I dag signerte Alexander Bonsaksen for Frisk Asker. Bonsa har, etter at han ble proff i utlandet, flere ganger åpenlyst flørta med Vålerenga. Han er en spiller som gjentatte ganger har erklært sin kjærlighet til klubben på Oslo Øst. Nå er han Frisk Asker-spiller. Hvorfor?
Bonsa er ikke bare en eks-spiller med følelser for klubben. Bonsa er noe av det mest vaskekte som kommer fra Amfi’n. Alle klubber drømmer om spillere som tar hele reisa fra skøyteskole, via ungdoms- og rekruttlag, til a-laget og landslag. Bonsa tok den reisa. Som en del av en sammensveiset kompisgjeng spilte han hockey om vinteren og fotball på sommeren. Jordal var leikegrinna og klubben var Vålerenga …året rundt, 7 dager i uka, 24/7! Og det laget var legendarisk godt – både på is og gress. Gjengen det er snakk om er selvsagt den sinnsvake 87-generasjonen. Vi snakker Vålerenga Blueberries. Bonsa sleit ut Vålerengarderobene sammen med bl.a. Lars Haugen, Mats Zuccarello, Brede Frettem Csiszar, Robin Dahlstrøm og Alex Mathiesen. Alle valgte til slutt hockey utenom Alex som kjempa for de i blått med en anelse rødt i på gress. Bonsa valgte hockey og han valgte Vålerenga. Ikke hele tiden, for det var talentet for stort, men skulle han spelle i Norge så var Vålerenga alternativet.
Det var i alle fall alternativet så lenge Vålerenga spilte i en falleferdig rønne Oslo Kommune bevisst hadde latt forfalle. Det var tydeligvis også alternativet etter ny amfi var på plass for, skal vi tro på innhold på SoMe-profilene hans, så det er ikke måte på hvor mye Bonsa hadde gledet seg til å komme hjem til Oslo for å spille i flunke ny festsal. Vi skal jo tro at Bonsa styrer SoMe-kontoene sine sjæl, så vi velger å tro at Bonsa har hatt et oppriktig ønske om å ikle seg kongeblått og eie bønda hjemme på Jordal. Men sånn ble det ikke. Han valgte å bli bonde.
Her kan denne saken gå i to retninger.
Vi kunne valgt en retning hvor vi hang oss opp i at Bonsa valgte å bli bonde. At han er en gammal spiller som er nærmere 40 enn 30. At Vålerenga ikke trenger enda flere spillere som begynner å passere middagshøyden, men at han med sine 35 år er «ung» nok til å dra ned snittalderen borte i Asker med en sånn ca 10-20 %…aleine! Vi kunne slengt inn et stikk om at Frisk i utgangspunktet bare er etterlevningene etter det gamle Grûnerløkka-laget Tigrene, som i idrettshistorisk perspektiv var en gjeng Judaser som valgte å la seg kjøpe av fiffen i Asker fordi de hadde ny ishall. Og når man har et lag som er grunnlagt på en felles filosofi om at Judas er en fortreffelig fyr så er det ikke så rart at Bonsa heller velger dem over oss! Vi kjenner igjen en Judas når vi ser en. Like barn leker best. Judaser hele gjenger. Judas judas judas!!!
Eller vi kan velge den andre retninga hvor spørsmålet er: Hva i hælvette, Vålerenga??? Begge retningene er legitime, men vi velger den siste.
Fy, faen Vålerenga Hockey!
Hva i svarte er det som skjer på Jordal om for tida? Det kan godt hende dere har en plan. Det kan godt hende dere har voksne på jobb. Det kan godt hende dere faktisk tar gode og veloverveide valg hvor dere har klubbens beste interesser i tankene. Det kan godt hende dere holder på med smarte ting som vi uinnvidde er for teite til å forstå. Det kan godt hende alt mulig rart med sukker på. Men vit dette.: For oss andre, oss som ikke sitter i den innerste krets…oss supporterne, så ser det ut som en svær føkkings hjemme aleine fest.
Vi er lissom blitt de nørdsa som står utenfor og titter inn. Og jo mer vi ser jo gladere blir vi for at vi ikke er invitert til festen. For det vi ser er en klubb som holder på å gå opp i liminga. Vi ser klubben vår rakne søm for søm. Og det er ikke gøyalt.
Det er sjelden informasjon kommer den veien informasjonen skal komme – nemlig fra autorative kilder dvs fra klubben sjæl. Det vi hører er rykter på gata og det lille vi ser med egne øyne der vi står utenfor og titter inn på den der klassefesten som er ute av kontroll.
Før kunne vi skylde på manglende fasiliteter. Å drive prestasjonsidrett uten hall er vanskelig. Det er vi alle enige om. Og vi har jo blitt fortalt at alle problemer og utfordringer Vålerenga hadde, skulle opphøre så fort man fikk på plass ny hall. I ny hall skulle Vålerenga Hockey blomstre. Kidsa skulle boltre seg, nye talenter skulle spire og gro, og selve spydspissen: A-laget, skulle igjen heve henda over huet og ta med seg kongepokalen tilbake til hjem til Jordal. Nå er ny hall på plass og hva har den gitt oss?
Vel..Vålerenga kan skilte med sportslig kollaps. Men det skal vi ha…når Vålerenga leverer under evne, så gjøres det skikkelig.
Etter sportslige kollapser følger det som regel oppvaskmøter. I Vålerenga «ser» vi andre klubbers oppvaskmøter og høyner med blodige årsmøter. Og vi leker ikke blodige årsmøter. Vi gjør også dette skikkelig. La oss kaste rundt oss med kuppforsøk, habilitetsproblematikk, dobbeltroller, solkonge-metaforer, såra følelser, og de obligatoriske «snakke ut i tabloidpressen»- sakene i de påfølgende ukene.
Ikke før vi er ferdige med å lufte skittentøyet vårt etter det blodige årsmøtet for allmenningen er vi klar med en ny kurv med møkk. I forkant av og under årsmøtet så var det medlemmer i styret som krangla med (sett inn passende «motstander» her…uansett hvem som faller dere først inn så kan det ikke bli feil), nå er det styre og/eller sportslig utvalg som krangler, eller i beste fall bare er uenige, med de ansatte. Nærmest samtlige trenere og sportsjef sluttet. Flott! Med all rettferdighet å melde så har de jo krangla eller vært uenige med trenere tidligere i sesongen også. Duoen Larsen og Ask måtte jo ta hatten sin å gå allerede i høst såe…at det er suboptimal stemning på lunsjrommet nede på Jordal denne sesongen tror vi ikke det er noen tvil om. Summa sumarum er fakta at vi i dag står i en situasjon hvor både sportsjef og nesten samtlige i trenerkorpset har pakka snippeska si og hoppa av skipet. MS Vålerenga synes å lekke.
Og så har vi det som, for oss, ser ut som en eksepsjonelt klønete personalhåndteringspolitkk. Det er ikke til å stikke under en stol at klubben har behandla en spiller, som de burde ha vært stolte av har aksla drakta, på en uverdig måte. Greit nok er arbeidslivet sånn at dersom du er på en midlertidig kontrakt, og den holder på å gå ut, så er du arbeidsledig ved kontraktsutløp dersom man ikke får tilbud om ny avtale. Og hører du ikke noe fra arbeidsgiveren din innen rimelig tid før kontrakten utløper, så må man nesten regne med at man ikke får tilbud om resignering og at man følgelig er arbeidsledig. Men igjen…det er noe med dette her at spillere også er mennesker. De legger igjen en del av sjela si i klubben og noen av de får heltestatus hos supporterne og er forbilder for kidsa. Dyrker man fram profiler og forbilder bør man være et forbilde sjæl, spesielt når det kommer til behandling av andre mennesker. Det koster særs lite å ta den praten på en ordentlig måte. Hvis man ser ei bru, så trenger man ikke brenne den!
Apropos brobrenning. I dag ble det bekrefta at Bonsa, noe av det mest vålerengske vi har ønsker ikke å skrive under for klubben i hans hjerte fordi han vil spille for en klubb han har lært seg å hate. Flaut.
FY FAEN, VÅLERENGA HOCKEY!!