Dagboka ser framover og ikke bakover. Vi ser oppover og ikke innover. Ikke noe utlevering i dag bare ei reinspikka dagbok med stoff som du sikkert kan finne andre steder – vel og merke hvis du har tid da.
Kamp mot Stabæk
Vi skal spille borte mot Stabæk igjen. Fjorårets bortekamp på Nadderud skal vi ikke snakke om. Fjorårets cupfinale er kun vage minner, hjemmekampen i våres likeså. Hvilke muligheter har vi egentlig på søndag? Er Stabæk i form, vil tapsrekka vår stoppe, har vi nok spillere med friske bein i stallen og hva skjer om vi vinner?
Sesongen har vært en berg-og-dal-bane i god gammel Vålerengatradisjon. Vi dro til Molde som bunnlag og grusa selvsikre romsdøler. Vi var på en roll fram til juni og så har det bare vært sorgen siden. Kampene mot PAOK og Tromsø har jo vist oss at vi kan vinne kamper, men akkurat nå så er det seriekamper som teller.
Stabæk på sin side har vært inne i en god periode. De skal forsøke å kvalifisere seg for Europa. Skal de det må de tukte Valencia. Det skal skje mye mellom himmel og jord før det skjer, men det kan skje, for Stabæk har fått til mye på de åra de har vært med i toppen av norsk fotball. I VPN vet vi ikke om klubben har latt seg inspirere av Stabæks selvutnevnte gallionsfigur, men «Best i Norden – Unike i Europa» likner jo på noe som Ingebrigt Steen Jensen kunne ha kokt opp.
Og hvem vet: Kanskje er det slik at han faktisk har hjulpet oss med dette. Man trenger hårete mål sier han. Ja vel sier Vålerenga. Har du noen å komme med? Javisst, sier Ingebrigt. Og så kommer han opp med noe vi skal strekke oss etter. Som vi skal navigere etter. Og så går han hjem med masse grunker i lomma. Vel hjemme så stikker han ned i kjelleren, skalker alle vinduer. lukker dører og der nede blir han liggende og vri seg i krampelatter….
Vel, det kunne kanskje vært slik, men det er nok mer slik at man på ledelses- og strategiseminarer blir tuta ørene fulle med at man skal ha visjoner, mål og strategier for å kunne styre ei skute.
Vi sier det som sant er, at målet vårt må være å vinne fotballkamper. Det er den eneste veien som fører til at vi kan bli det storlaget som vi vil at Vålerenga skal bli.
Det som i alle fall er klart før søndagens kamper er at Skeidgutten Briger Madsen ikler seg den blå drkata. Og han overtar drakta til Ronny Johnsen. Og det er ikke noe man tar lett på. Tl klubbens sider sier Madsen at det er høyere tempo på treningene til Vålerenga kontra Sandefjords. Han sier også at han må regne med en del tyn fra tidligere medspillere i Skeid og fra familen som er ihuga Skeidtilhengere.
Dette med Skeid er tydeligvis en greie som media nok en gang kommer til å gripe fatt i. Vi har en bråte med spillere fra klubben på vårt lag. Kjennetegnet for dem alle er jo at de har gjort sine saker meget bra for oksene fra Thorsov. På Vålerenga har de tidvis glimtet til, men å si at Moa, Mos og Dawda er noen superspillere er vel å ta litt vel i – vel og merke om vi legger årets sesong til grunn. Daniel har jo tatt et videre steg i sin karriere, og Freddy er og blir en sliter som garantert kommer til å avslutte sin karriere i Vålerenga.
Martin spiller ikke mot Stabæk, og det er ikke bra. Vi ser det ikke når han er der, da kan det virke som om han ikke gjør en dritt, men når han er ute ser vi at de andre spillerne ikke har det samme blikket for spillet som Martin. Og det vel det som skiller han fra andre midtbanespillere. Martin har totalblikket som gjør han like viktig offensivt som defensivt. Vi hadde en annen mann på laget for noen år siden med samme egenskaper. Han tok oss til cupgull, europacup, seriesølv og seriegull.
Det er Brage Sandmoen som dømmer søndagens kamp. Hans statistikk er ikke akkurat oppløftende lesing. Det er heller ikke Vålerengas bortestatistikk mot Stabæk. Men statistikk er statistikk, kampen skal spilles og så håper vi at vi kan reise kjærringa.
Og ellers da?
Tidligere denne uka har det vært mye utenomsnakk, og med gårsdagens dagbok kom også reaksjonene. Tre dager med utleverende innhold var tydeligvis nok for en del sarte sjeler der ute. Til dem er det bare å si beklager, vi burde ha stoppa mens leken var god.
Når det er sagt så er det innimellom slagene ganske befriende å ta for seg andre ting enn seks tap på rad, halve laget på lasarettet og sviktende tilskuertall. Så vi kan ikke garantere at det ikke kommer flere skråblikk i framtida – det er jo det vi driver med. Men det er tydeligvis slik at skråblikkene skal være krydder i hovedsaken, Vålerenga og ikke motsatt. Men noen ganger er det vel slik at Vålerenga kun egner seg som krydder i framfor som selve hovedingrediensen.
Eller?