Som en slags moderne versjon av David mot Goliat har Vålerenga reist til Bodø for å måle krefter mot de som gjerne vil være hele Norges nye yndling, men feiler konsekvent når det gjelder å forklare det. Våre damer og herrer: Det er duket for Eliteseriens 3. runde og oppgjøret Bodø/Glimt mot Vålerenga. Og som Bodø/Glimt velger vi nesten utelukkende å fokusere på det utenomsportslige.
Etter forrige ukes oppgjør mot Roma kjente vi på en slags usikkerhet om det ville bli kamp i det hele tatt. Hele Norges nye kjæledegge, Bodø/Glimt, hadde jo målt krefter mot ondskapen selv i den evige stad. Knutsen var til og med utsatt for overgrep. Overgrep! Hva kunne dette være for noe som hadde skapt arr i sjelen og senket et evig mørke over et plettfritt sinn? Sendt på tribunen, selvsagt.
Skjønt, det er fortsatt et ubesvart spørsmål om han var med på et overgrep eller utsatt for et: «– Ja, det gjør jeg. Det jeg har vært med på er et overgrep. Så sterke ord vil jeg bruke. Det har vært en ambivalent følelse å stå i det, men akkurat nå er jeg ferdig med det, sier Knutsen til NRK.» Ja, Knutsen, vi hadde også vært bekymra om vi hadde vært med på et overgrep. Kanskje greit å ikke dra tilbake til Roma med det første?
Men vi skal ikke dvele for mye ved det som nå er historie. Så da daglig leder i Bodø/Glimt fikk spørsmål av VG hva de mente om at sosiale medier reagerte med hevede øyebryn etter Kjetil Knutsens kommentar forventet vi en «ingen kommentar» eller «dette er selvsagt feil». Men når en død hest ligger foran deg så er jo det beste å gjøre å finne frem en stokk eller lignende. For svaret til daglig leder var intet ringere enn dette:
«Bruken av begrepet ’overgrep’ er ikke forbeholdt en definert gruppe i samfunnet. Analogt kan man si at dersom en opplever seg mobbet på en arbeidsplass/skole så er det per definisjon mobbing, blir man angrepet fysisk og trakassert over tid, så er det et overgrep».
Så ja, vi lar det være med det.
Bodø/Glimt har et inderlig ønske om å være Rosenborg. De vil være hele Norges kjæledegge. De prøver så hardt, men de får det vitterlig ikke til. Glimt er blitt et lag som oppfører seg som ny-rike russere. De skal belære alle andre på hvordan man skal være best. Hvordan man skal oppføre seg i Europa. Hvordan man skal være på tribunen og hva som er innafor å gjøre uansett når. De vil ikke høre på andre supportere fordi, etter to seriegull, så vet de selvsagt best.
Kjære Bodø/Glimt. Det står stor respekt av det dere har gjort. To seriegull på rad er imponerende. Spesielt når man tenker på hvilket møkkalag dere er. Men det gjør dere bare til den mestvinnende klubben i regionen. Dere har like mange seriegull som Start, Lyn og Strømsgodset. Larvik Turn har fler seriemesterskap.
Men la oss snakke om kampen. Den skal spilles på Aspmyra. En av de bedre banene i Norge, men kun på grunn av beliggenheten. Den ligger så nærme flyplassen at du kan rusle til og fra rett før og etter kampslutt. Hadde staten brydd seg om innbyggerne sine ville AS Norge satt opp fly rett kampslutt.
Historisk er oppgjøret Bodø/Glimt – Vålerenga en jevn affære. Glimt har ni seire; Vålerenga seks. Ni kamper har endt uavgjort. Fjorårets møte endte 1-0 til Glimt. Det var en batalje der Vålerenga la seg bakpå. Men fjoråret er fjoråret. Nå kommer Glimt fra en slitsom tur til Roma. Hadde dette vært tidligere i sesongen ville Glimt fått utsatt kampen for å få litt hvile.
Hva blir resultatet i årets oppgjør? Tja, si det. Vi driter egentlig i hvordan Vålerenga spiller bare vi vinner over disse forbanna fiskeskjenderne fra nord. Ingenting hadde gleda oss mer om Layouni var i toppslag og drilla rundt med han tidligere Sandefjord-backen. Eller om Vidar virkelig skulle plukke opp handsken fra 2020-sesongen. Skal vi si tre-fire mål i vår favør? Med en glisende Dag Eilef som forklarer hvorfor Vålerenga vant og en furt Kjetil Knutsen som prøver å bortforklare det?
Så kan Glimt gå tilbake til å innta offerrollen sin som og rope om at det Vålerenga gjorde var et overgrep.