Dagboka fredag 17. februar, 2012

Det tok sin tid, såpass med tid at veldig mange har begynt å tvile. Men endelig ga Martin Andresen svar på tiltale, både på og utenfor banen. Ikke minst fikk vi se årets første seier med 1-0 over Strømsgodset etter vakkert mål av Kristofer Hæstad og flott debut av Nicolai Næss.

The empire strikes back

Etter flere uker med nyheter som, i sum, har tydet på at Vålerenga har vært i oppløsning fikk vi endelig noen motmeldinger. Vel har hver enkeltsak vært håndterlig og forståelig for seg, men inntrykket av krise har allikevel hengt over klubben siden fjorårseriens begredelige avslutning, Stabæksaken med Truls Haakonsens lange adjø, og ryktene om at flere av unggutta mistrives og ville bort. Når det i tillegg har vært spilt flere middelmådige treningskamper, samt store utskiftninger i klubbledelsen, er det ikke rart at pressen og flere blant oss supportere har luktet blod.

På høy tid at den eller de med ansvar setter skapet på plass med andre ord. For en slik stemning kan være svært vond å vende om den for feste seg.

Vi synes Vålerenga og Martin Andresen gjorde en god begynnelse på nettopp det i går. Først og fremst ved å slå Strømsgodset 1-0. Ikke all verden å skryte av spillemessig, men de som så kampen så at spillerene var tydelig tent, at Vålerenga angrep høyt på banen med stor innsats og til dels med hell og at det til dels nykomponerte forsvaret hadde god kontroll, flere slappe «tidlig på sesongen» tversoverpasninger til tross. Eget ref finner dere annet steds på VPN. Så får vi heller fortsette med

Martins svar, del 2.

Og det er atskillig krassere enn det vi fikk med oss fra Nettavisen i går.

– Jeg legger alltid hodet mitt på et fat, så får vi se etter 2012-sesongen om jeg har rett eller ikke. Men: Jeg sa før 2008-sesongen at vi skulle være et topplag om tre år, og spille annerledes og underholdende fotball. Det gjorde vi. Jeg sa også at vi skulle utvikle spillere fra akademiet, og at vi skulle ha bærekraftig drift, og det har vi også vi også klart – i min tid i Vålerenga har vi faktisk gått nesten 40 millioner i pluss på overgangsfronten. I februar i fjor sa jeg at vi ville være dårlige frem til ferien, men at vi ville kommer utover høsten, og fikk rett da også.

– Hvorfor skal folk tvile når jeg sier det jeg sier nå?, sier han i VG nett, og forsetter:

– Klubben har sjelden hatt så god kontroll som nå, sier Andresen, og begrunner: Akademiet er det god struktur på, vi har utviklet en rekke spillere som har gått til andre Tippeliga-klubber, samtidig som vi har Singh, Fellah, Anene og Nielsen inne på A-laget. Vi har videreutviklet en rekke spillere, som Mos, Moa og Strandberg, fra distriktsklubbene, mens det også er god kontinuitet i trenerteam og administrasjon gjennom Breen, Kaz, Loberto, Østby og meg selv.

Men en god del av spillerene du nevner er på vei bort eller borte, spør vi i vårt til dels stille sinn.

– Dette handler om «squad management» («behandling av spillertropp»), og ikke om spillernes relasjon til meg. Klubben som forening går foran spillerme. Spillerne er den viktigste beholdningen til en klubb, men ikke den enkelte spilleren. Når noen forsvinner, kommer andre inn, svar Martin i VG Nett. På TV2 så la han til noen sterke ord om Harmeet Singhs forhandlingstaktikk. Men uansett, han hevder å ha kontroll, og nå etter salgene av Mos og Strandberg, penger å hanle for.

– Ideelt sett bør de ikke komme rett før serien starter, men uansett skal vi ha inn to forsvarere og to fremover på banen.

Får vi se fire spennende signeringer i løpet av relativt kort tid, fortsatt brukbart spill på La Manga, og stabilisering av situasjonen på Valle så kan det tenkes vi begynner å tro på dette her igjen.