Vålerenga – Sogndal 1-1

 

Jeg er en grunnleggende snill mann, men jeg synes det er vanskelig å være snill og grei når Vålerenga spiller som de gjør nå. Dette var pinlige greier.

KAMPFAKTA:

10.867 betalende tilskuere, kanskje litt over halvparten som faktisk var til stede. 

Mål 

1-0 Mohammed Fellah, 1-1 Ørjan Hopen (48). 

Dommer  

Tom Harald Hagen, Kongsvinger. Dømmingen hans avgjorde ikke kampen, men prestasjonen var like dårlig, om ikke dårligere enn de 22 andre på banen. 

Gult kort 

Harmeet Singh, Vålerenga. Hvis sånt er gult kort bør det være 20 gule i alle kamper. 

Vålerengas lag

(4-4-2): Lars Hirschfeld – Dawda Leigh, Stefan Strandberg, André Muri, Andreas Nordvik – Bojan Zajic (Håvard Nielsen fra 70.), Mohammed Fellah, Kristofer Hæstad (Harmeet Singh fra 62.), Fegor Ogude (Yssouf Koné fra 56.) – Veigar Páll Gunnarsson, Morten Berre.

Saftkokerne

(5-3-1-1): Nils Kenneth Udjus – Per Egil Flo, Mats Solheim, Isak Scheel, Vegar Gjermundstad, Henrik Furebotn – Ahyee Aye Elvis, Ørjan Hopen (En Flo med pannebånd fra 82.), Cato Hansen (Tony Brochmann fra 46.) – Eirik Bakke (Tore André Flo fra 72.), Ole Jørgen Halvorsen.

Se flere bilder på Facebook

KAMPINNTRYKK

Det er lett å ty til billige klisjeer for å beskrive hvor dårlig fotballkamp vi var vitne til på Ullevaal i kveld, men faktum er at tempoet i kampen var så lavt at jeg tror Vålerenga på 1960-tallet spilte med større fart og mer bevegelse. Mot et kompakt Sogndal med fem mann konstant i forsvar sto Vålerenga stille og trillet ball frem og tilbake. Er det virkelig mulig?

– Hirschfeld er ledig, spill til han, ropte en som sto foran meg ved jevne mellomrom. Om ikke ballen skulle til keeper, virket det som Vålerengas eneste plan, som de faktisk klarte å

gjennomføre, var at ballen alltid skulle innom Muri. Hva som skulle skje etter at Muri fikk kjenne på ballen, var mer usikkert. Den skulle i alle fall ikke langt fremover. 

Vel, det åpnet, som i Tromsø for noen uker siden, veldig bra. Strandberg finner Fellah som utnytter et tafatt Sogndal-forsvar og etter 24 sekunder er det 1-0. Fellah skyter fra like utenfor 16-meteren, lavt i langt hjørne. 

Akkurat dette vet jeg egentlig ikke, for jeg kom da løpende fra Ring 3 og hørte bare et brøl fra stadion. Og da speaker takket og takket og takket, ante det meg at noe godt hadde skjedd. Lite ante jeg, oppglødd som jeg var, at dette faktisk var høydepunktet i kampen. 

Det neste jeg har notert er at vår debutant Veigar muligens skulle hatt straffe i det åttende minuttet. Den var langt fra soleklar, men det er sånne straffer man får i heldige stunder. Det skulle imidlertid vise seg at av denne dommeren skulle vi ikke få noen ting gratis. Tom Harald Hagen klarte å få publikum mot seg i noe som må betegnes som en utrolig lettdømt kamp. Det hjalp jo ikke at linjedommerne også viftet med flagget i hytt og pine. Vel, vel. 

Etter et drøyt kvarter er det første gang ”kom igjen, Enga” høres, noe som trygt kan tolkes som et signal om at alt ikke er som det skal være. Okei, vi leder 1-0, men motstanderen kommer fra en kommune med 7000 innbyggere og som har fostret betydningsfulle personer som Olav Stedje og Liv Signe Navarsete foruten et par søte Idol-deltakere. 

Halvveis ut i første omgang er det på tide å synge for hedersmannen Eirik Bakke, mannen som har satt en ny standard for kombinasjonen intelligent og fotballspiller.

”Hvem tar Eirik bak, hvem tar Eirik bak, Lommemannen, Lommemannen, han tar Eirik bak” og ”For sånn kjører Eirik…”

samtidig som armene beveges på en måte som minner mistenkelig om melking av ku, geit eller andre dyr. Dette får fram noen smil, men spillet blir ikke bedre. 

Vi går til pause med ledelse, men pausepraten preges av galgenhumor. Navn på trenerkandidater svirrer i luften rundt meg: 

Tørum får nok skikk på gutta… Jeg har hørt at Tom Nordlie er ledig… Tor Ole Skullerud… Hva med han hyggelige fyren som trener Odd Grenland..

Etter sidebytte går det fra vondt til verre. Av en eller annen grunn er Strandberg ute og tar innkast, ballen kastes til Muri, som under press på egen 16-meter spiller til en møtende Hæstad, og Hæstad er såpass presset at han mister ballen til Sogndals og banens beste spiller, Ørjan Hopen. 19-åringen runder deretter Muri og skyter ballen enkelt i mål. Strandberg er langt unna der det skjer, og alle tre har skyld i denne scoringen. Pinlig dårlig.

Vi har et par brukbare forsøk i andre omgang, Berre spiller fint til Kone som igjen finner Veigar, men til slutt kan det knapt kalles en kvalifisert sjanse. En Sogndal-spiller handser også innenfor egen 16-meter, men var det en naturlig eller unaturlig stilling på den armen? Samme kan det være. Den dommeren hadde ikke gitt oss straffe uansett, og det ville  ikke vært rettferdig om vi hadde vunnet denne kampen. Sogndal var nærmest på overtid.

Kraftig piping og litt smil var det da Eirik Bakke ble byttet ut uten å ha fått til noen ting. Smilet skyldes ny synging da han ble byttet ut:

”Eirik skal på puben..” 

Tore Andre Flo kom inn og fikk spredt applaus. Det skal sies at Flo var omtrent like dårlig i kveld som vi kjenner han fra tiden i Vålerenga, men han skal få for et par viktige klaringer i eget forsvar. Det er sånne spisser norsk fotball liker!

Postskriptum – det eneste som nå kan gjøre årets Vålerenga-sesong spennende, er om vi spiller så dårlig at lag som Sarpsborg, Start og Sogndal passerer oss på tabellen. Og det er faktisk ikke utenkelig.

SPILLERBØRS Vålerenga:

Lars Hirschfeld 5
Dawda Leigh 6 BB
Stefan Strandberg 5
André Muri 4 
Andreas Nordvik 5
Bojan Zajic 4
Mohammed Fellah 5
Kristofer Hæstad 5
Fegor Ogude 5
Veigar Páll Gunnarsson 5 
Morten Berre 5

Innbyttere:

Håvard Nielsen 5
Harmeet Singh 5
Yssouf Koné 4