Martin roser styret som ikke kastet ham, og det gjør vi også. Men full tillit? Nei, ikke helt.
Martin
Det lenge planlagte evalueringsmøtet på Valle i går, som media hausset opp til å være et akutt krisemøte, konkluderte med at Martin har full tillit. Greit nok, sier vi, men ikke lenger enn ut sesongen. I løpet av høsten må han vinne tilbake den reelle tilliten, som han egentlig ikke har hatt siden sølvet i 2010, om han skal lede A-laget også i neste år. Om den fulle tilliten strekker seg kontrakttida ut er sannsynligheten stor for at hundreårsjubileet blir triste saker. Vi regner med at full tillit ikke betyr drita full tillit som i Viking, men at tilliten innskrenker seg til at sportslig utvalg har tro på at Martin tar de nødvendige grepene for å vinne kamper og unngå Adecco som jubileumsgave.
Når sportslig utvalg nå krever endret spillestil på A-laget, er det et tegn på halvfull tillit. Hva det betyr for konseptet hele Vålerenga skal spille likt, veit vi ikke, men vitsen er visst å vinne kamper i stedet for å prøve å dominere dem. Jepp. Det er nok en fordel å være litt happy, ikke akkurat halvfull, men litt euforisk og småpussa nok for å følge med i de visjonære svingene når kortids-og langtidsplaner, nei langtidsdrømmer, legges fram. Det skal han ha, Martin, han ga oss en drøm, men marerittet ligger på lur.
Om tilliten til Martin er så grenseløs som de smilende bildene av styreleder Åge Petter Christiansen tyder på, er det stor fare for at klubben ikke begynner å se seg om etter Martins etterfølger før det er for seint. Det er maks halvannet år til det er slutt for Martin som hovedtrener for A-laget, vi trenger ikke være spesielt klarsynte for å se det.
Mye kan sies og mye er sagt. I jungelen av mer eller mindre edruelige kommentarer anbefaler vi å lese MortenNsDagbok De foldede hender på klanen.no
Vålerenga har ikke spillere som er gode nok til å mestre Martin-fotball. Det er et paradoks at svært mange av dagens spillere mestret det i 2010. Et annet paradoks er at Martin tviholder på sitt selv om han vet at han ikke har spillere som kan gjennomføre det. Styret har talt. De har full tillit til Martin, men ikke til det han driver med. Vi har ingen problemer med å slutte oss til Morten Nydals ord:
Konklusjonen deres er altså at man ønsker å fortsette Martins prosjekt uten vesentlige endringer. Man har dog blitt enige om å spille «enklere og mer kynisk» framover, samtidig som man skal fortsette å trene på systemet som ikke har fungert i år. Jeg kjenner jeg er fryktelig skeptisk.
Spillerne
VPNs mann på Valle i går fikk ikke gleden av å se folk kaste seg ut av vinduene, men fikk likevel med seg uhyggelige og skremmende opplevelser. Han var på treningsfeltet. Her er hans rapport:
– Ellers merket jeg meg hvor lite interesserte spillerne og trenerne på feltet er til å fyre hverandre opp i dag. Ett eksempel er når de skal sprinte frem til noen kjegler og jogge tilbake. Det ser ut som om målet er å stoppe ved kjeglene, ikke å sprinte til dem. Det er noen solide meter forskjell med sprint. Under BIP-testen var det også slapt. Kun tre-fire ganger kom et halvhjertet «Come on boys» fra tilfeldige spillere. Lite pushing av hverandre.
Flere bilder fra treninga i går her
Damene
Det startet friskt for Vålerengas del. De første 20 minuttene var hovedstadsdamene fullstendig dominerende i Vallhall. Dessverre klarte de ikke å presse ballen bak Sandvikens sisteskanse, men det lovet godt. Og når noe lover godt for Vålerenga, roer det seg. Ikke dermed sagt at Sandviken hadde noe særlig til sjanser, de bare overtok trillinga av ballen. Riktig nok ble det en del klabb og babb foran Vålerengas mål etter en corner, og det var også hva Sandviken hadde å vise til i første omgang.
I andre omgang ligger Sandviken så lavt at de nesten er ute av hallen. Til tross for det vil det seg ikke helt og ballen nekter rett og slett å ta turen inn i målet til bergenserne. Så skjer det. Når uret runder 80 spilte minutter får vestlendingene et mål ut av ingenting. Vålerengadamene gir seg ikke, det skal de ha. De siste 10 minuttene presser de på videre, men uten å klare utligning.
Vålerenga i dag
Tillitsfull harmoni