En julehistorie

Jula varer bare helt til påske – Morten Berre varer evig!

Før jul var jeg i bokhandelen for å finne en gave til min far. På vei ut kom jeg over boken Maradonas Magi i barnebokavdelingen.

Heldigvis har jeg en unge, så jeg kjøpte den og hadde dermed en ekstra julegave til henne til jul som vi kunne kose oss med.

Og forhåpentligvis så ville dette sammen med samtaler om fotball, hockey og Morten Berre gjøre at hun oftere vil bli med meg på kamp for andre ting enn å hilse på Kongen og mase om sjokolade.

Da jeg pakket inn gaven fikk jeg et innfall om å skrive «Fra Morten Berre» på gaven. Han har hun hørt mye om og hvis hun har lyst til å få viljen sin har hun lært seg at dette skjer lettere dersom hun sier «Kan jeg vær så snill å få eller gjøre noe verdens snilleste pappa? Heia Vå’lenga. Jeg elsker Diego Maradona. Jeg elsker Morten Berre».

Jeg innrømmer at jeg er svak for den der.

Overraskelsen var uansett stor da vi delte ut gavene som hadde ligget under treet og at det var en gave der fra Morten Berre. Og overraskelsen ble enda større da gaven var en bok som het Maradona.

Rett over nyttår tok vi en ringerunde til de som hadde gitt henne gaver der hun måtte takke. Da vi var ferdige takket jeg for god innsats, men hun var fremdeles ikke ferdig. Vi hadde ikke takket Morten Berre.

Jeg prøvde å vri meg unna med at det var da ikke nødvendig å ringe ham. Han var opptatt og trente hele tiden. Hun ga seg ikke og slo seg etterhvert vrang og kom med uhyrlige påstander om at denne gaven måtte være gitt av meg for jeg kjente ikke Morten Berre. Og stemte det ville hun i alle fall ikke lese boken å høre hvordan det gikk med Hansa, Mikke og Shearer mot deres nemesis fra Nordlandet fotballklubb; Sondre Goma.

Gode råd var nå dyre. Spesielt siden jeg lovte at vi skulle ringe Morten Berre dagen etter slik at hun kunne takke ham for julegaven.

Jeg hadde egentlig tenkt å spørre en kollega på jobben om han kunne være Morten Berre for en kveld, men jeg fikk et nytt innfall og kontaktet en jeg kjenner i Vålerenga. Etter å ha lagt ut i det vide og det brede om den misæren jeg hadde havnet i – en datter som betvilte sin far – så fikk jeg nummeret hans. Jeg ringte ham og han sa seg villig til å hjelpe meg ut av knipen.

Han fikk sms med navn på datter, navn på bok, mulige svar på hennes kontrollspørsmål o.l. og så ringte jeg ham.

Litt senere ringte vi. Datteren min fikk fort tiltro til ham og det tok ikke lang tid før hun begynte å snakke om at hun først fikk viljen sin når hun sa at hun elsket Morten Berre o.l. Han knakk jo sammen og hun var kjempehappy.

Og enda viktigere: Tiltroen til pappa var gjennopprettet.

Så jeg skylder Morten Berre en tjeneste.

🙂 Mulig jeg gir ham karakter 10 i alle kampreferatene jeg skriver i 2014.