Det skjer lite i Vålerenga-verden for tida, men frykt ei – det kommer alltid en dagbok. Denne dagboka har litt hockey litt fotball og en oppfølging av torsdagens titt på tilskuersnitt.
Hvor er alle hockeygutta..?
Hockeyen har tatt pause. Denne pausen er ikke selvpåført, men bestemt av noen gamle pamper i IOC. Badebyen Sotsji har henta fem av Vålerengas iskrigere, og de fem skal nå være med på å hente inn medaljer til Norge. Vi gleder oss! Første kamp er allerede 13. februar.
I den anledning så kan det jo være litt greit å komme med noe info om Sotsji. I tilfelle Sondre Olden, Aleksander Bonsaksen, Steffen Søberg, Daniel Sørvik og Morten Ask trenger noe å snakke om når de er i østerled. Wikipedia forteller oss at byen har drøye 328 000 innbyggere, og skal man tro ordføreren er det ingen av dem som liker noen av det samme kjønn. Navnet Sotsji kom i 1896 og er utleda fra det ybiske navnet på elva som renner gjennom: Soatsjsje. Spennende!
Området byen ligger i har visstnok det varmeste klimaet i Russland, noe som gjør det interessant å arrangere et vinter-ol der. Det er nesten like rart som å arrangere et fotball-VM i land som Dubai. Skulle tatt seg ut!
Om Sondre Olden har lyst til å imponere enda mer, og ikke bare på isen, så kan han også gjøre resten av gutta på at det er et eget delfinarium i byen og at Josef Stalin hadde en datsja.
Tilskuersnittet og hva kan vi gjøre med det?
Forrige torsdag titta vi litt på tilskuersnittene de siste ti sesongene. Tallenes tale er klar; forrige sesong var den nest svakeste tilskuermessig på sesongene vi titta på. Dette er selvfølgelig dyster lesning og det vises på tribunene. Færre folk på tribunene gir mindre penger i kassa. Ikke bare som en følge av få billetter, men også fordi det ikke blir like attraktivt å sponse klubben. Og er det noe Vålerenga trenger nå så er det en hovedsponsor.
Fallet i antall tilskuere er selvfølgelig et høyst reellt problem. Spørsmålet du må stille deg er hva du kan gjøre for å bidra til å hindre det. En åpenbar løsning er selvfølgelig å bli med på match. Få med deg en kompis eller to. Utfordringa her er prisnivået. Det er dyrt å se fotball på Ullevaal. Igjen har vi en løsning: Meld dere inn i Klanen – få rabatterte billetter til Norges beste langside.
Prisnivået er en ting, men det kan ikke forklare tilskuersnittet aleine. Denne dagboka tror utfordringa ligger i å snakke opp norsk fotball. I mange år hadde vi gleden av god fotball på landslag og klubblag. Det er riktignok en god stund sida, men det har skjedd. Men når det blei dårlig så skjedde det noe. Det blei plutselig mye viktigere å snakke ned norsk fotball.
«Uff, vi er så rævva, dette gidder jeg ikke å se på» er noe vi hørte ofte forrige sesong. Problemet, og dette er et problem – ikke en utfordring, er å snu denne holdninga. Vi må stikke fingern i det vonde hullet og innse at norsk fotball ikke er som toppen av Premier League eller La Liga. Altfor mange har en tendens til å sammenligne Tippeligaen med de store ligaene – og blir følgelig skuffa når det viser seg at André Muri ikke er fussballgott eller at Daniel Fredheim Holm ikke er Vålerengas svar på Mesut Özil.
Den litt enkle løsninga er å heller snakke om fotballen i positive ordelag. Folk har en tendens til å bli litt gladere og litt mer positive når man snakker fint om det man skal se. Går man til kamp med tanken om at dette blir bæsj, så blir det etter all sannsynlighet bæsj uansett. Vi sier ikke at man skal gå inn i den nye fotballsesongen som på en overdose av lykkepiller, men en holdning om at alt ikke er bæsj er kanskje greit.
Utfordringa blir å fortelle dette til folk. For når folk har fått det for seg at det bare er bæsj på norske fotballbaner så blir det vanskelig å snu det. Selv internt i redaksjonen er det spredde meninger om Vålerenga. Noen er negative, andre er positive. Dette bygger på erfaringer tidligere. Og det er helt greit, men om vi sammen går inn i en slags kollektiv sorgprossess så blir det i alle fall ikke bedre.
Vålerenga sesongen 2014
I ÅR SÅ TAR VI ALT (og det gjelder hockey, damefotball, herrefotball og alle andre idretter under Vålerenga-paraplyen. Ikke trenger vi paraply heller, for det er bare i Bergen det regner.).