Legger man forholdene til rette for at klubbene skal få mest mulig utbytte av kampprogrammet? Nei. I en tid da fotball er opium for folket er det media som styrer agendaen. Må det være sånn? Spør vi i dagens dagbok.
Det er fortsatt bitende kaldt i store deler av landet. Vinterstormene herjer langs kysten og kvikksølvet kryper 15 grader under nullpunktet non få mil utafor Oslo. Toget tar meg inn til Oslo i morgentimene er fullt av forfrosne sjeler.
Sjøl så burde jeg holdt senga, men pliktene (les: jobben) kaller – det er ingen vei utenom. Å flytte ut av Oslo har mange fordeler for småbarnsfamilier. Det som var en trang treroms på Grünerløkka kan fort bli et rekkehus med hage og skogen som nærmeste nabo i fire-femmils avstand fra Oslo. Det kan bli et småbruk på et sted de færreste vet hvor er, men som mange har hørt om fordi en eller annen kjent person kommer fra dette stedet. Har du av en eller annen grunn eid et passe stort hus ikke så langt fra Oslo sentrum, kan du fort ende opp med et digert hus en halvtimes kjøretur sørover.
Uansett hva du gjør, har gjort eller gjorde. Bor du utafor byen, er du avhengig av at det er et visst system i galskapen. Togene må være i rute, du må opp otta hvis du ikke vil stampe i kø inn til byen og du må kunne legge planer litt lengre enn for de neste 24 timene.
Som pendlersupporter er jeg ikke glad i at NFF og TV2 setter opp kampprogrammet etter prinsipper som man må være kvantefysiker for å forstå. Sene søndagskamper er håpløst, mandagskamper er utelukka. Midtukekamper midt på natta er – ja – nettopp det helt borti natta.
Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke går an å ha et fastlagt system for hvilke kamper som skal spilles når og hvor. Når terminlista foreligger vet vi hvilke lag vi skal møte, men vi vet aldri når. Spilletidene er satt fast til søndag klokka 18.00, men det er jo bare foreløpig.
I 2009-sesongen fikk jeg med meg 5 hjemmekamper på Ullevaal stadion. Jeg skal ikke bare skylde på håpløse sendetider. Å flytte en stor familie ut av byen er en omfattende prosess. Det tar minst et år å ”kjøre” seg inn. Verst er det med mandagskampene. Jeg har rett og slett ingen mulighet til å gå på mandagskamper – i forrige sesong hadde vi 6 mandagskamper. Og ved en nærmere gjennomgang av terminlista så viser den oss at vi faktisk har spilt kamper på ALLE ukas dager unntatt tirsdag. Og kampene har hatt kampstart alle klokkeslett mellom 16 og 20. (Tar vi med internasjonale kamper har vi også hatt kampstart klokka 21.45 – vel og merke i Hellas som ligger én time foran oss.
Jeg er ingen hardcore supporter på noe vis. Jeg går på kamp for å oppleve god fotball, god stemning, humoren i Klanen og sangene. Intet mer intet mindre. Medieavtalen som nå styrer fotballnorge har fratatt meg en essensiell del av livet. Jeg kan ikke bare «stikke på kamp». Jeg må organisere livet mitt slik at jeg kan dra på kamp.
Og det er her NFF og resten av fotballens kronidioter har gjort tabben: De klarer ikke å tilby fotball som LIVE-produkt for den mest kjøpesterke gruppen i samfunnet. Den gruppen som faktisk trenger et par timers alternativ til Handy Mandy, Dora The Explorer, Drømmehagen, bleieskift, snørr, grining, balletskole, sangskole, barnespeider’n, kor, korps og fanden og hans oldemor.
Det er og blir et problem, og jeg utforder herved Vålerenga til å gjøre noe med dette. Vi sitter der vi. Klare som egg, medn ender opp med å betale 159 kroner i måneden for TV2 Sporten i stedet.
Og er det noe som er trist så er det å sitte i sin egen TV-stue med drakta på, en øl i hånda og se laget spille kamp hjemme på en mandag kveld. Og du ser det sjøl: Det er glissent på tribunen, det er glissent fordi du og tusen andre ikke har sjans til å være der.
Og hvis du som ikke har unger, familie og forpliktelser i livet går i deg sjøl og tenker litt fram i livet, istedet for å fnyse og si: Vil man på kamp så kommer man seg på kamp. Ja, da veit du hva du har i vente. (Jeg var nemlig der du er nå for 10 år sida.)
Var vi ferdige der?
Nei, det kommer mer.