England og Tyskland lanserte denne uka sine VM-tropper. Vi har ikke hørt når Norge velger sine kvinner, men har vi gjort oss noen tanker om seleksjonen? Javisst!
I sommer er det nytt fotball-VM. Allerede! Vi lever fortsatt på minnene fra fjorårets EM, der alt bortsett fra at vi endelig fikk bytta ut treneren gikk skeis for Norge, men andre lags prestasjoner likevel gjorde at det ble et forrykende mesterskap. Ettersom EM egentlig skulle skjedd i 2021, men ble covid-utsatt til 2022, får vi et nytt mesterskap allerede nå i sommer, 20. juli – 20. august i Australia og New Zealand. Hei hvor det går!
Flust av spente spillere i de ulike nasjonene venter på sine respektive uttak. I denne saken konsentrerer vi oss om Norges seniortropp, og hvilke Vålerenga-spillere vi syns burde være med der. Generelt forventer vi at spillere fra hjemlig liga vil stille sterkere i år. Da Martin Sjögren var landslagssjef hadde han en lei tendens til å ta ut utenlangsproffene nærmest på automatikk, men Hege Riise og hennes team har vært tydelige på at de ønsker å ha med seg spillere fra Toppserien.
Våre sikreste kort: Karina Sævik og Thea Bjelde
Disse burde være bankers, og det regner vi også med at de er.
Karina Sævik står nå som toppscorer i Toppserien med 10 mål etter 13 kamper, og har opprettholdt et solid målsnitt selv om hun på grunn av skader på andre spillere har spilt noen av kampene fra en uvant indreløperposisjon. Hun har allerede 38 kamper med flagget på brystet, i tillegg til internasjonal erfaring fra Wolfsburg og PSG. Landslaget spiller 4-3-3 og organiserer angrepsrekkene sine annerledes enn Vålerengas 3-5-2. Vi regner med at Sævik på landslaget er mest aktuell som høyrekant. I så fall vil hun kunne tre inn i en angrepstrio med Caroline Graham Hansen (Barcelona) som venstrekant og Ada Hegerberg (Lyon) som spiss. Ikke verst! Selv om Sæviks plass i troppen ikke er truet, er det hard konkurranse om en plass i startelleveren, hvor vi tror Sævik må vippe ut Sophie Román Haug (Roma), Emilie Haavi (Roma) og Celin Bizet Ildhusøy (Tottenham, men Vålerenga i hjertet).
Thea Bjelde kom til Vålerenga fra Arna-Bjørnar sommeren 2021. Hun ble kåra til banens beste spiller i cupfinalen samme år, og etter det har utelukkende spilt gode kamper. Alle som hevder at unge spillere ikke presterer stabilt fortjener å møte Bjelde. I de to åra Bjelde har vært kongeblå har vi som fans rukket å bli bortskjemt med måten hun kontrollerer midtbanen, vinner terreng lands sidene, og plutselig fyrer på med langskudd i krysset. Nils Lexerød plasserer aller helst Bjelde som indreløper, men hun har også flere kamper bak seg som venstre vingback, og denne sesongen har hun vikariert som anker mens Linn Vickius har vært ute med skade. Alt med glans, for det er det du får med Bjelde. Denne allsidigheten har også landslagsledelsen merket seg: de plasserer henne faktisk oftest som back.
Fortjener plass, men må kjempe: Guro Pettersen og Olaug Tvedten
Vi vet at disse har mye å bidra med, og håper at Hege Riise også ser det.
Keeperplassene i sommerens tropp er uvanlig spennende. Cecilie Fiskerstrand (LSK) hadde akkurat rukket å etablere seg som førstekeeper da hun røk korsbåndet. I hennes fravær har Aurora Mikalsen (Brann), Sunniva Skoglund (Stabæk) og vår egen Guro Pettersen utgjort keepertrioen. Selv om Fiskerstrand lenge var ute av landslaget, regner vi med at hun vil ha få problemer med å ta plassen tilbake. NTB har kåret Rundens lag for Toppserien ti ganger i år, og Fiskerstrand er rundens keeper på fire av de ti lagene. Spenningen vil derfor trolig stå mellom Pettersen, Mikalsen og Skoglund. I den konkurransen mener vi Pettersen er den sterkeste keeperen, men hun har spilt lite klubbfotball så langt denne sesongen, og det har blitt lagt merke til.
Norges midtbane er helt ellevill. Både Guro Reiten (Chelsea) og Frida L. Maanum (Arsenal) ble denne sesongen nominert som årets spiller i engelske Women’s Super League, og navn som Ingrid Syrstad Engen (Barcelona) og Vilde Bøe Risa (Manchester United) er også i konkurransen. At Thea Bjelde spiller back på landslaget sier sitt om hvor vanskelig det er å komme inn på midtbanen, men vi mener likevel at Olaug Tvedten har noe der å gjøre. Vålerengas smått ekstreme målforskjell på toppen av tabellen ville vært vanskelig å se for seg uten Tvedten på laget som har bidratt hardt med både scoringer og assists. Tvedten har også blitt trygg i rollen som en viktig ambassadør og populær profil i Toppserien. Vi har hørt rykter om at Lexerød og gjengen tidligere i vår ble fortalt at Tvedten ikke ble vurdert til VM-troppen, men dette var før Cesilie Andreassen (Rosenborg) ble uaktuell på grunn av skade. Nå satser vi derfor alt på en revurdering og på at vi får se Tvedten i VM.
I en perfekt verden: Elise Thorsnes, Andrine Tomter og Ylinn Tennebø
Vi tror det skal mye til at disse får reise, men det føles rart å ikke nevne dem.
Elise Thorsnes står med svimlende 130 landskamper. I vår nye podcast med henne sier hun at landslaget føles mer som et tilbakelagt kapittel enn som en del av hennes fremtid, og det respekterer vi, men vi føler oss likevel helt sikre på at hun ville spilt godt dersom hun hadde fått sjansen. Kanskje blir, i år som i fjor, heller å se i TV-studio under VM-sendingene.
Andrine Tomter har også vært landslagsspiller, men det var før hun kom til oss. De fem åra hun har levert varene oppe på Valle har hun stått utenfor selskapet. Det er det ingen grunn til. Tomter holder fortsatt et høyt nivå. Forrige sesong startet med et lengre skadeavbrekk for Tomter, og da hun kom tilbake ble hun tildelt en vingbackposisjon hvor hun framsto noe malplassert, men nå som hun er inne som sidestopper lengre bak i banen får hun vist store kvaliteter. Dødballfoten hennes er også noe som ville hevet ethvert lag.
Ylinn Tennebø har erfaring fra U23-landslagstroppene, i likhet med Thea Bjelde og Olaug Tvedten. Det betyr at de alle tre har god kjennskap til tidligere U23-landslagstrener Ingvild Stensland, som nå er Hege Riises assistenttrener på A-landslaget. Den andre assistenttreneren, Monica Knudsen, gikk direkte fra Vålerenga til landslagsjobben. Teamet burde derfor vite hva Tennebø har å by på, og hvilken utvikling hun fortsatt har. Vi hater når fotballen blir for jålete og elsker Tennebøs hardtarbeidende stil!