Det var kamp på Ullevaal på onsdag. Ikke sånne kamper som vi er programforpliktet til å gå på, men en sånn en der hvor det viktigste for kamparrangøren er at publikum tar i bruk freebies og reklamemateriell for å synliggjøre samarbeidspartnere.
Jeg føler meg fremmedgjort på Ullevaal Stadion under slike omstendigheter, og det har bare resultert i to kamper de siste årene og det var kampene mot Skottland og Argentina. Og det var grusomt å være der. Ikke fordi vi bl.a. tapte kampen mot Skottland, men fordi forbundet som kamparrangør totalt har misforstått konseptet hvordan arrangere kamp.
Drillo snakker om igjen å gjøre Ullevaal til en fryktet hjemmearena. Hva med da å begynne med å ikke spille The Proclaimers sin ”I’m gonna be” og sekkepipe før kampen slik dere gjorde mot Skottland? Fyre opp motstanderenes supportere og sende Color Line sin maskot på alle oss som holder med hjemmelaget – og som ikke er villig til å dytte den farlig stygge Color Line capen ned på knotten.
Hva med å legge til rette for supportere?
”Hvorfor det?” repliserer kanskje forbundet. Vi har da noen der allerede og de får ikke med seg resten. Men det gjør han med vikinghorn, maling i ansiktet og trompet.
Vel, min påstand da er jo det at stemningen på Ullevaal når det er landskamp er i bunnsjiktet i Europa. Man kan sikkert finne dårligere stemning på hjemmekampene til San Marino og Færøyene, men neppe så mange andre steder.
Hvorfor? Fordi NFF i alle år har delvis neglisjert og delvis motarbeidet en supporterkultur rundt landslaget. På samme som RBK gjorde under hele Nils Arne Eggens regjeringstid oppe på den sosialdemokratiske hvermansenbrakken de har der oppe. Kjernekunder er gjerne småbarnsfamilier. Fotball er ikke lokaltilknytning, tilhørighet og følelser. Fotball er underholdning.
Skal et bygg som en fort reises trengs det et godt fundament. Fundamentet er ikkeeksisterende på dagens Ullevaal. Og ellers i Norge for øvrig. Landskamper i dag er ikke snakk om ærefølelse, pasjon og det å støtte opp under. Det er et underholdningstilbud på lik linje med søndagsfilmen på TV3 og en tur på cafè.
I tillegg er majoriteten av tilskuerne degenererte fotballidioter, som har sin ”kunnskap” om spillet fra menn med armene i kors i de tabloide mediene og andre fjållete kilder.
Gårsdagens piping og buing under kampens gang er bare nok en skamplett for landslagets elendige hjemmepublikum. Ja, det hender spillere underpresterer. Ja, det hender spillere som vi ikke personlig liker representerer nasjonen eller laget. Faktisk skjer dette hele tiden. Det gjør ikke supporterens jobb noe annerledes. Man skal støtte lag og enkeltspillere, under kamp, fordi alle parter faktisk ønsker det samme. Nemlig en seier, et sluttspill og disse stolte øyeblikkene for menn med stake og glans.
Så mens dere som kan si bu, jublet for den sene 3-2 scoringen, så jublet jeg minst like mye fordi det endelig ble tatt et oppgjør, på matta, mot publikummet. Dere krever underholdningen fordi dere har vært dumme nok til å betale ågerpris for billettene og måtte gå glipp av 2nd in Command på TV3 for å se kampen. Personlig skulle jeg bare ønske spillerne hadde tatt skrittet fullt ut og tømt tarmen ned i halsen på dere alle som én.
Men hvorfor buer man på en spiller som kun har sittet på benken? Kan Det ha noe med at den 4. statsmakt igjen har funnet seg et offer og at dette oppsopet på tribunen uten kunnskap om spillet og meninger som er formet fra simple enlinjere i lederartikler har slukt agnet?
Jeg er ikke så blåst som alle i og rundt Lillestrøm og tror at dette er en konspirasjon mot oss at det nå stormer litt i medier som lever av å skape storm i vannglass så de kan drepe mer skog og selge mer aviser. Jeg vet godt at Martin Andresen sa ”evaluér oss neste år”, men det å trekke konklusjonene allerede før sesongstart for å ta han på ordet, burde være upassende og ikke minst slett journalistikk – selv for de som står med armene i kors og ser morske ut på lederen.
Heretter støtter jeg Martin Andresen 100%, og dere er fremdeles subhumans. Jeg føler faktisk å ta skitne moppen Morten Pedersens evneveike sitat og gjøre det til mitt eget:
– Unnskyld dem, for de vet ikke hva dere gjør.
Problemet er at noen vet. Journalistene vet hva de driver med. Dette er standard prosedyre å bygge opp en slik sak. Begynn i det stille alle sammen og bare la det stå til og få de minimalt interesserte leserne til å engasjere seg. Hvorfor de kun tar fatt i slike enkle saker som å prøve å fjerne en trener og ikke driver undersøkende journalistikk, vet vi jo egentlig alle sammen; Undersøkende journalistikk krever egeninnsats. Da er det mye bedre å sitte med armene i kors og se morsk ut mens man tenker på wienerbrød og kaffe. Det sier litt når den beste sportsartikkelen jeg har lest på lenge i en dagsavis var en om Maradona nå sist søndag – og den bestod nesten utelukkende av bilder.
Derfor velger jeg heller å sitere den gamle helten Thomas Holm:
Føkk deg, ikke meg, men deg!