Vi er ferdige med 2021 og 7. plass på tabellen. Det nye året starter lørdag, og spørsmålet er: Tar vi steget opp i 2022?
Og hva kan vi egentlig forvente av Vålerenga neste sesong? Vi spurte dere dagen etter siste seriekamp:
Tror du Vålerenga blir bedre enn i år i 2022? (227 stemmer)
- Ja! 54 %
- Nei! 24 %
- Umulig å si. 22 %
Ingen overdreven optimisme der. Men så er vi også en klubb som bare samlet 5300 tilskuere i snitt på hjemmekampene, og da teller vi bare fra da korona tillot åpne tribuner. Sarpsborg 3893. Lillestrøm 6147. Viking 5184. Stabæk 4579. Molde 7084. Strømsgodset 6430. Haugesund 5035. Brann 6193. Tromsø 4822. Mjøndalen 4112.
Pinlige tall. Men la oss se fremover.
Vegar Eggen Hedenstad (opprinnelig fra Elverum) virker som en solid signering, selv om det er noen år siden han fikk sine fire landskamper, og da var det med spillere som Mohammed Abdellaoue og Brede Hangeland. Han kan spille både stopper og back, og har en god pasningsfot. Vegar tok mange cornere i barteland.
Det er også vanskelig å være negativ til 1999-modellen Brynjar Ingi Bjarnason. Midtstopper på 1.94 meter som har 10 A-landskamper for Island (to mål), brukbart tempo og en såkalt «spillende» stopper. Og fortsatt er det lenge igjen av silly season. Det er vel ikke lenger mulig å tro og håpe på at Ivan fortsetter i klubben.
[poll id=»358″]
Men det kan også bety at vi mister folk. Dagsavisen (bak betalingsmur) skriver at «beilerne sirkler rundt Vålerenga-talentene Osame Sahraoui (20) og Odin Thiago Holm (18)». Samtidig siteres Jørgen Ingebrigtsen på at «ingen henvendelser har vært så interessante at vi har tenkt «det må vi slå til på». Dermed bør egentlig den ballen legges død. Den type henvendelser Dagsavisen slår opp, er det antagelig rimelig mange av hele året.
Kanskje man heller bør lure på hvorfor Vålerengas sportssjef sier noe annet enn «ingen kommentar» her. Disse to gutta er uansett gullet vårt og kan ikke selges nå, ref hva Fagermo sa for noen uker siden i Enga på pod. Da vi solgte Ejuke «måtte» vi selge – nå er vi ikke der.
Heller syvendeplass enn møkkainvesteringer
Fagermo snakket i den podden om at 2-3 gode signeringer kan gi et løft og optimisme foran en ny sesong, og han ville ha inn høyreback/back, midtstopper og kantspiller. Nå er to av tre på plass, men dagboka tror «helt ærlig» at den kantspilleren som eventuelt kommer inn må være av typen Leroy Sane eller Raheem Sterling for å tilfredsstille de største grinebiterne rundt klubben.
Etter sommerens vindu fikk Fagermo/Ingebrigtsen kritikk, men husk hva Fagermo sa til VG i sommer: «Heller syvendeplass enn møkkainvesteringer».
Skuffelsen og apatien henger fortsatt ganske greit over Vålerenga-land etter 2021. I år var det Viking og Lillestrøm som tok store steg, mens Rosenborg og Vålerenga skuffa. Samtidig har kanari nå solgt toppscoreren sin til Dubai for 4,5 millioner kroner, og sånn er det altså i en bakgårdsliga som norsk eliteserie.
Aalesund FK er som kjent tilbake i eliteserien neste år. Lokalavisen Sunnmørsposten oppsummerte årets sesong med blant andre følgende setninger:
«I hele 14 av 30 seriekamper startet AaFK uten en eneste sunnmøring i elleveren. Slik skal det selvfølgelig ikke være, og det er på ingen måte bra at det skjedde, så er det flere grunner til at det ble slik».
Glad i Vålerenga
Denne dagbokisten var i Watford nordvest for London da Solskjær ledet Manchester United for siste gang. På The Red Lion rett ved siden av Vicarage Road Stadium, snakket to 40-50-åringer med årskort om at de heller ville at Watford skulle rykke ned. Det var mye morsommere å spille i Championship hvor de hadde reelle sjanser. Watford FC is a family club, sa de, og hadde null ønsker og visjoner om at klubben deres skulle fylle andre behov enn å vinne mer enn de taper.
Fagermo snakker basically om det samme når han i podden sier at folk må bli glad i Vålerenga, ikke bare å vinne og underholdning. Det er Vålerenga folk må elske.
VPN har adressert dette mange ganger: Vil du klubben din det aller beste, eller er du mer opptatt av å preike shit om klubben din på twitter, tribunen og på puben? Ja, du har betalt for billetten, kanskje sesongkort også, men de folka som betyr mest for klubben, er de som stiller opp i kamp etter kamp – ikke minst bortekamper i regn og vind på Vestlandet – og som elsker visjonen «Vålerenga».
Jada, verdier og visjoner blir fort tåkeprat og Ingebrigt Steen Jensen, men å vite hva slags forhold du egentlig har til klubben, hva du kan forvente og hva klubben faktisk kan forvente av deg, er helt greit å gjøre seg opp en mening om innimellom.
Hva med 2022?
Heldigvis snakker vi ikke lengre om at Vålerenga skal bli best i Norge, best i Norden og unike i Europa. I 2022 er igjen alt mulig: Bodø/Glimt må igjen overprestere for å være best i landet enda ett år, Rosenborg må finne en vei ut og Molde (den opplagte favoritten) må få løftet gjengen. Viking, Lillestrøm og Vålerenga vil også være med. Her kan alt skje!
Dagboka veit ikke helt hva vi skal tro om om 2022 – det eneste vi veit er at sesongkortet er kjøpt og at du blir aldri bedre enn den neste kampen du spiller.
Godt nytt år, folkens!