Gabardinmannen: Tromsø

Gabardinmannen ser for seg en karriere som buktaler og myser litt på søskenflokken som kommer sørover.

Buktalergave
Se for deg hvilken suksess man ville fått. Du trøkker hånda langt opp i rumpa på Per Mattias, setter på han en morsom hatt og lar han stå for snakkinga. Med den barnekjære diksjonen og lyse stemmen vil du rett og slett bli sett på som en buktalersensasjon. Klarer du å lure Per Mattias skikkelig utpå, å få han til å snakke om manneting ja da vil folk velte seg i latter. ”Hei, jeg hetej Pej og haj en hånd langt opp i jumpa”. Tenk på det neste gang du ser på intervju fra indre bane, og verden blir straks enda bedre.

Symbol på landsdelen
Har du vært på barnebursdag i det siste? Ja, har du det så husker du sugerøra, hvite med røde striper. Som et symbol på hele landsdelen dem kommer fra så løper disse kravstore sutrehuene rundt i drakter som ser ut som nettopp sugerør. På 70-tallet diskuterte lite tolerante nordmenn hva som var den største plagen av pakistanere og nordlendinger. Urettferdig som verden er slapp nordlendingene unna, bare fordi de aldri har tatt jobben fra noen. De har vel knapt tatt en jobb.

OL
Tove Paule fikk stoppa drømmen om olympiske leker i Tromsø. Takk og lov for det. Det finnes jo knapt folk som bor der oppe, hvor vulgært hadde det ikke vært å fylle tettstedet der oppe med bobbaner og flere ishaller. Skal vi rause østlendinger gi noe som helst til folka der oppe får vi satse på ”hjelp til selvhjelp”-modellen. Send dem snømåker, ulltepper og lærebok i ”hvordan slå i hjel ukene mellom trygdeutbetalinger”. Tove Paule plasserer seg der oppe på peishylla sammen med Nicolai Nicken Johansen, den forrige idrettspersonligheten som var politisk ukorrekt nok til å fortelle disse folka hvor skapet bør stå.

Tromsø har også bønder
Ja, du tror det knapt, men tromsøværingene har noen de ser på som bønder de også. Tar du broa fra Tromsø ”city” over til Tromsdalen, da finner du folka fra Tromsdalen, ”dalingan”. For en tromsøværing er dette selve beviset på sin urbane tilværelse. Det finnes nemlig noen som er enda mer utdatert, det finnes noen som er enda mer rurale. O, lykke.
Kan vi kalle dem nordlendinger?
På forumet raser den smått uspennende debatten om det er riktig å kalle folk fra Troms og Tromsø for nordlendinger. Latterlig tema, det er vi som har betalt sjarkene dems, vi kaller dem selvsagt hva faen vi vil.

Fraflytting
Få ting provoserer hovedstadsbefolkningen som når en eller annen ordfører i gokk står med tårer i øyekroken og snakker om fraflytting. Hvorfor får vi aldri høre hva det virkelige offeret for fraflytting føler. Om ti bygder i Nord-Norge mister hver sin innbygger så betyr jo det at det dukker opp ti bygdeorginaler et annet sted. Og det stedet er innafor bomringen i hovedstaden, akkurat det kan du banne på. Vi trenger ikke flere kortvokste hovedstadsborgere med vulgær dialekt, ellers takk vi har flust som vi har. Jeg driter i fraflyttinga i Nord-Norge, det er den jævla tilflyttinga som plager meg, den må stoppe nå.

Isberget får konkurranse
Skal vi tro Facebook så seiler det opp en ny supportergruppe som skal utfordre mektige Isberget. Denne herlige samlingen av einstøinger hvis beste stunder kjennetegnes med rop av typen ”XX du sug”, skal altså få konkurranse. Skal vi tro sangforslagene på forumet er det mye som tyder på at vi vil få infame sanger av typen ”XX du sug hardt”. Supporter-Norge gleder seg.

Fei over dem
Dette bør være som en helgeperm i Tromsø, vi bør og skal feie over dem. Et lag som har stjerner som er henta fra andredivisjonslaget vårt bør ikke være motstand, det bør være reinspikka underholdning. De kommer fra nordisk mesterskap i lassokasting og VM i skreifiske, her i hovedstaden dukker snart krokusene opp av verandakassene. Vi bør utnytte fordelen av å spille på gress og det nordlendingene vil beskrive som uutholdelig varme.

Møt opp, la oss feire hockeygull, håndballopprykk og vår første trepoenger i fotball for sesongen.