Levanger – Vålerenga: En slags reiseskildring

Trehus, en dansk spiss og et Vålerenga-tog som nekter å stoppe. Dette er en slags reiseskildring fra Levanger.

Reisen til Levanger var lang og strevsom. Heldigvis hadde denne dagbokisten et ærend i Trondheim denne helga, og hadde dermed en grei unnskyldning for å dra opp til Trøndelag et par dager tidligere.

Selv om førsteetappen fra Oslo til Trondheim ble tatt på fredag, betød det likevel ikke at det ikke bø på videre strabaser.

Enter Trønderbanen.

Ok, da. Ikke strabaser. Det hadde et fint togsett og man satt jo godt hele turen. Men det gikk alt annet enn fort. Jeg er 100% sikker på at dersom man hadde satt opp t-bane på strekningen Trondheim – Levanger, hadde den vært mer effektiv enn trønderbanen.

Rushtrafikken gjennom operatunnelen går fortere. Og oftere.

Med avganger annen hver time, må man jo faktisk planlegge. Være framme tre timer før kampstart er helt fett det, dersom man skal drekke og kose seg.

Når man ikke skal drekke og kose seg, kan man like greit dra på sightseeing. Og sightseeing ble det. En hel halvtime.

På den halvtimen klarte man å dekke de aller fleste gatene i denne «byen», og selv om det er ganske sjarmerende med små trehus og stille gater, blir det i overkant stille på søndager.

De eneste jeg møtte i sentrum var tre enga-supportere som leita etter en bar, og en gjeng guttunger som rigga ned etter Åge-festivalen dagen før. (Den heter ikke Åge-festivalen, men jeg husker ikke hva den heter. Åge spelte der og Ballenciaga også. Er en plakat på dassen på stedet dette skrives).

Pizzabakeren, Rådhuset, Biblioteket. Ingen av dem var åpne. Uten å kødde var de eneste to stedene man fant, som var åpne, var «Eksotisk mat» og pubben Vålerenga-supportera var på.

Grei den altså. Spiller Vålerenga-låter – Spell noen Enga-låter. Bare finn noen dere veit om. Om dere kan dem, kan vi dem.

Standinga før matchen er følgende:

Enga på topp. 39 poeng, fem poeng foran andreplassen og em målforskjell på +26. Vi kjenner det her. Vi herjer for tida. Spiller med styrke og tru på seier. Banker inn mål, men er absolutt i stand til å bomme og.

Levanger på sin side ligger på en niendeplass, midt på tabellen, med 21 poeng. Vi veit ikke så mye om dem, men resultata sier jo noe. Ni uavgjort (ligaens meste) tyder på at de kan være jævlig seige, men det regner vi med at gutta veit, og spiller deretter.

Det er ingen grunn til at vi ikke skal måke over det laget her også. Ingen flere skada siden sist, og vi veit dem blir punche når det spilles borte.

Før kamp

Sander Mankeby Sundnes spiller sin hundrede kamp for hjemmelaget. Sånt står det respekt av. Sikkert en lokal helt, eller en fremtidig lokal helg. Ærlig talt veit vi ikke så mye om fyren. Men, publikum klapper.

Kampen

Det er 12 grader og regn i lufta, Klanen synger borti hjørnet og det tar 26 sekunder før Vålerenga tar ledelsen ved Brajanac. Flytter nærmere to meter betong og dunker ballen inn med panna. Dette ser jo ut til å bli en god kamp, ikke sant Arne? Definitivt! Her ser vi god fotball fra Oslo-laget.

Sju minutter og Vålerenga prøver seg igjen. Innlegg fra høyre, men ender i ingenting. Vålerenga ser ut til å ha kontroll på kampen og spiller fremover. Rett etterpå er det ny sjanse. Igjen blir det stoppa. Gode tendenser.

Levanger nær scoring etter ti minutter, men litt famling ender ut. Vålerenga kontrer og er veldig nære. Ender i corner.

Corner tas og lander på El-Abdellaoui. Godt skudd, men keeper redder.

Ingen liten fyr han i målet til trønderne. Skyter langt gjør han også. Helt opp mot vår 16.

Etter et kvarter er det ingen tvil om hvem som er det beste laget på banen, Vålerenga. Men Levanger biter fra seg i blant og det kan fort ende med scoring for hjemmelaget.

20 minutter har gått, og det går litt frem og tilbake utpå der. Vålerenga kommer til noen sporadiske sjanser. Situasjoner som ser ut som corner er det ikke.  Levanger prøver seg litt, men sliter med å komme til. Foreløpig ingen ting som tilsier at dette skal bli noe annet enn seier. Foreshadowing?

Vi runder halvtimen og det har ikke skjedd så mye de siste ti minuttene. Vålerenga har kontroll og slipper ikke til Levanger, men vi begynner jo å savne at det scores nå. Pynte litt på målforskjellen og sette spikeren et stykke ned i kista. Bodadzik hadde et skudd et stykke over mål for hjemmelaget, men vi noterer sjanse på det.

Noterer sjanse på Teigen som kjører en lompe mot Sjøeng som plukker den opp. Ok, kanskje ikke sjanse, men skudd i retning mål i hvert fall. Greia er at det ikke skal gjøres veldig grove feil før det er scoring.

Langt innkast etter 36 minutter. Ender inn i røkla foran målet til Vålerenga. Er innom en haug med spillere, fire skudd mot mål, men klareres.

40-isj minutter spilt og ny scoring til Vålerenga. Denne gangen var det Jones El-Abdellaoui som måker den inn. Tror jeg. Måker den inn altså. Det regner så jævlig ute at jeg har litt problemer med å se hvem og hva. Uansett, 0-2 og med det på god vei til en ny seier i Obosligaen. Lillestrøm og Rosenborg burde glede seg! Dette er gøy!

Halvspilt, schallspilt. Om ikke Levanger skjerper seg nå, er det bare å blåse av, så kommer vi oss hjem før det blir alt for seint.

Fem minutter ut i andre omgang er det lite som har endra seg fra første omgang. Vålerenga har kontroll på kampen og det mest underholdende som til nå har skjedd er at speakeren har opplyst om at noen har glemt å lukke vinduet på Mercedesen sin.

Greit å merke seg at tribunen i andre omgang er langt mer slunken enn den var i første. Det er litt forstålig at folk drar hjem når laget blir pissa på, det høljer ned og gradestokken viser ni celsius.

Lange skyter på siden av keeper og misser. Et par ganger. Brajanac derimot, han fikser biffen! Lange på assist. Ny scoring og Vålerenga går opp til 0-3. Igjen oppfordrer vi dommeren til å blåse av slik at vi kan komme oss hjem.

Tilreisende supportere synger at de er heldige med været og viser hjemmefansen hvordan de pisser.

Keeperen har «såpe på handskan», mister ballen og Brajanac lomper den inn i mål. Kjipt, men neppe skjebnesvangert i det tavla viser 0-4.

Begge lag gjør bytter. Får se om det endrer noe som helst.

Kvarter igjen av kampen, og bildet har ikke endra seg veldig. Mens jeg skrev dette scorer likevel Simen Hagbø, sønn av Tor Hagbø, tidligere Molde-spiller. Litt redusering og håpet om «mirakelet i Levanger» lever. 1-4

Kampen blåses av og Vålerenga vant komfortabelt. Nå kan vi dra hjem, kalde, våte og glade. På tross av været, er det sant som de sier i sangen. Det ER gøy på landet.