Vi husker alle den forsmedelige generalprøven før årets sesong der restene etter at Rekdal hadde plukket ut favorittbitene sine relativt enkelt vant 3-1 mot et tafatt Vålerenga og en betenkt Fagermo. På årets festdag for fotballen har Vålerenga muligheten til vende kjerringa, bøye seg i hatten og unngå lakk i ripa.
I dag gjorde sola, som den så ofte gjorde under Anders Solheims glansdager, den skinte over Vålerenga. I tillegg var det nesten 15.000 på tribben og god stemning. Ryktene skal ha det til at stemninga også var god i de lange dasskøene på Øst.
Så da lå alt til rette for at Vålerenga skulle prestere på det jevne. Det vil si suboptimalt.
Selve starten var oppløftende. Vålerenga var småhissige tidlig. De kom seg rundt på begge kantene, men ble tynne foran mål. Kjartanssson bl.a. presset Ham-Kams sisteskanse til å gjøre en benparade, men fra dårlig vinkel. Etter den oppløftende starten sank spillet og sjansene ble færre.
Ham-Kams beste periode kom etter ca halvtimen. Største sjansen deres kom da Oliver Sørensen traff stolperoten bak haug fra distanse. Like etter er de farlig frempå igjen og Vålerenga fremstod plutselig som rystet.
Vålerenga måtte nok ta en telling der, men kom seg opp på 8 og unngikk baklengs før pause.
Omgangen lignet de vi har sett så mange ganger før; Vålerenga fører og har mest ball, men motstanderen fremstår som farligere de gangene de skaper noe.
2. omgang
Fagermo gjør ingen endringer i pausen og det er de samme 11 som får jobben med å prøve å male i stykker forsvaret til Ham-Kam. Vålerenga prøver i starten å spille seg til sjanser via begge kantene, og både Ismaheel og Dønnum, men det er Ham-Kam som får tellende resultat.
Etter 55 min så får de en corner og stiller opp samtlige spillere langt ute i feltet og da vet man at det kommer løp inn mot både fremre og bakre stolpe. Näsberg mistet Enkerud og ballen kom i sonen til Bjarnasson, men han gikk opp i den duellen med Enkerud med like mye pondus og autoritet som den litt keitete Eckbofiguren som alltid skriver særemne. I praksis betød det at Enkerud fikk gå opp upresset på 4 meter. Da blir det gjerne mål.
Det som også gjerne skjer etter at en eller annen bondehær tar ledelsen på Intility er at det eneste taktiske grepet de tar er å parkere bussen på egen banehalvdel. På det meste har Ham-Kam 7 spillere i forsvarsrekka. Da blir det fort tungt når det offensive spillet i utgangspunktet ikke sitter. Fagermo ga ikke opp og kastet innpå Holm og Udahl i håp om en utligning.
Første kvalifiserte forsøket kom fra Dønnum. Han prøvde å curle en banan opp i lengste bak Nicholas Hagen. Forsøket var veldig bra, men snek seg på feil side av metallet.
Med kvarteret igjen satt likevel utligninga. Sahraoui kom seg til dødlinja og spilte 45 grader. I fullt firsprang inn i feltet kom Leonard Zuta som tok med seg ballen på førstetouchet og banket den i nærmeste med en real tupp med andretouchen. Deilig!
På slutten så er Vålerenga nærme å få med seg alle poengene. Først spiller Thiago Holm Udahl nydelig igjennom, men avslutningen hans går utenfor. På overtid sparker en bonde ned Näsberg inne i straffefeltet etter en corner. Sivert Amland, kampens dommer, mener det er helt ok å klarere ballen ved å la kraften fra sparket gå gjennom motspiller og deretter inn i ballen. Det er jo en kreativ tolkning.
Etter dette dør kampen ut og Vålerenga ender med å få med seg 1 poeng før man skal ut i 2 vanskelige kamper mot Godset og manslingene fra stasjonsbygden.