La oss slå det fast med en gang. Briskeby er en drittstadion og HamKam er et møkkalag. Det er uansett ingen unnskyldning for ikke å score mål, ei heller slippe inn møkkamål. En aften som burde vært historisk endte i uavgjort.
Hamkam – Vålerenga 1-1 (0-1 Udahl 45 + 3, 1-1 Faraas 90 + 3)
Vålerengas lag: Sjøeng – Hedenstad, Tollås Nation, Oldrup Jensen, Zuta – Bjørdal, Thiago Holm, Strand – Layouni (Dicko Eng inn 77′), Udahl (Børven inn 70′), Sahraoui.
Før kampen hadde vi et håp om ny seier. Den sjette på rad og en historisk aften. Og kampen startet ganske så ålreit. Vålerenga er et bedre lag enn HamKam. Det synes i alle faser av spillet. Joda, hjemmelaget kommer seg gjennom på noen overganger, men det ender aldri i noe. Og når det først ender i noe så har Sjøeng full kontroll.
Det mest spennende HamKam klarer å komme med i første omgang er hvor ofte Hasan Kurucay skal sette seg ned og spise sjokolade.
Vålerenga, derimot. De viser at dette er en kamp de vil vinne. Problemet er bare at hver eneste gang en Vålerenga-spiller har sjansen til å score så står HamKam-keeperen i veien. Eller ballen går utenfor. Eller det er offside. Vålerengas spiller er rett og slett ikke kliniske nok, som det heter på fotballspråket, foran mål.
På overtid av første omgang så viser fighteren Henrik Udahl seg fram. Han lobber over keeper og 0-1 til Vålerenga. Det første som slår oss er at dette må være den såkalte ketsjupen i den litt underlige flaska. Her skal det sprutes løs! De frammøtte bortesupporterne må glede seg til bussturen hjem.
Og at matta er forferdelig er noe Udahl selv bekrefter da han i pauseintervjuet lattermildt sier at han er glad han spilte på asfalt på ungdomsskolen.
Hadde scoringa kommet ti-femten minutter før så tror vi dette også hadde skjedd, men omgangen blåses av rett etter. Andreomgang fortsetter der førsteomgang slutta bare utenom måla. Vålerenga har presset og før det har gått seksti minutter har bortelaget hele 12 -tolv- hjørnespark. Teigøy har sikkert koll på om det er en form for Vålerenga-rekord.
Andreomgang med debutant
Så begynte det å butte imot. Og når HamKam plutselig har Marcus Pedersen og Amin Nouri på banen begynner vi å bli bekymra. Skal dette ende i ingenting? Mareritt-scenariet er målgivende fra Nouri og scoring av Pedersen, for å se Mega-Elvis score på overtid. Vi kjenner at vi svetter litt, faktisk, og det er ikke varmen sin skyld.
Presset til HamKam ga seg heldigvis etterhvert og Vålerenga viser hvilke kvaliteter som bor i laget. Duellen det har vært snakka mye om, Udahl mot Børven, dukker opp etter ca 70 minutter. Det er liksom blitt tradisjon det at Udahl forsvinner ut rundt da. Før ville Jatta kommet inn, nå kommer Torgeir Børven. Det er dog Udahl som går seirende ut av denne duellen i dag. Børven holder på å score, men det synes at han ikke har spilt kamper på en stund.
Så spiller Vålerenga opp til dans. Ballen går mellom HamKam-spillerne og Osame Sahraoui er nesten gjennom. Ballen ender derimot rett på HamKam-keeper Hagen. Akkurat som den har gjort altfor mange ganger denne kampen.
På overtid av kampen skjer det som ikke skal skje. Oldrup Jensen klarerer rett opp, ballen lander på skolten til den 16 år gamle HamKam-spissen Faraas, går videre mot mål og Zuta når enten ikke opp eller får ikke med seg hva som skjer. Det har uansett ikke så mye å si for ballen går i mål. Et forbanna drittmål, men mål er mål. 1-1 er et faktum og da hjelper det ikke at Vålerenga får et frispark helt helt på tampen av kampen.
Oppsummering
Kampen ender 1-1. Vi er skuffa. Vi er faktisk skikkelig skuffa. Vi visste at Kamma er et drittlag, men det som overrasker oss er ineffektiviteten. Ballbesittelsen er 40-60 og Vålerenga har mange fler sjanser, men få av dem mellom stengene. Fagermo er enig med oss.
«– Det er veldig skuffende med de feite sjansene vi har. Vi burde avgjort kampen lenge før, og vi har så store sjanser. De må vi sette. Pestasjonsmessig er det ikke dårlig, men vi må være mer effektive. Jeg er skuffet over resultatet.» sier han til Eurosport etter kampen.
En spiller vi vil trekke fram er Petter Strand. Han har virkelig tatt seg. Det har egentlig resten av laget også gjort etter at Kjartansson og Dønnum forsvant, men Strand viser seg virkelig som en kriger. Vi har fortsatt trua på litt over 7. plass. Det er nok litt langt opp til 4. plass, men hey, dette er Eliteserien – alt kan skje.