Hva har nordmenn på landskamp til felles med amøber? Antall hjerneceller. Norge vant på hjemmebane mot Finland. På banen var flere spillere som enten spiller eller har spilt i den vakre blå trøya. Martin Andresen var en av dem. Og hva har han gjort det norske folk?
Martin og Ola Nordmann
Jeg vokste opp på landet. Ikke så langt fra Martin Andresens Kråkstad. Ok så er han en bonde fra innlandet. Jeg fra kysten. Martin er en del år yngre enn meg, og jeg har vel egentlig aldri sett på han som noe annet enn en meget god fotballspiller og en av arvingene i Skeidarsystemet. Martin startet sin karriere i Moss, gikk til Stabæk, var i Blackburn og gikk så til Brann.
I Vålerenga sang vi «Katta i sekken, for du er katta i sekken!» da Martin spilte for Brann. I 2006 holdt det jo på å riktig så galt med Brann, og Martin var skada. Mye skada. I 2007 ble han seriemester med Brann – og mye av æren for dette fikk han også. (I ettertid skal en del onde tunger ha det til at det var Martin som styrte Brann innad, mens Mons Ivar Mjelde var trener på papiret.) Vi hata jo Martin, mest fordi vi oppfatta han som en jævla sutrepave som brukte mye av tida på banen til å kjefte på spillere, medspillere og dommere.
Det gjør han i dag også. Men vi har lært oss å kjenne Martin, og vi (og Martin sjøl) vet også at hans personlighet på banen kan bli et problem. Flere dommere har begynt å fokusere på dette – sikkert fordi han spiller i vår klubb – men også fordi normal folkeskikk er forventa oppførsel, også når man er «fotballstjerne».
Så kan man spørre seg om hvorfor et stort antal av publikummet på Ullevaal piper og buer når Martin kommer innpå. I en landskamp. Der Norge spiller sammen mot et annet landslag. Det går faen ikke an. Vi buer mot andre lags spillere i vår hjemlige serie. Vi slenger med leppa, og vi forsøker å psyke ut motstanderen. En del folk blant oss har en hang til å kjefte på egne spillere, og noen har sågar pepet og buet mot egne spillere. Det blir det slått ned på.
Men så samler Egil Olsen en tropp, som er våre antatt beste menn. Og da står vi da for POKKER samla om den gruppa han velger. Vi piper da faen ikke på våre egne landsmenn. Hva er dette for en mentalitet. Er det slik at norsk supporterkultur er i fritt fall. Er Norge i ferd med å bli et land der man ikke klarer å identifisere seg med fellesskapet? Et land der det er viktigere å få trynet sitt på et eller annet åndssvakt TV-program enn å synge «Ja vi elsker» og gå i tog på 17. mai?
Jeg syns det er skammelig at folk buer på egne spillere – Morten Gamst Pedersen er intet unntak – når vi er samlet for å se Norge spille legger vi igjen antipatiene, hatet og mishaget vi har mot andre lags spillere og jobber for å gi landslaget den støtten det trenger.
Det kan da ikke være så vanskelig – med mindre du er en amøbe da.
Bardh Shala til Skeid
Spissen Bardh Shala har vært fast inventar på Vålerengas juniorlag de siste årene og har hatt lærlingkontrakt med klubben. Som lærling har han trent med A-laget noen ganger i uka. Shala har også landskamper for yngres landslag.
Nå fortsetter han karrieren i Adeccoligaklubben Skeid, etter at Vålerenga og Skeid ble enige om en overgang sent tirsdag kveld.
Vi siterer Neil Postman:
«After all, anyone who has studied the history of technology knows that technological change is always a Faustian bargain: Technology giveth and technology taketh away, and not always in equal measure. A new technology sometimes creates more than it destroys. Sometimes, it destroys more than it creates. But it is never one-sided.»
Bytt ut technolgy med fotball så har du noe du kan bruke for å forstå kjøp og slag i fotballens verden.