Mandag og ett poeng til. Det er seks på seks kamper, akkurat halvparten av det vi burde hatt for å være med i medaljekampen.
Har vi fortsatt noe på gang eller?
Uavgjort borte mot Odd Grenland er ikke mer enn godkjent, men det var tendenser i gårsdagens spill som viste at dersom man følger planen – eller rettere sagt: De instrukser man får fra trenerne så kan Vålerenga spille ballihatt med hvilket som helst lag. Og hvordan kan vi si det?
På Skagerak Arena kan ingen klage på dårlig bane – det er jo kunstgress man spiller på.
Og dermed kan man faktisk klare å følge den filosofien Martin og Toro ønsker at vi skal spille etter: Raskt langs bakken i lengderetningen.
Dessverre er det store gap mellom de enkelte spillernes ferdigheter, og da blir det som regel litt avstan mellom liv og lære. Men vi så det da de unge gutta fikk det til å stemme. Klikk-klakkfotball, fart og mange fine kombinasjoner som rett og slett førte til at motstanderen gjorde mange feil i eget forsvar. Og da skal det i snitt tre muligheter til før man scorer i følge de som har peiling på slikt.
Det stod i alle fall 0-1 etter elleve minutter i går, og det burde ha stått 0-2 også. Men i sum var det vel greit at man gikk til pause på den stillingen. Og i pausen fortalte Martin at vi skulle fortsette å presse høyt, spille langs bakken og være gjennombruddshissige. Hva gutta hadde i øra mens Martin snakka med dem vites ikke – men det vi fikk se i andre omgang var god gammaldags kælking, lavt forsvar og lite kommunikasjon mellom spillerne. Slikt blir det trøbbel av, og han som har så rart navn at han må kalles «Bentley» var ikke vanskelig å be.
Godt er det da at vi har folk som hører på Martin. Dawda blir bare bedre og bedre og han serverer veldig gode pasninger og innlegg. Han er driblesterk og har æren for forarbeidet til begge målene, og hadde verden vært skikkelig urettferdig hadde Moa fått den ene stikkeren og vi kunne ha stukket av med alle tre poengene.
På den andre siden er det tydelig at vi har et problem bakover på banen. Forsvaret gjorde mye rart i går, spesielt klanshelt Hagen. Heldigvis for oss var han med det rare navnet som kalles Bentley var såpass het i toppen da han skulle sette sin tredje for dagen – og gjøre hat trick. Troy redda ræva vår – igjen.
Og dermed ble det 2-2, og enda ett poeng. Problemet med det er ikke at vi er misfornøyd slik kampen utartet seg, problemet er at vi er ikke Kiwi. Ei krone her og ei krone der – det blir penger av slikt.
Mulig det, men det går jaggu ikke fort.
Panzer
Når eldre løver begynner å bli gamle, forsøker de yngre hannene seg. De eldre løvene holder på posisjonen, men må ofte ty til «ulovlige» triks for å holde på sjefsrollen. Etterhvert blir det så mange triks at det blir synlig for alle hunnene at han som en gang var sjefen ikke lenger er det.
Og da begynner hunnene å la se kurtisere av de unge hannløvene. Og er det noe unge hannløver liker så er det å bli tilbudt både det ene og det andre av litt eldre hunnløver.
Hagen er en grepa kar, han er en kontant og hard mann å møte på banen. Dessverre for Hagen har de nye spillerne noe gårsdagens spillere ikke hadde så mye av: fart, ballfølelse og dribleferdigheter. Fotballen ruller bare fortere og fortere. Det er fokus på rask fotball og mindre måk og mæl i 2009 enn hva det var for bare to-tre åre siden.
Vi ser det på alle de «nye» spillerne våre, ingen kraftspisser, target men eller «best-uten-ball». De er slepne, nochalante og smarte spillere som har sin bakgrunn fra løkka, ballbinger og andre arenaer der tempo er nøkkelordet.
Det har ikke Hagen, og da blir han nødt til å gjøre det på «gamlemåten» og det endte i rødt kort i går. Den siste forseelsen var kanskje ikke så stygg som dommeren skal ha det til, men vi som fulgte med på Hagen i hele kampen så det tydlig fra flatskjermen der borte på veggen.
Lista til Panzer er ikke lenger ei liste over personer som bør passe seg, den er full av tjuvtriks som brukes for å kompensere det faktum at Hagen er over middagshøyden.
Så får vi se hvem som skal ta plassen hans i kampen mot Start neste søndag. Det ville ikke plage oss nevneverdig om det er vårt nye talent Steffan Strandberg.
Og til dere som nå ser rødt og skal boikotte VPN fordi vi er negative til Panzer: Vi elsker Erik Hagen like mye som dere, men vi elsker faktisk Vålerenga høyere. (Og dersom du tror at lista til Panzer er drøye saker burde du ha sett lista til VPN…)
Skeidgutter og Vålerenga
Jeg har en kompis som har spilt for Skeid. Han spiller for oldboyslaget til Skeid – som har dominert oldboysfotballen i Norge i lang tid. Hver gang noen av de tidligere Skeidspillerne gjør det bra, får jeg SMSer med meldinger av denne typen:
– Og Skeid scorer for Vålerenga igjen
– Hva hadde Vålerenga vært uten Skeidgutter
– Uten Skeid hadde dere ikke hatt sjans.
Og jeg blir svar skyldig. Helt til jeg kom til å tenke på følgende:
Hvor hadde disse gutta vært uten Vålerenga? I Lillestrøm? I Lyn? I Rosenborg? Eller fortsatt på Skeid?
Så da svarte jeg slik:
Gutta har sjøl valgt å komme til Vålerenga. Ikke fordi Skeid er en kjiip klubb, men fordi Skeid kjemper om å beholde plassen i Adeccoligaen hvert år. Det er ikke noe mål for så gode spillere å være med på det når de kan være med på vinne noe med Vålerenga.
Så får vi se om lysten til å vinne noe er der i år også.