Tankene før denne kampen var ikke bare av det positive slaget. Godset skal spille hjemme og er i dytten. De kommer fra et par sterke seiere, scorer mye mål og det begynner å bli noen kamper siden de slapp inn en goal. Vål’enga er Vål’enga. Vi har tatt noen poeng, men har ikke overbevist en sjel. Forsvaret er shaky og offensivt så kladder det skikkelig. Vål’enga ser svakere ut enn tidligere i Fagermos tredje sesong.
Starten på kampen var positiv. Strømsgodset var grusomme og Vålerenga kunne stort sett gjøre som de ville med ball. Og de vil er å være like ineffektive som vi kjenner dem og som de virker å være bekvemme med å fremstå som. Vålerenga misbrukte den ene sjansen etter den andre og naive sjeler tenkte sikkert at dette måtte gå veien til slutt.
Folk med viker og hår i rumpa ante nok at Vål’enga i slike kamper ofte driter seg ut og gir motstander mål og initiativet i kampen.
Og Vål’enga skuffet ikke. Først gidder ikke Sahraoui følge Hove som får avslutte upresset fra 7 meter; 1-0. Minutter senere graver Christensen seg ned og forærer Salvesen ballen mens Vålerenga er i ubalanse; 2-0. Ikke mange minuttene senere finner Bjarnasson at han skal løpe en ball ut fra egen mållinje etter corner. 2 sekunder og en dårlig touch senere; 3-0
Helt sjukehus.
God jul’a
Så dårlig fotball skal det ikke være lov å spille på dette nivået
Det verste er egentlig ikke at vi spiller slik, det verste er at man innerst inne ikke blir så overrasket. Eller forbanna. Det har blitt så vanlig at dette laget underpresterer at man bare blir apatisk eller gir litt faen.
Lagene gikk i alle fall til pause på 3-0 til Godset.
2. omgang
Vålerenga er spillemessig med på notene også etter pause. Godset har jo naturligvis senket seg og forsvarer egen kasse og 3-0 ledelsen vi ga dem.
Etter 5-6 minutter sitter faktisk en redusering. Kjartansson pirker inn en pinne etter et vakkert forarbeide av Sahraoui og Christensen. Chippen over forsvaret og diagonalpasset på hel volley er spill på små marginer. Egentlig så burde man frydes over slikt, men kampen tatt i betraktning så blir man jo forbanna i stedet. Se der ja. Endelig ble man forbanna og ikke bare apatisk. Hvem skulle trodd det krevde et Vålerengamål til?
Dette er nok grunnen til raseriutbruddet; Hvis man klarer å score slike mål? Hvorfor i Lillestrøm klarer man da å unngå å sette noen av de langt enklere sjansene? Driver de gjøn med oss? Gir de faen? De har tydeligvis evner nok.
10 minutter senere smalt det igjen. Dønnum spiler vegg med et par karer mot etablert forsvar. Siste som låner kula var Sahraoui som holder litt på ballen og lar Dønnum akselerere inn i boksen. Passet er presist og avslutningen er kontant. 3-2 og ny spenning, selv om klagemuren murret «Typisk det. Scorer to mål bare for å stoppe der»
Klagemuren fikk rett da. Vålerenga har flere store sjanser etter dette. Blant annet skyter Petter Strand over da han upresset fikk lade børsa fra 7 meter. Siktet til Udahl var heller ikke innstilt. Han presterte å treffe tverrliggeren fra 17 cm hold. Det er faktisk en langt større prestasjon å bomme enn å score i den situasjonen.
Egentlig så er det greit at det ikke ble mål det. Da kunne laget gått i garderoben og klappa seg sjæl på skuldrene og sagt seg fornøyd med å redde et poeng. Det kan vi ikke nå. Vi kan ikke glatte over det. Dette var en kamp vi tapte fordi våre spillere sviktet. Og de sviktet ofte.
Forsvaret vårt er like stødig som når California glir ut i havet. Haug er en ålreit keeper, men han kan gjøre så mye når tinnsoldatene foran han faller over ende bare man ser litt hardt på dem.
Vi kan ikke dekke over at vi underpresterer offensivt. Vi er dårlig mot etablert forsvar og vi er ikke stort bedre når overgangene byr seg.
Heldigvis så er det noen som holder koken. Kenneth i kantina på Råde Ungdomsskole for eksempel. Der har vi en hverdagshelt som utrettelig forer neste generasjon med vakre toner om laget i blått med en anelse rødt i. Fortsett misjoneringen!