Dæven, her kommer seriestarten. Men vi vet alt om hva som kommer til å skje. Er det noe å glede seg til da? VPN har titta i krystallkula.
Februar. Snø i mente ennå. Bjørndalen herjer i sånn skogsskyting. Og Vålerenga Hockey har ikke starta sluttspillet en gang. Mindre enn tre uker til seriestart.
Kan man egentlig bebreide det norske fotballpublikummet om de ikke akkurat flommer over av spente følelser og fotballfeber? Vil vi ellers få noen overraskelser i 2009? Er det noe som blir uventet? Neida.
Vi kommer til å snakke om dette:
Den grytidlige seriestarten. Mangelen på grønt gress, mangfoldet av frosne folk på tribunen. Og du veit det blir ramaskrik om lave publikumstall og massiv kritikk av NFF som da ødelegger fotballen.
Ut fra det kommer debatten om antall lag i serien. At det er for mange. Om to lag stinker bigtime, og de ikke er blant de ”store” lagene, for eksempel Start og Aalesund, så blir det enda mer bråk. For det beviser at det ikke er nok lag som er på nivå høyt nok. Men så:
De norske lagene skal ut i Europa. Etter hvert som de feiler, oss inkludert, vil du få debatten om den norske spillestilen og kvaliteten i ligaen. Som selvsagt er for dårlig.
Samtidig herjer Drillo og tar Norge til VM. Og da skjønner ingen hvorfor ikke de norske klubblagene ikke greier seg bedre.
Med Drillos suksess blir det selvsagt fortsatt nye runder med kritikk av en spillestil som gladfotballfolket mener er et steg tilbake, selv om det tar Norge mange steg fram på rankingene.
Også spillerne da. Vi vet hva som kommer. Hatet mot spillere som viser hva slags horer de er når de signerer for sin neste klubb mens de snakker om at de trenger å ”utvikle seg” og vil ”vinne noe”. Kanskje en og annen spiller som viser at han faktisk bryr seg om sin klubb.
Mens mediene vil kjøre sine saker om alle utlendingene i norsk fotball som ødelegger og ødelegges. Eller om alle klubbene som ikke har nok unge spillere. Eller driver rovdrift på sine unge talenter. Velg selv hvilken sak du tror kommer først.
Midtveis i serien snakkes det om de ”store” lagene som ikke har innfridd. Minst en av LSK, RBK, Brann, Viking eller Vålerenga sliter i serien. Minst en av dem sparker sin trener. Nei, Lyn er ikke et stort lag. Ikke Stabæk heller.
Speaking of Ingebrigt: når sommeren kommer blir det mye støy ut av kampene i Fornebu Arena. Ikke på tribunene fra de små blå. Men fordi alle er rasende over hvor varmt det er inne i den hallen da sola titter fram.
Media da? Vel, Morten P spyr ut sin egen galle som vanlig. Med all mulig forståelse for det økonomiske implikasjonene for lagene, men ikke en tanke for hvordan supportere har det. Truls Dæhli snur kappen etter vinden og hyller Drillo. Men slakter Europainnsatsen til klubbene. TV2 overøser oss med fotballsaker. Egentlig fint, men noe ufrivillig komisk når de lager den sjette saken om skostørrelsen til Petter Furuseth Olsen.
NRK kjører seriøst. Så seriøst at de får SVT og BBC til å virke som ”glimt i øyet”. Med unntak av de overdrevent mange positive sakene om LSK fra Morten Stokstad. Og ditto kritiske om Vålerenga.
Ellers preges media av debatten om det er kjekt med web-TV eller ikke. Hat mot de som leverer et svakt produkt kommer fra supportere som ellers aldri er på stadion, mens tribunegjengerne bare trekker på skuldrene av hele driten.
Våre fiender?
Brann rakner som en tørr viftereim. Steinar Nilsen er rasende på direktørene og slutter i protest. RBK ryker på tidenes smell når de ikke fikser Europa i det hele tatt. Norge ler over laget de før elsket å kalle ”hele Norges RBK”. Værhanene i hele Norge elsker heller alltid sympatiske Viking som gjør en anstendig jobb. Til og med Jagland dukker opp med Godset…eh, nei, Vikingskjerf. Vi i Vålerenga bare godter oss over både RBKs fall og Norges hykleri. LSK? Forhåpentligvis går det lukt til helvete til dem. Med tanke på at de selger biter av sin stadion har jeg håp, men du skal ikke avskrive den gjengen før teppefall. Ikke når de har Dildo som sjef i alle fall. Lyn? De går ned, endelig. Uten Dildo og uten penger er det over. Sorry, Kenta.
Vålerenga?
Vi hangler. På tross av en drøss herlige gule kort på Panzer er forsvaret vårt shaky ut av en ny dimensjon. Troy er sjef, men han kan ikke stoppe alle ballene når motstanderne får 17 kvalifiserte sjanser i alle vårens kamper. Våre kamper er da uhyre målrike, men ikke ofte nok i vår favør. Så skjer det som vanlig noe på sommeren og Vålerenga herjer som en besatt på høsten. Spørsmålet er om det blir nok, og i tide. I Europa får vi uansett noen herlige opplevelser, både på banen og på tribunen. Det er fordi vi veit å sette pris på dem. Uansett åssen det går.
Og de øyeblikkene gleder jeg meg til. Selv om jeg ikke kan fatte at seriestarten er rett rundt hjørnet…