VPN har intervjuet sportslig leder Jørgen Ingebrigtsen. Han er tydelig på at Vålerengas akademi hvert eneste år skal utvikle tre spillere til A-laget, men også tre spillere til OBOS-ligaen eller lag i 2. divisjon i Oslo-fotballen.
I dette intervjuet snakker Harstad-mannen inngående om talentutvikling og scouting i Vålerenga.
– Vi skal bidra til Oslo-fotballen. Vi er veldig stolte av å utvikle spillere som er gode nok til å bli tatt opp i A-stallen, og det har vi som mål å klare med tre spillere hvert år. I tillegg skal vi hvert år utvikle tre spillere som kan gå videre til Obos-ligaen eller til Oslo-klubber i 2. divisjon.
– Klubbutvikla spillere skal stå for 30 prosent av spilletida på A-laget, og 35 prosent av A-laget skal være klubbutvikla spillere. Dette måler vi oss selv på hele tiden, sier han.
Strategi- og sportsplan
Klubben utarbeidet ny strategi- og sportsplan i 2017. Den ble evaluert i 2018 og videreført for perioden 2019-2021. Planene er klubbens overordna styringsdokument, og beskriver klubbens visjon, verdier, hovedmål og strategier. Her står det blant annet:
Vålerenga skal være en av de ledende klubbene i Skandinavia for klubbutviklede spillere og strekke seg etter å produsere flest spillere til toppfotballen internasjonalt.
• Vi skal utvikle 3 spillere hvert år som er gode nok til å bli tatt opp i A-stallen (kat. A).
• En av de 3 skal innen 3 år – konkurrere om fast plass på laget hver uke (Kat. B).
• Vi skal ha aldersbestemte landslagsspillere på alle trinn fra G15.
Sammen for Oslo-fotballen
Gjennom et godt samarbeid skal Vålerenga løfte Oslo-fotballen slik at vi sammen kan lage flere potensielle toppspillere i regionen.
• Produsere 3 spillere hvert år fra utviklingsavdelingen som kan gå videre til Obos-ligaen eller til Oslo-klubber i Postnord-ligaen.
Jørgen fortsetter:
– Ronny skal kun tenke på å vinne kamper, han står helt fritt i sine valg. Han skal velge det laget han vil, så er det opp til U-avdelinga å produsere gode nok spillere til at de kan bli tatt opp i A-stallen. Så er jo selvsagt Ronny en del av bildet for å utvikle spillere slik at de blir gode nok.
– Mange sier til meg: Lars Olden Larsen er en trist historie for Vålerenga. (Han kom fra Årvoll til Vålerenga i 2015, spilte hos oss til og med 2017, og gikk til Kåffa i 2018 og har i 2019 scora 10 seriemål for Kåffa, red. anm.). Nei, tvert i mot, sier jeg. Lars var ikke god nok da han var her til å bli tatt opp i A-stallen, men det er jo en kjempehistorie at han traff på riktig klubb da han gikk videre.
Vi spør om 23-åringen Niklas Castro, kåret til årets spiller i OBOS-ligaen for Aalesund i år. I 2016 spilte han 13 kamper for vårt A-lag og scoret en gang – borte mot Løten. I 2017 spilte han for Kongsvinger i OBOS, men også fire kamper for KIL i 4. divisjon.
– Niklas Castro (23), det er kjempebra og skikkelig kult at han har kommet på det chilenske landslaget. Dritbra. Han hadde ikke kommet dit hvis han hadde vært her, for på det tidspunktet var han ikke god nok til å spille på Vålerengas A-lag, men han var god nok til å spille hver uke for Kongsvinger. Det kan godt hende at han er god nok for Vålerenga nå. Målet er uansett å bidra med å utvikle spillere også til Oslo-fotballen, sier Jørgen.
– Skeid hadde i høst fem tidligere Vålerenga-spillere i A-stallen, pluss at vi har lånt ut Oskar Opsahl og Peter Michael til dem. Kåffa og Grorud har også tidligere Vålerenga-spillere i A-stallen sin, og de er alle suksesshistorier for oss, for vi skal utvikle fotballspillere. Vi skal være blant de ledende i Norge til å utvikle fotballspillere, og akkurat nå er vi bedømt av NTF og Akademiklassifiseringen til å være best.
– Men mange ser på A-laget til Vålerenga og mener at ikke nok spillere blir utviklet?
– I år har vi med fem egne akademispillere som har spilt i A-laget, og hvor 3 av disse har fått sine definitive gjennombrudd (Klaesson, Borchgrevink og Dønnum). Neste år må tre nye spillere bli tatt opp i A-stallen. Det finnes bare et lag i denne klubben med resultatkrav, og det er A-laget. I tillegg skal klubbens egenutviklede spillere spille 30 prosent av spilletiden på A-laget. I 2018 var det 28 prosent og akkurat nå ligger vi på 32 prosent.
– Hvor god er klubbene i Norge til å bruke klubbutvikla spillere? Her har Norsk Toppfotball satt sine kriterier på å måle klubbene på dette området, og det er en formel som regner det ut ved å se på bruk av spillere på U-landslag, A-landslag, A-lag og utlån til OBOS og eliteserie. Siden oktober 2016 er vi den klubben som er femte best på det. Beregningen tar for seg de 36 siste hele månedene på spillere mellom 12 og 21 år. Felix teller faktisk ikke for oss ennå (kom januar 2017), men Herman som spiller i Drammen er fortsatt inne og gir oss poeng. Castro ligger her også for oss.
– Det er bestemt at 6 til 9 spillere i A-stallen til enhver tid skal være Oslo-gutter, eller fra Stor-Oslo, som er det begrepet som brukes. Det er 24 spillere i A-stallen, 21 utespillere + 3 keepere. Med Stor-Oslo menes alt fra Lillehammer til Moss til Asker.
– Det er usannsynlig å havne med 11 Stor-Oslo spillere på banen, derfor er Norden vårt sekundær-rekrutteringsområde. Alle rekrutteringer i 2019 – minus en og veldig mange av de i 2018 – baserer seg på speiding i Norden i tidsrommet 2017 til 2019. 16 spillere fra Stor-Oslo har proffkontrakt i Vålerenga i dag, selv om dette tallet er litt flytende i forhold til hvem som er på utlån hvor, sier han.
Riktig spiller, riktig tid og riktig pris
Hvordan kan du forklare at Moses Mawa gikk fra Kåffa til Godset, og ikke til Oslo?
– Moses passa ikke inn i kriteriene våre. Det var riktig spiller og riktig pris, men ikke riktig tid. Vår dialog med Kåffa var helt utmerket. Men vi har Peter Michael, som har vært skadet og denne høsten har vært på rehabilitering i Skeid. I tillegg vil et eventuelt kjøp av Moses stenge veien for Sander Werni. Skal vi da gå for Moses? Vi har altså en annen spiller i nesten samme alder, og vi har Sander like bak. Vi kan ikke sitte her med doble lønnsforpliktelser, og valgte da å gå for et lån mens vi ventet på at Peter skulle bli skadefri.
– Jeg skal være den første til å innrømme at Mayron ikke har slått til, det er helt fair. Jeg rekker opp hånda på den. Men han reiser kanskje fra klubben i desember, og når Peter er tilbake i januar er plassen ledig for han. Hvis vi skal få fram spillere som Chiddy Ejuke, så må spillere få spilletid i kanskje to og et halvt år, de må opp i 60 kamper, og så kan de bli solgt hvis de blir gode nok.
– Hvis vi som klubb skal få fram spillere, kan jeg ikke hente inn to nye 10-ere til vinteren. Vi må prøve å få noe ut av de vi har mens vi venter på disse.
– Riktig spiller, riktig tid og riktig pris. Det er hva det handler om. Hvilke spillere har vi i samme posisjon som vi tror på, og hva vil det koste. Dessuten, noen ganger havner vi i en situasjon hvor et talent krever dobbelt så mye i lønn som et annet talent for å bli, og da må vi ta et valg, sier Jørgen.
Speidesystemet
Tiltakene som er gjort etter at dette ble bestemt, er blant annet å systematisere spillerlogistikken. Det har nemlig ikke vært et speidernettverk i Vålerenga tidligere, derfor har Jørgen og kompani ønsket å systematisere det. Det var da Lars Tjernås ble ansatt som sjefsspeider.
– Det hele begynte med at jeg reiste til Manchester, vi har ganske tette personlige relasjoner med folk i Manchester City-systemet, og det har vi hatt i flere år, spesielt i City sin utlånsavdeling. Dette stammer fra tiden i Strømsgodset, men heller ikke der var det et formalisert samarbeid. Det bygger på at man blir kjent med folk og kjenner dem.
– Så jeg reiste dit og var gjennom hele utlånsapparatet og scouting U og A i tre-fire dager, og fikk innspill på hvordan dette kan bli effektivt. De var veldig klare på at du må skaffe deg kvantitet i observasjonene for å kunne komme til kvalitet. En ting er å ansette Lars som sjefsspeider, men du må også skaffe en gruppe av folk som gir Lars og deg selv kvantitet i observasjonene.
– Sjefsspeideren er nødt til å være en hovedtreneren stoler på, og som forstår fotball noenlunde likt som han. Men det er også bra med en som har erfaring og kjenner andre typer fotball fordi dette er et langsiktig arbeid og ikke bare «Ronnys mann». Da vi ansatte Lars ble det vår oppgave å sette sammen en scouting-gruppe. Styret bestemte i strategidokumentet at vi skal jobbe med nordiske spillere, altså Stor-Oslo er kjerneområdet, i tillegg skulle man se etter spillere i Norden utafor Stor-Oslo.
– Vi lagde da to scouting-grupper: En gruppe som vi kalte for Oslo-gjengen, som er 8 stykker som opererer i Stor-Oslo. Og en gruppe for Norden. I år har vi for eksempel observasjoner fra Frigg sin 2006-årgang til alle kamper i 2. divisjon. Oslo-gjengen følger da gutter 13-fotball og oppover i Oslo-området.
– Per i dag så har vi passert 3000 rapporter fra de siste to årene på forskjellige spillere fra scoutinggruppene. Dette er ikke rapporter på spillere som vi nødvendigvis skal kjøpe i neste overgangsvindu, men når en scout ser spillere så skal det rapporteres. På den måten skaper vi kvantitet i observasjonene, som Lars og eventuelt jeg kan gå inn og kvalitetssikre senere. 55 prosent av disse rapportene er antagelig fra Stor-Oslo, og det kan være at en spiller er sett bare 1 gang og en annen spiller er sett 8 ganger. Vi ønsker å ha muligheten til, når noen for eksempel sier om ett års tid, «han spissen på Askers 03-lag, han bør du se». Da kan jeg sjekke det ut og vite at vi faktisk har sett han 10-12 ganger. Og da vet vi forhåpentligvis litt om hva slags type spiller dette egentlig er.
[poll id=»240″]
Så spør VPN om penger, og vi får dette svaret:
– Lars har en fastlønn, i tillegg har vi en pott med penger som både skal dekke at Lars for eksempel skal være en uke i Danmark og se mange kamper, men også til disse 8 personene i Stor-Oslo og den gjengen som følger spillere i Norden. Han som har ansvar for Allsvenskan, han ser alle allsvenske kamper hver uke med ball in play, som det heter. Da tar det 59 minutter å se en kamp. Han jobber da 8 timer for oss hver uke og ser hele ligaen. Vi har totalt en i Island, to i Sverige, to i Danmark, en i Finland og i tillegg har vi folk som følger eliteserien og OBOS-ligaen.
– Disse gutta, som ser kamper i de andre landene, får 10.000 kroner i halvåret. Det er en veldig dårlig timepris, men dette er gutter som er opptatt av fotball og som ser mye fotball fra før, men har sagt at de synes dette er spennende og at de har lyst til å bidra mot at de får komme hit på møter, være med i nettverket og synes det er spennende. Så leverer de inn rapporter.
Hvordan har dere egentlig funnet denne speidergjengen?
– Det er grovt sett to måter å finne folk på. Veldig mange henvendte seg til oss da vi sa vi skulle bygge scouter-nettverk. Han som scouter for oss i Sverige hadde scouta for svenske klubber tidligere, så han hadde CV osv. Vi tok han hit og hadde han med på noen møter og Lars la frem det han hadde å si, og vi ble enige om at han passet fint inn.
– Han som ser eliteserien for oss har vært i U-avdelingen her i mange år, har vært her i ulike trenerteam som hjelpetrener og har sagt at dette er kult dersom jeg får være med på noen møter på Intility og snakke om spillere. Det virker spennende hvis dere har bruk for meg.
– Så er det de åtte i Oslo, mange av dem har en form for relasjon til klubben. En var i trenerkorpset i akademiet her tidligere, men hadde ikke anledning til å fortsette på grunn av jobben. Han var en flink fagmann, så vi spurte om han var interessert i å se noen kamper i uka. De får 200 kroner per kamp. Noen ser 8-10 kamper på en helg, andre har sett 8-10 kamper siden sommerferien. Vi har folk på alle 2. divisjonskampene i Oslo.
– Nedover i aldersklassene er kanskje våre beste scouter våre egne trenere for G16, G14 og G12, i tillegg til han som er samarbeidsansvarlig som er ute i våre 19 samarbeidsklubber og har tiltak osv. Den gruppa med folk som ser Oslo-fotballen er sånn sette egentlig mye større enn de åtte som utgjør scoutinggruppa.
Hvor ofte får dere egentlig tilbud om spillere fra agenter og andre?
– Hehe. Hver dag hele året. Jeg måtte jo få meg WhatsApp for et par år siden, se her (Jørgen viser VPN meldinger fra diverse folk), her er fra en italiensk agent, svensk, dansk, masse afrikanske agenter, det bare… hehe, hva skal jeg si.
Leser du alt sammen?
– Nei, jeg leser ikke alt. Alle på huset får mange eposter. Vi kan ikke bruke tid og energi på det, men nordiske leser jeg og prøver å svare, for det kan være viktig å ha en god relasjon til en del folk i Norden. Da jeg var en helg i Danmark og Sverige, møtte jeg også noen agenter for å pleie relasjonen. Det er en fordel å kjenne folk den dagen jeg er opptatt av den eller den spilleren, så er det lettere å ringe. Spør du kona mi vil hun si at dette tar alt for mye av min tid!
Hvor ofte dukker en totalt ukjent spiller opp og er en suksess?
– Det kommer aldri en Per eller Pål ut av det blå, det er bare en myte at sånne ting skjer. Med dagens teknologi, og alle kamper på nettet, finnes veldig mange som har enormt god oversikt, så jeg kan i alle fall ikke komme på at spillere har dukket opp fra ingenting.
Hvis en som leser dette mener å ha sett et bra talent og vil tipse deg. Hva gjør du med tipset?
– Jeg hadde nok sjekka navnet, og er det noen andre som allerede har gitt spilleren en vurdering, kan det være interessant, og hvis det ikke finnes noe på han skjer nok ingen ting, sier Jørgen Ingebrigtsen.