abu, Magnus Lekven – Deyver Vega, Aron Dønnum, Bård Finne (Mohammed Fellah fra 77.) – Mayron George (Matthías Vilhjálmsson fra 60.).
[poll id=»220″]
To lag uten selvtillit gikk til pause, skrev vi. Vålerenga var nærmest, men 0-0 var vel et ganske greit og rettferdig resultat. Det kunne virke som om begge lag var fornøyd med uavgjort selv om det absolutt ikke er sant. Ranheim – som nå er under streken – valgte å drøye tiden på slutten for å få med seg ett poeng.
Veldig mye bedre ble det ikke i andre omgang, men Vålerenga tok ledelsen og hadde i perioder bedre trøkk mot trønderne. Men det var gjennomgående for tamt og dødt. Supportertribunen leverte gjennom hele kampen, men ellers er Vålerenga fortsatt i en gigantisk blindsone.
Bård Finne ble spilt alene gjennom av Aron Dønnum i det 61. minutt. Det var vakkert, og akkurat da var det neppe mange som trodde at Ranheim skulle klare å skape noe i denne kampen. Og det gjorde de vel egentlig ikke heller, men på merkelig vis klarte de å utligne i det 86. minuttet. En innbytter som kom innpå to minutter tidligere utlignet med sitt første spark på ballen, og det var en ball som traff han i kneet og gikk inn.
Etter 1-0 var vi faktisk i støtet og hadde flere gode muligheter til å øke ledelsen. Det var derfor utrolig kjipt å se Ranheim stjele med seg ett poeng. Det eneste positive her er at Ranheim bare fikk med seg ett poeng og dermed ikke spiste seg innpå oss. Tap hadde vært krise, uavgjort er faktisk til å leve med med tanke på å unngå nedrykk. Nå er vi ikke nærmere direkte nedrykk – det er altså eneste trøst i dag, og da skjønner du hvor fucka Vålerenga er.
Muligens klarer Ronny å bygge videre på noe halvbra spill i andre omgang, men først og fremst var dette en kamp som viste hvor ille vi er spillemessig. Ingen gule kort i kampen, for lite fandenivoldsk og absolutt for mange pasninger rett utover sidelinja – upressa.
14. april i år mot Tromsø var det 5.719 tilskuere. I dag 5.037, og altså ny bunnrekord. Det er til å bli i dårlig humør.
Du verden som Vålerenga-livet har forandret seg etter 5-1-seieren mot Ranheim i Trondheim. Dette laget er rett og slett ikke gode nok til å spille i eliteserien, likevel klarer de – uten å legge trøkk på oss – å utligne til 1-1. Det er kjipt og trist.
Vålerengas beste i dag: Aron Dønnum, Christian Borchgrevink og Johan Lædre Bjørdal.
Jesper Mathisen og norsk presse vil nå skrive videre om Vålerenga-krisen. For denne kampreferenten handler det utelukkende om ikke å rykke ned, og sett i det perspektivet er vi fortsatt relativt trygge med 28 poeng.
Men sesongen er en uendelig skuffelse. Alt som har skjedd fra og med Lillestrøm hjemme (med et lite unntak mot Bodø/Glimt hjemme) er for dårlig. men vi overlever, og livet som fotballsupporter fortsetter.
Det kunne vært verre. Vi kunne vært Lyn, eller Sarpsborg, eller Ranheim – som drøyer tiden når de ligger på direkte nedrykk.
Neste hjemmekamp er 19. oktober mot Stabæk. Innen den tid skal vi til Skien og Odd.