Begge lag kommer fra tap før denne hatkampen. Vi tapte jo mot Sparta og de mot MS. I potten ligger det med andre ord mer enn 3 poeng og skryterett – seieren er ensbetydende med en grei start på sesongen og tap betyr at man ser konturene av en uryddig sesong og rett ut i kvartfinalene. I tillegg var det jo alt dette maset om at Rasmus Ahlholm var tilbake da. Disse innavla potetbøndene fra feil side av Mjøsa har storkost seg i noen år over at de klarte å lure Ahlholm ut fra Jordal og opp dit bare for nå være rammet av kollektiv Karen fordi han forlot dem omtrent like kontroversielt som da de fikk ham.
VPN skal tenne et lys for at dere har fått aue i de sarte sjelene deres.
Kampen starter litt tregt for Vålerengas del. Vi får tidlig en utvisning i mot og det gir Dragons noen muligheter til å sette opp sine beste spillere for avslutninger. Heldigvis er Breivold påskrudd fra start og tar det som kommer. Vålerenga er med på notene og gir Dragons lite utenom i det nevnte undertallsspillet, men det ser litt tamt ut fremover.
Selv om det ser tamt ut fremover så er det hel tiden en nerve i kampen og den føles litt lettantennelig med det bakteppet som er der med Ahlholm alle sutreguriene i blått og gult på tribunen.
Det er tydelig at begge lag har fokus på å unngå tabber og enkle mål i mot. Begge lag dreper mye av farten til hverandre i nøytal sone og begge lag blir spillende rundt uten å klare å sette opp medspillere i skuddsektor. Så får det heller være litt gruff i målgården når keeperne ser seg nødt til å blokkere puck innimellom. Vålerenga har egentlig bare en sjanse og det er når Partanen setter fart og med en back hengende over nakken skjærer inn foran Kokman og prøver å presse den inn i lengste. Dessverre, så ble det med forsøket, men det var i alle fall starten på et Vålerengalag som ville noe offensivt for derfra og inn til periodeslutt så Vållerenga farligere ut – i begge ender av isen.
Vålerenga skal egentlig avslutte perioden med et powerplay, men vi kløner det til og Hans Treghet, Patrick Thoresen kommer alene med Breivold etter at Mark Auk gikk på en enkel finte. Thomas Olsen ser seg nødt til å klaske han ned og da blir det 2 min og straffe i mot. Heldigvis er Tuben lugn som ei bikkja i parken han og tar straffa til Thoresen.
2. periode
2 periode minner mye om den første. Det er noe uforløst over spillet til begge lag, men der første periode hadde endel temperatur og du følte hele tiden at her kommer det til å smelle skikkelig så så det ut som om begge lag hadde fått en hårføer av trener i første pause med formaninger om å hindre kok i toppen og heller ta hevn i målprotokollen.
Resultatet av det var jo at det heller ikke skjedde stort.
Mot slutten fikk dragepjokken Samuel Solem en litt unødvendig 2 min for boarding og man tenker litt sånn «jaja, da starter vi i alle fall neste periode med ny is og overtallsspill». I teorien skal det være en fordel ettersom da har man best is og pucken møter minst friksjon. I praksis så pleier slike ovretall ikke å føre til noenting ettersom man mister litt følelese av å ta en pause fra spillet.
3 periode
I det pølsekøen er på vei tilbake til setene så ligger pucken i kassa bak Kokman. Returen fra et skudd treffer en liggende Brekke Henriksen og styres mot mål. Olimb kaster seg rundt og ekspederer den i det åpne målet Kokman har etterlatt seg. Dommerne vil gjerne se målet på video forå se om Brekke Henriksen dytter buret ut av stilling før det ble mål eller ei. Konklusjonen fra dommerne at det gjorde han ikke og at målet blir stående. Dette skjer til stor jubel fra de fra feil side av Mjøsa. Usikker på hvorfor de reagerte slik, men om det var for å prøve å overgå Oilers’ sitt publikum i ikke forstå spillet så gjorde de en god og troverdig innsats.
1-0 og god stemning over hele tribunen!
Men hvor lenge var Bent Leikvoll tilbake på gården? Ikke lenge. Et par bytt senere styrer Rønnild inn utligningen, og utfra jubelen til de tilreisende Dragonssupporterne så skulle en tro Vålerenga hadde putta i overtall.
Etter utligninga Spiller Dragons på seg et par utvisninger og Vålerenga setter opp Mark Auk for skudd fra blå uten at det blir noe tellende resultat. Storhamar Dragons er også frempå ved et par anledninger, men Salsten lever ikke opp til hypen og klarer ikke avgjøre for bortelaget.
Så da ble ei lita runde sudden death. Og sudden death skulle det bli. Det var ikke mange sekundene man rakk å spille før det oppstår en situasjon i rundvantet til Dragons og og Olimb før tak i pucken og finner Tommi Taimi som har 50 meter alene å boltre seg på etter at Eirik Salsten ga ham muligheten til å avgjøre kampen til de storbysofistikerte sin fordel. Kokman er ingen stor målvakt og gjør det eksepsjonelt enkelt for Taimi å avgjøre ved å gå fryktelig tidlig ned. Taimi er kjøligere enn Simo Häyhä og bare vipper pucken kontrollert opp i nettaket og Jordal eksploderer i et jubelbrøl samtidig som Salsten står foran sekreteriatet og spør dommerne om veien hjem til egen sone.
Det var deilig med en sliteseier i dag.
I det hele tatt så er det ganske behagelig å være Vålerengasupporter om dagen. Det er ikke mange tapene laga våre går på for tiden.