Lotto og en hjemvendt sønn. Dagboka ser litt skrått på livet i dag, det er tross alt ukas nest siste arbeidsdag for de fleste av oss.
Væ’darn
Folk reiser fra hele landet til Verdal for å spille Lotto. Av en eller annen grunn har man fått det for seg at vinnersjansene i Lotto er større i denne bygda enn andre deler i landet. Dette fordi antallet premier i Lotto ligger godt over landsgjennomsnittet. Vel, vi som fulgte med i mattetimene eller til og med tok noen vekttall statistikk da vi forsøkte å studere vet at dette bare er dikt og forbannet løgn.
Hvorfor?
Har man 36 tall og trekker ut 7 + 2 av dem mange nok ganger vil man overraskende finne ut at alle tallene blir trukket ut like mange ganger. Det skulle bety at det er vilkårlig hvilke tall du spiller på (vel og merke med noen unntak) og hvor du spiller i landet. At en del innavla bønder har vunnet mye et sted i landet betyr bare at de vil vinne mye mindre i framtida.
Og det er vel konklusjonen. Vålerenga skal til Lottobygda i første runde av cupen. Det er vel drøye femti mil opp dit og med mindre man heter Røkke og har eget fly og får anlagt egen flyplass så blir det bussing. En busstur som gjennom det Østlandet og etterhvert Sør-Trøndelag har å by på av veikroer, bensinstasjoner og bondegårder. Et trist skue for oss som må starte dagen med et skikkelig magadrag med Osloluft.
Herregud er det et sted jeg ikke ville bodd så er det ei bygd som blir sammenlikna med et spill der majoriteten av spillerne har lyseblått hår, en vrengt polvott av ei bikkje i sofaen og winner-tip på bordet. Men det er vel det som er folkesjela i dette landet anno 2009. Meningsmålingene tyder på det…
Vålerenga på sin side er ikke imponert. Dette havner midt i en periode med blant bortekamp mot Molde 6. mai, og så skal man sette seg i en buss eller bil og glane inn i skauen i åtte timer for å møte et 3. divisjonslag, sette seg i bussen eller bilen og glane åtte nye timer inn i skauen for så å komme hjem.
Smart NFF, virkelig smart. Og Rosenborg skal til Gjøvik. Det vitner om god gammal planlegging i NFF-ånd. Rosenborg er minst like forundret. Og svaret fra NFF er like fullt av innsikt som vanlig:
De viser til at de bevisst rullerer på lagene som må ut i distriktene slik at lokale 2 og 3. divisjonslag skal få se toppfotball.
Få se toppfotball? Er det det som er grunnen? Ville det ikke da vært mer nærliggende å sende hele Trøndelags Rosenborg til Verdal enn hatobjekt nummer én i norsk fortball?
Om det er casualgrupperinger der oppe vet vi ikke, men det skulle forundre oss stort om det ikke var en eller annen bonde (vi skal ikke bruke innavl her) med utstående ører og cap fra Felleskjøpet som gjerne skulle ha fått inn et par tette og ei badehette på en breial kar fra Oslo Øst. Ikke det at det ikke finnes dem som bor på Gjøvik (Bark Bay?) som kunne tenke seg å ta en ”dans” med både en og to og tre bygutter på samme kveld heller.
Poenget er (jeg ser at jeg begynner å skrive meg langt ut på jordet her) at dersom NFF i all sin gavmildhet og klokskap vil gi de mer grisegrendte klubbene her i landet en gave i form av et Tippeligalag må de da for pokker skjønne at de må gi dem hele pakka.
Her kunne Verdal fått 1500 RBK-supportere på besøk. Lokale sneiper med drømmer om å få møte Steffen Iversen, Tettey, Sapara og alle de andre heltene på de laget de mest sannsynlig holder med i Tippeligaen ville fått sine drømmer oppfylt.
Sist gang Vålerenga var på Gjøvik ble det satt tilskuerrekord. Stemninga var stor på stadion – og avisene var fulle av lovord om Vålerenga og Klanen.
Se det NFF det er å gi toppfotball til folket.
Jævla nisser!
Myggen og meg
Jeg var vel 21 år den gangen. Jeg hadde en kompisgjeng på Universitetet som alle kom fra Sørlandet. De holdt med Start, noen av dem hadde spilt på Start, og alle snakka om han med gudegaven. Den lille gutten/mannen fra Risør.
Myggen, kalte de han.
Og jeg husker første gang jeg så Erik Mykland i aksjon. For et blikk, for en pasningsfot, han var den mest komplette offensive midtbanespiller jeg noensinne hadde sett. Og sammen med Bohinen, Rekdal og Berg var han en av kongene på landslaget fra nittitallet.
Myggen vendte tilbake til fotballen etter at han la skoene på hylla i 2004. 11000 sørlendinger var vitne til at Myggen gjorde comeback mot Sandes/Ulf i Adeccoligaen i fjor. Det var stående applaus og mang en tåre som rant ut av de Sørlandske tårekanaler.
Mitt siste møte med Myggen skjedde for to år siden på Storosenteret. Foran meg i køen hos Narvesen stod det en liten fyr, ugredd, ustø og sliten som en uteligger. Jeg tenkte ikke mer på det før han snudde seg etter å ha levert inn en V75-bong i øvre prisklasse. Da så jeg rett inn i øya på Myggen, og Myggen så på meg og han skjønte at jeg skjønte at Myggen i 2007 ikke hadde det så bra.
For meg er Myggen en legende. Det var snakk om at han skulle komme til Vålerenga i mange år. Så havna gutta hans i Lyn. Redningen for Myggen ble å reise hjem til Sørlandet.
Så kan man jo spørre seg om det er mindre ”snusk” der nede hvor Gud og Jesus har en høyere stjerne enn her inne i storbyen. En del andre fremtredene personer i norsk samfunnsliv har vel bevist det motsatte.
Viste du forøvrig at det er 21 bedehus i Lyngdal? Spørsmålet man må stille seg er jo hvor finner man Jesus når det er 21 hus å velge mellom.