Amor Layouni er sinna på seg selv, Borchgrevink syns ikke noe om gårsdagens motstander og mediene er mest opptatt av bling. Så har hockeyen gjort noe greier også.
Gårsdagens uavgjort var av det litt sure slaget. Du veit det er noe som er i endring når du føler deg litt rana etter et møte med Rosenborg. Mediene, det vil si VG, er mest opptatt av hvordan Amor Layouni reagerte etter at han ble bytta ut. Fyren ble rasende – men bare på seg selv.
Til VG sier kantspilleren:
– Jeg var bare skuffet over min egen prestasjon. Jeg var forbannet på meg selv. Det var ikke noe mer. Jeg kom ikke hit for å leke; jeg kom hit for å vinne. Jeg gjør en dårlig kamp, så selvfølgelig er jeg forbannet på meg selv, sier Layouni på telefon til VG etter å ha forlatt Intility Arena sent søndag kveld.
Og de klarer selvsagt ikke å la dette ligge selv etter den ganske konkrete forklaringa. På spørsmål om han ikke er bittelitt forbanna på andre så svarer han enda enklere: – Absolutt ikke. Hadde jeg vært trener, hadde jeg byttet ut meg selv. Men det er sesongpremiere, det kommer til å bli bedre. Dag-Eilev vet at jeg ikke er forbannet på ham.
Dette bekrefter han i Eurosports «etter kamp»-intervju. Det mest interessante med dette er selvkritikken. Ikke at han ble sint, men at han faktisk er irritert på seg selv fordi han mente det ikke var bra nok jobba selv.
Så da er vi vel enige da om at denne «tilt»-en ikke er annet enn en fyr med ekstremt konkurranseinnstinkt og gjerne vil være best i alt.
Det som faktisk er ganske gøy er kommentarene fra Christian Borchgrevink etter kamp:
– Det er et fysisk lag. Jeg tror du ser det på papiret. Det er ikke så mange kreative spillere, egentlig. Det er et rutinert, stort og tregt lag. De kjemper og slår dødballene sine, utenom det synes jeg ikke de har noe. Jeg synes de er et kjedelig lag, sier Borchgrevink til VG.
Det er jo ikke annet å gjøre enn å være enig. RBK har ikke så mye kreativt å komme med. Det var mye mæling, kjefting og gule kort. De har vel finni ut at de ikke er bedre enn det, så da spiller de på det de kan. Lykke til!
I rute?
1-1 mot RBK er egentlig ikke så ille, men er Vålerenga i rute mot ny medalje eller kan vi allerede nå avskrive sesongen som en flopp?
Om vi ser historisk på det så har ikke Vålerenga avgitt poeng i seriestarten de siste seks åra. Så det er jo negativt. Krise! Samtidig så er det første gang på 2000-tallet at Vålerenga har tatt poeng av RBK i seriepremieren. Suksess! Men så er det jo fjorårets sesong. Da vant Vålerenga mot RBK. Krise!
Hva tror vi? Vi har tippa Vålerenga på topp, så dette er helt ok for oss. Vi blir med og henter gullmedaljer i desember (eller når enn serien slutter).
…vi kan ikke slippe dere helt, VG
Vi lovet oss selv å ikke gjøre noe stort nummer ut av det, men vi klarer ikke helt å la VGs sensasjonshunger og søken etter å skape «profiler» forsvinne helt. Det startet med artikkelen «-Vi er alle opptatt av stil» på søndag der Kjartansson, Layouni og Dønnum ble intervjuet. Før man i det hele tatt kom inn i det spennende sportslige, som man kanskje kunne forvente av en sportsredaksjon, så var det masse vas om klær og klokker.
Dette har selvsagt balla på seg. Først var det sosiale medier som regelrett slakta de tre gutta fordi de ble spurt om Rolex-urene sine. At de hadde koll på hvor mye klokka var verdt var selvsagt noe som ikke kunne gå ukommentert. Vi veit ikke hvor mye VGs sportsredaksjon veit om klokker, men at en Rolex er verdt 100.000 er ikke noe oppsiktsvekkende. At en Daytona, som Kjartansson har, er verdt tre ganger så mye er heller ikke oppsiktsvekkende. De kosta nok ikke like mye da urene ble kjøpt. Er tross alt ikke butikkpris de snakker om.
At noen bruker Rolex er heller ikke noe særlig oppsiktsvekkende. Det er ikke sånn at det bare er rikfolk som eier klokker av det merket.
Vi håpa at Rolex-snakket var over etter den artikkelen, men det var det selvsagt ikke. VG måtte jo dra det frem i live-dekninga si.
Ujålete RBK-er mot en VIF-spiller som bruker Rolex. Da var vel historien satt. Dette er ikke bra, VG. Dette er bare pinlig. Rolex-vingen? Hjelpes.
Men DA kunne det vel ligge? Neida.
I dag kan vi lese i VG at RBK-back Erlend Dahl Reitan gir VIF-spillerne «Rolex-refs«. Dette hadde ALDRI de gjort. Neisåmenn. Sånt gjør man ikke i Trondheim og RBK. Han driter i det, men hadde ikke gjort det. Nå venter vi bare på kommentaren fra en ujålete RBK-stopper.
Vi skjønner at dere trenger noen profiler, VG. Det er helt ok det. Profiler er bra. Men da må dere for faen klare å bygge profiler på et ordentlig vis og ikke sette de forskjellige historiene deres opp mot hverandre. Dere savner profiler, men med en gang noen byr på seg sjæl så klistres det useriøse merkelapper med en gang. Gjør andre det så OK, men gjør du det som journalist er du useriøs.
Sånn – nå er vi ferdig. Tror vi.
Vidar Davidsen
Hockey-re-signering
Neida. Ikke resignering, men re-signering. Vålerenga Hockey har fått den finske backen Tommi Taimi til å sette navnetrekket sitt på en ny kontrakt. Og dette er alt annet enn resignering. Kontrakten er på hele FEM år. FEM år dere. Det må vi si.
Det som virkelig trigger oss, i tillegg til at han er en dritgod back, er måten han snakker om klubben, byen og supporterne. – Fra første dag i Vålerenga følte jeg meg hjemme. Alle spillerene og lagledelsen behandla oss som om vi alltid hadde vært der, sier Tommi Taimi til vif-hockey.no. Og da har vi ikke glemt at dette er en spiller som var så keen på å spille hockey for Vålerenga at han KJØRTE fra Finland da han ble henta i fjor. Henta er kanskje feil ord siden han kjørte sjæl, men dere skjønner hva vi mener.
Vi gleder oss til å se mer av deg, Tommi!
Vålerenga i dag
Vi gleder oss over at det snart er seriestart for damene og at det allerede onsdag er ny kamp.