Snuskete bilselgere, lysskye gatekjøkkeneiere og tvilsomme håndballspillere, var i ferd med å forsvinne fra Drammen, men ryddegutta glemte Tom Berntzen. Fattiggodset hans går tiggergang på den smale stien til positiv egenkapital.
Når fotballkamper arrangeres på toppnivå selger bortelaget sine tildelte billetter til sitt eget publikum på vegne av arrangørklubben. Over hele Europa er dette anerkjent som et godt sikkerhetstiltak da en får bedre oversikt over hvem som reiser og hvem som kommer inn på bortesupporternes felter under kampen.
Stort sett overlater klubbene salg og distribusjon av denne billettkvoten til sine supporterklubber, men selv om supporternes arbeid er tuftet på frivillighet og dugnad er det selvsagt kostnader involvert i enhver formidling av varer og tjenester.
Gjennom flere år har det derfor blitt etablert en praksis hvor klubbene lar videreformidler av billetter, stort sett supporterklubbene, beholde 10-20 kroner av hver solgte billett.
Som den eneste klubben i Norge bryter Strømsgodset denne skikken, der vil de gjestene skal distribuere 1040 billetter uten at de engang får en klapp på skulderen. Selvsagt er dette bare småpenger for Pengeklanen, vi snakker om en total på kr 10.400,- og når vi vet at Sjappa omsetter for noen titalls millioner kroner hvert år, sier det seg selv at de tusenlappene blir borte ett sted blant alle de andre talla i regnskapet.
For Strømsgodset er heller ikke summen all verden til tross for at en ledelse ute av kontroll kjemper for å kjøre klubben lengst mulig ut i grøfta. Etter 15 hjemmekamper kan de notere en total gevinst på kroner 156.000,- ved å holde igjen en tier fra de som selger billettene, en sum som virkelig ikke bør være skille mellom økonomisk suksess og total ruin.
Når det så er fastslått at diskusjonen dreier seg om knapper og glansbilder for både Klanen og Strømsgodset, kan man jo lure på hvorfor de i det hele tatt gidder.
Spørsmålet er mer presist hvorfor Strømsgodset gidder. Klanens motivasjon er antagelig supporterpolitiske prinsipper. Først og fremst at man ikke bryter avtaler, uansett hvor uformelle og stilltiende de har vært. Men viktigst av alt er det nok at Klanen fremdeles er storebror i Norge hva størrelse og organisering gjelder.
For mindre supporterklubber og supporterklubber med mer spredt bosetting enn hva tilfelle er for Klanen er 10-20 kroner pr. distribuerte billett faktisk vesentlig for driften.
Om supporterne i snitt selger 300 billetter til sine bortekamper og får beholde 10 kroner av hver av disse blir den årlige summen kroner 45.000,- en sum supportere faktisk får gjort en hel del med enten det er subsidiering av borteturer, porto for utsendelse av billetter eller utstyr til TIFO.
Dersom en arrangørklubb ikke får sine gjester til å selge og distribuere billetter på forhånd, oppstår en serie problemer som ikke uten videre er enkle å løse:
For de færreste fra Oslo er det aktuelt å reise til Drammen en snartur for å forhåndskjøpe billetter til en fotballkamp. Resultatet er at samtlige vil handle billett kampdagen, noe som betyr at arrangørklubb får økte utgifter til personell som bemanner billettlukene, alternativt sikkerhetsverter som påser at køene holder seg organiserte.
Her kan man selvsagt argumentere med at billetter kan kjøpes via internett og skrives ut hjemme, men en borteseksjon skal være forbeholdt bortesupportere i følge regelverket til NFF. I tilfelle borteseksjonen også åpnes for åpent salg via internett vil naturlig nok mange publikummere kjøpe billett på galt sted og stolleken er i gang kampdagen når vakter må flytte rundt på hjemmesupportere, bortesupporter og hverandre.
Tom Berntzen graver med andre ord sin egen, og andres, grav med denne småligheten.
For kroner 156.000,- er han villig til å komme på kant med et samlet supporternorge.
Oppriktig talt er det synd på ordføreren i Drammen som gjennom hardt arbeid, bevillinger og målrettet arbeid har pusset opp denne avkroken av landet slik at det atter en gang lar seg gjøre å trekke pusten der uten å pådra seg kols. Ryktet om at plassen er bosatt av snuskete bilselgere, lysskye gatekjøkkeneiere og tvilsomme håndballspillere, var i ferd med å forsvinne ut i glemselen, så klarer Berntzen på egenhånd å stemple ”Harry” over hele dritten igjen.
Klanen er en praktisk gjeng og kommer til å vise hvordan et arrangement hvor billettkjøp ikke er organisert i forkant:
Du må derfor forvente køer, tilløp til kaos, folk som betaler med mynter og sen ankomst av store grupper tilskuere.
Selvsagt er dette frustrerende men la det ikke gå utover stakkaren foran deg med en pose 50-øringer. Klag heller litt høylytt over dårlig organisering og del din opplevelse med Tom Berntzen når du kommer hjem i form av en liten klagemail.
Si din mening om Strømsgodset og Klanen sin håndtering her