Dagboka i dag har det litt sånn som du har det etter at du har vært på skikkelig fest med skikkelige villige folk av det motsatte kjønn. Og må trekke pusten før du ringer DET nummeret igjen. Vi nyter følelsen av en skikkelig rekasme i dagens dagbok.
Kjetil Rekdal er tilbake
Det var egentlig helt surrealistisk. Etter en trenerjakt som virket uryddig og lite målrettet, kronet med katastrofale utsagn om at man hadde mista førstevalget og paniske telefonsamtaler til nylig avrettede Solbakken landet man allikevel med det som ikke bare kjentes ut som den beste løsningen etter en dårlig jakt. Men også rett og slett den beste løsningen.
Jeg tenkte da jakta starta at Rekdal ikke ville være noen god ide. Alle argumentene om hans slitasje på miljøet og manglende langsiktighet sto sterkt. Nei, vi måtte vel bygge noe mer solid enn det?
Men så ble det ikke sånn, og da vi ikke fikk Høgmo tenkte jeg det var helt greit – uansett hvor flink ville han ikke ha fiksa presset. Jønsson virka som en panisk ide. Men Rekdal….hmmm. Man kjente lissom litt på det og følte hvordan tanken ble bedre og bedre. Og da han ble proklamert som gjenoppstått ble jeg først enormt letta.
Det balla på seg. Lettelse gikk over til glede etter hvert som man snakket med alle de man kjenner som har vært Vålerenga lenge. De var også letta, og de kjente litt på den samme dammen som brast inne oss da resultatet var klart. Rett og slett en litt uventa bølge av glede.
Så leste vi nettaviser, og alle hadde Rekdal som overskrift. Øverst. Alle skulle sende pressekonferansen med I fra Valle. TV2Nyhetskanalen sender ofte mye rart, men de sender ikke alle pressekonferanser med fotballklubber. Men da Rekdal skulle presenteres sendte de den og. Vålerenga og Rekdal eide media, folks oppmerksomhet og følelser på begge sider av skalaen. Og det er akkurat der vi vil være. Vi hater alle, alle hater oss. Du kunne formelig høre et samstemt «Å faen» fra alle markedssjefene i norske fotballklubber da Rekdal ble presentert og de forsto at oppmerksomheten i tippeligaen 2013 ikke ville fokuseres på deres litte bøttekott av en bygd, men på østkanten i Norges hovedstad.
Inni meg gnaget fortsatt de rasjonelle argumentene. Klubbens fundamenter, langsiktighet, Rekdal som trussel for omgivelsene osv. Men så starta pressekonferansen.
Rekdal kom ut med et smil og en snill sveis. Han svarte på spørsmål etter spørsmål og skjøt blink hver gang det kom noe jeg var spent på. Han var opptatt av å ta vare på talentgruppa. Han var opptatt av felleskap. Han var blitt voksen. Han ville bevise at han ikke var så sint som folk trodde. Han hadde med seg investorpenger, men han hypet det ikke, og han snakket like gjerne om at det kunne finnes gode spillere i klubben i dag. Han snakket om størrelsen på utfordringen (det å gjøre det igjen), om sin motivasjon og om sitt sterke forhold til klubben. Og han hørtes ut som en vinner, slik han alltid har vært.
Det hele var veldig taktisk riktig slik Rekdal er god på. Men mer viktig enn det: det hele virket veldig ekte og lite regissert. (selv om det nok var det…).
Lettelsen som gikk til glede var nesten euforisk.
Det kjennes allerede som om vi har vunnet den første matchen i 2013. For uansett hva som vil skje, uansett hvem vi slår eller taper mot, uansett vil Vålerenga være synlig, noe folk bryr seg om og snakker om og en kraft i norsk fotball. Det er ikke bare Rekdal som er tilbake i klubbens jubileumsår.
Steng fjøsdøra, bønder. Vålerenga er tilbake.
Grindheim på vei tilbake?
Man vet aldri i disse overgangstider, men at Rekdal ønsker å forsterke laget vet vi. Ekstra Bladet spekulerer i at Grindheim er på vei tilbake til Enga. Følgende står skrevet:
«FC København skal måske sige farvel til Christian Grindheim. Vålerengas nye træner, Kjetil Rekdal, vil eftersigende gerne hente Grindheim tilbage tilVålerenga, hvor FCK’s nordmand spillede fra 2005 til 2008, inden han røg til hollandske Heerenveen.»
Så får vi vente å se. Velkommen skal du uansett være Christian.
Forøvrig kan vi melde at…
…det snakkes overhodet ikke noe om norske tippeligaklubber, egentlig. Jepp – Jønsson er i Aafk og Per Joar har starta treningene i RBK. Men hallo, hvem bryr seg vel om det?
…Amund Skiri tror i VG at Rekdal tar gull med Vålerenga etter to overgangsvinduer. Det er litt vel pessimistisk?
…Kjetil Siem tror i VG at noen i Vålerenga må gi Rekdal motstand. Det sier han sikkert fordi vi ikke vil møte motstand fra noen i tippeligaen 2012…
…Skjerfet pusta så letta ut etter signeringen av Rekdal at han stilte uten skjerf på pressekonferansen. Velfortjent eller ikke, nå kan han ta en lang juleferie.
Vålerenga i dag
Dag tre med Rex Rekdal. Og husk at Vålerenga hockey gruser det som nå er den mest kjente Rosenborgklubben fra Trondheim, RBK Hockey på søndag kl 17.
"Det er ikke bare Rekdal som er tilbake i klubbens jubileumsår.
Steng fjøsdøra, bønder. Vålerenga er tilbake."
Blir litt glad av sånt.
…Amund Skiri tror i VG at Rekdal tar gull med Vålerenga etter to overgangsvinduer. Det er litt vel pessimistisk?
… Såvidt meg bekjent så er vinduet åpent til sommeren også, så da bør det vel bli gull i år da?
Ja, og det er jo i overkant pessimistisk. Vi bør ha avgjort seriegullet før sommerens overgangsvindu. Ingen grunn til å la det bli en spennende høst. La det heller bli en triumfferd for en overlegen serievinner og jubilant som hylles gjennom det ganske land!
Lenge siden jeg har gleda meg sånn til en seriestart!
Først I, så kanskje Grindheim…
For meg virker det som klubben går bakover og ikke fremover
Kanskje Vålerenga skal hente et par gode spillere før de skal kunne gå opp og kjempe i toppen? Tror kanskje Vålerenga skal fokusere på å komme seg forbi lag som Viking, Brann og Tromsø før de skal kunne hamle opp med Molde, Rosenborg og Strømsgodset. Det er milevis opp til de lagene den dag i dag.