Vålerenga – Lillestrøm 1-1 (1-1)

En av årets høydepunkter i Eliteserien, og en av de viktigste hjemmekampene for Vålerenga. Det endte ganske fortjent 1-1, og Vålerenga skal ikke være misfornøyd med uavgjort.

Som seg hør og bør var det stor spenning før kampstart. Det er en spesiell nerve i oppgjørene mot Lillestrøm. Likevel var man ikke i nærheten av samme atmosfære som tilsvarende møte forrige sesong.

Med drøye ti minutter igjen til kampstart er det en fjerdedels ledig både på Vestbredden og bøffeltribunen. Ser også noe tynt ut i rekkene hos den alternative sangtribunen, men mye flagging før kampstart. Mot kampstart fylles Vestbredden opp noe, og de alternative trekker inn – supporteroppmøtet står til godkjent alt i alt.

Tribunekampen

Nærmere kampstart tok det seg likevel opp. Når Vålerengas lag ble opplest av speaker tok det tak i publikum på begge sider. Vålerenga Kjerke sleit seg igjennom som vanlig. Likevel ble Klanen grovt skjemmet av bøffelbergets massive pipekonsert. Den skal de ha for, det greide de fint.

Bøffelberget har klart best lydnivå i starten, og det er først etter snaue åtte minutter man virkelig hører Klanen for første gang. «Trommer er for bønder» regelrett runger fra Vestbredden, og etter dette er det tydelig at bøffelberget mister litt fokus. Likevel evner man ikke å utnytte initativet og bøffelsuppa gjentar som lydmessig sterkest.

Vestbredden er derimot alt annet enn imponerende i denne kampen. Sangsentrum på 105 og er synlig aktive, men de høres ikke spesielt godt. Noen sanger trøkker det imedlertidig fra, uten at det skaper den spesielle derbyatmosfæren. Klanen høres best når det er noe som skjer gærent mot VIF i en eller annen form for oppfatning og da i særklasse best om dette ser foran felt 105.

Den alternative sanggrupperingen er det heller ikke mye å skrive hjem om. Det er mer aktivitet enn på Vestbredden. Men, det høres ikke spesielt godt. Vålerenga-supporterne over to tribuner blir rett å slett syngi ut, det er litt flaut.

Det er rett å slett synd at interne uenigheter legger forholda til rette for total dominans av bøffelberget på vår hjemmebane. Her bør de forskjellige supportergrupperingene prøve å finne en gylden middelvei for å finne veien til bedre stemning totalt sett.

Massivt politioppbud
Politiets tilstedeværelse utenfor stadion var svært synlig. Store politistyrker i opprørsuniform med «hockeyutstyr» under stod plassert rundt omkring. Det er synd at det er slik det har blitt i norsk fotball, samtidig er det forståelig med tanke på den økende aggresjonen fra de alternative miljøene i henholdsvis Vålerenga og Lillestrøm.
Under kampens gang var likevel ikke «snuten» sjenerende for den gjengse tilskuer, og oppførselen utenfor stadion var av typen passiv tilstedeværelse. Det kan bidra til å spre trygghet for den gjengse tilskuer, samtidig som det ikke oppildner de alternative til å sette igang faenskap.

Kampen i dag er ikke den dårligste leveransen som er opplevd på Ullevaal fra Politiets side, og det står til godkjent.

Kampen

Første omgang

I løpet av de første fem minuttene er det halvsjanser til begge lag. Nærmest er Vålerenga som har en corner i tillegg til en svært god skuddmulighet fra Berre. Desverre går det langt langt utenfor, noe som på «løkka» ville blitt kalt «fuglejakt». Lillestrøm er hissige på en overgang men Marcel løper hjem og får «låret» ballen inn til Kongshavn etter en dytt i ryggen.

Etter snaue ti minutter spiller LSK seg opp til en gedigen sjanse. Avslutningen fra bøffelen er likevel ALT for enkel for GUDmund som enkelt skyver ballen ut av sekstenmeteren. Men, Lillestrøm får en dødball på hjørnet av sekstenmeteren. Innlegget treffer Anders Østli som setter ballen kontant i nota bak en sjanseløs GUDmund.

Forsvaret til Vålerenga viser igjen store svakheter på dødballer i egen sekstenmeter. Skjebnesvangert mot et lag som er synonymt med å være farligst på dueller der albuer kan løftes høyt til værs.

Snaue femten minutter er spilt når Bojan får med seg ballen inn i LSKs sekstenmeter. Men han får ikke avgårde en avslutning. Lillestrøm svarer med en kontra og Fofana er alene igjennom. En snarrådig GUDmund er tidlig ute og får slått ballen ut av beina på LSK-spilleren, og det hele avverges.

Daniel Fredheim Holm får ballen på vingen og drar seg forbi LSK-forsvareren, innlegget ser først ut til å være av det meningsløse slaget, men ballen havner hos Diego Calvo som avslutter like over mål. Vålerengas beste sjanse så langt, og det etter drøye atten minutter.

Like etterpå er det Calvo som spiller inn til Torgeir Børven. Børven får med seg ballen, men havner på skrått hold og avslutningen blir for vanskelig. Likevel er har Vålerenga tatt mer over styringa de siste fem minuttene.

Vålerenga holder på presset og har tydelig styring på kampen. Men, det er overganger og gjennombrudd som er Vålerengas muligheter så langt. Mot etablert forsvar blir man stående uten noe fart fremover. Løpene man kunne forvente inn i ganske store rom i LSK-forsvaret kommer ikke. Dermed blir man stående på 30-40 meter og trille til man etterhvert mister ballen.

Drøye ti minutter før pause får Bojan ballen i god skuddposisjon på ca 20 meter. Serberen trekker opp skuddfoten og smeller et godt forsøk mot mål, og Udjus må gi corner. VIF får ikke til noe på dødballen utover at den gir et vist press og et halvhjertet innleggsforsøk fra Calvo.

Så utligner Vålerenga endelig

Torgeir Børven spilles flott igjennom av Daniel Fredheim Holm. Børven passerer LSK-forsvarer Anders Østli på nydelig vis med en skikkelig lurepass til seg selv, og ekspederer ballen i lengste hjørnet bak LSK-keeper Udjus (som ser ut som et spørsmålstegn der han står). En nydelig scoring av Vålerenga! Og en jævla viktig utligning rett før pause.

På overtid får Vålerenga en corner som ender i en gigantmulighet. Desverre greier man ikke å lure ballen under tverrligeren og den går over. Det var det siste i første omgang, og dommer blåser for pause.

Fremover var Vålerenga brukbare, aller best Calvo. Likevel burde kanskje Børven ha vært litt mer hissig på grøten ved et par anledninger. På vingene har man kjørt LSK-backene godt og grundig, mens angrepene fra midt i banen er ganske ufarlige. Forholdsvis mye å rette på i pausen.

Andre omgang
Tidlig i den andre omgangen blir Jan Gunnar Solli utsatt for drapsforsøk av en islending med så klønete navn at vi ikke gidder å skrive det. Jævelen får gult (skulle vært dobbelt rødt). Solli må gi seg og erstattes av Hæstad.

Bojan knepper ned verdens mest irriterende lillebror og blir ufortjent tildelt gult kort. Ufine taklinger på den ekle lillebroren burde strengt tatt belønnes med straffe for, ikke straffes med gult kort.

57 minutter er spilt når Kristofer Hæstad lager et viktig frispark i midtsirkelen. Lillestrøm er iferd med å få en overgang, men denne stoppes kontant av Hæstad som løper LSK-spilleren rett i gresset. Viktig involvering av Hæstad, og hans første. I samme situasjon tas Bojan av til fordel for Mohammed Fellah.

Lillestrøm spiller seg til en stor sjanse og bortimot åpent mål etter 63 minutter. Marcel er heldigvis gira og rekker frem til en nølende LSK-spiss og hindrer avslutning. Fellah får ballen på kanten og spiller opp til Børven. Sørgelig aleine forsøker spissen seg på en overgang, og får tråkla seg inn i sekstenmeteren. Desverre så virker ikke den samme finta som på scoringen to ganger, og LSK får klarert.

Ut av absolutt ingenting får Lillestrøm en gigantmulighet etter snaue 70 minutter. Jan Lecjaks er ikke bestemt nok på egen dødlinje og den stygge lillebroren til John Arne klarer å snuble ballen med seg. Han legger et bra innlegg inn i boksen som blir til en kjempeavslutning. Til alt hell har Vålerenga en keeper i verdensklasse, og GUDmund redder igjen et rett og slett råtten forsvar ut av knipa. To cornere blir det til slutt men også her er det GUDmund som rydder opp. Vålerenga er rett og slett heldige som fortsatt har 1-1 på dette tidspunket.

I det 74 minutt får Vålerenga en solid kontringsmulighet. Calvo fører ballen fremover mens Børven holder bredden og binder opp en LSK-forsvarer. Høgh får fritt rom og fosser inn i sekstenmeteren, desverre er han en halvmeter for langt unna når passet kommer og når ikke ballen.

Snaue 78 minutter, Jan Lecjaks legger en dødball fra drøye 35 meter inn i LSK-boksen. Ballen havner på dørlinja ved enden av fem-meteren hos LSK. Børven header inn til Berre som kliner ballen i tverrligeren. En kjempesjanse for Vålerenga som burde tatt ledelsen.

Med fem minutter igjen av ordinær tid driter Morten Berre seg skikkelig ut. Heldigvis for Berre, og Vålerenga, var det en dårlig LSK-spiller som fikk ballen upressa på 20 meter med GUDmund på halvdistanse. Lobben ble for svak og gikk et par meter uttafor. Igjen heldig av Vålerenga.

Kampen ebber ut og Lillestrøm fører mot slutten. Det blir aldri livsfarlig og uavgjort er ikke truet. Likevel er det litt skuffende av Vålerenga å la LSK føre i overtiden på hjemmebane.

Kort oppsummert
Vålerenga er ikke uheldige som får uavgjort mot Lillestrøm. Kampen kunne både vært vinni, og tapt – men man kommer ifra det med poengdeling. LSK har tre store målsjanser i 100%-klassen, mens Vålerenga har to. At man da står likt i målprotokollen ved kampslutt er helt OK.

Det som ikke er OK er forsvaret. Bakover er man svake, alt for svake. Det skal ikke mye til å lure VIF-forsvaret og enkeltvis gjør forsvarsspillerne flere generaltabber. Dette igjen går ut over den offensive kraften. Det blir vanskelig for midtbanen å sleppe seg fremover, når man veit at balltap oppe i Lillestrøms halvdel er synonymt med farlige situasjoner bakover.

Vålerenga får ingen trygghet fra forsvaret, og dette klemmer om foten til hele laget.

Offensivt er det bedre. Selv om man sliter med å komme igjennom etablert forsvar sentralt, er man tidvis farlige på vingene. De største sjansene skapes fra kanten, og Lillestrøm sliter med å forsvare seg mot uforutsigbart angrepsspill. Børvens mål er i toppklasse av hva man kan forvente i Tippeligaen.

Problemene sentralt kan man nok i stor grad tilskrive «følgefeil» fra forsvaret, i og med at man ikke får med seg midtbanen. Samtidig skal midtbanen berømmes for å ta ansvar for å holde unna for manglende i det bakerste leddet.

Det som utvilsomt er mest positivt sett med supporterøyne er likevel at Vålerenga sakte men sikkert har fått bort en lei tendens fra Martin-epoken. Innsatsen er på plass igjen, og man ser at spillerne faktisk prøver. At de ikke er flinkere til å spille fotball enn de faktisk er kan vi ikke laste dem for. Men de prøver i alle fall. Det gjør ikke like vondt å se på et lag som er halvdårlige, men som prøver – som å se et lag som er halvgode og ikke gidder.

Flere bilder finner du her.