Vålerenga har for tradisjon å bedrive veldedighet i de par-tre første rundene av cupen. Vi har gått på noen forsmedelige smeller mot diverse innavl selv ikke en mor kan elske, og navnene på stedene vi har blitt sendt hjem fra finner du defintivt ikke på kartet. Denne gangen var det Elverum som skulle prøve å leke fartsdump for Vålerengas drøm om å hilse på en gammal venn på Ullevaal Stadion.
Foto:Christian Haksø/dittOslo.no
Byen som av turistnæringen omtales som skogens hovedstad byr opp til en skikkelig folkefest langs den alltid like lite idylliske elven Glomma, erre ikke Akerselva erre ikke elv. Bønda stiller med byens to eneste russebusser bak ene målet i ren Chelsea-ånd i håp om at bystatusen de feilaktig fikk for mange år siden skal bli tatt mer seriøst. Du ekke en ekte by bare fordi du har rundkjøringer, rulletrapp og to triste forsøk på russebuss.
Russen hadde fått lov til å gå hjem tidlig fra SFO for å få med seg kampen, dette er tross alt det største som har skjedd siden byen huset kongen under krigen.
Kampen var stort sett like kjedelig som byen, et ganske langt gjesp som ikke fikk blodpumpa til å pumpe mer enn nødvendig. Elverumspillerne har lært av damene fra bygda og legger seg på rygg ved den minste kontakt, Åste og Karen er sikkert stolte av dere gutter. I den 1.omgangen skjer det absolutt intet som er verdt å skrive om, det skapes niks null nada sjanser og det eneste som er klart er hvor mye trøbbel vi er i om Kjartansson blir skadet eller solgt. Daniel Fredheim er ikke den fødte spydspiss og selvom Kong Berre fortjener landslagsplass og en 20 meter høy statue av seg selv i rent gull midt i Oslo i ren Nord-Koreansk stil så skal det bli vanskelig å overta de Islandske skoene til ørnen.
Ikke før vi beveget oss inn i de siste 45 begynnte det å skje ting. Rekdal gjør noen bytter man kun kan omtale som coaching i velkjent verdensklasse. Litt mer fart og spenning fremover på banen og vips så står det 0-2 og bønda tar’n i analen. Vi setter på cruisekontrollen og begynner å dagdrømme, et lite sekund glemmer vi at vi er på besøk i helvete på jord og tror vi er i trygge omgivelser på Bohemen med en deilig seiersøl i hånda. Akkurat i det vi kan kjenne smaken av ølet så blir vi hardt og brutalt dratt tilbake til virkeligheten og kulden i Elverum: to mål på to minutter og konkursspøkelset får halveis besøk av cupspøkelset som holder til i veggene på Valle. Vi har røket ut av cupen mot lag som Nybergsund, Bærum, Kjelsås og Tønsberg, listen er lang. Men ingen av de lagene er flaue å ryke mot i forhold til Elverum, laget fra stedet bønder drar til for å dø.
Heldigvis dukker Kjartansson opp tre minutter på overtid og setter inn vinnermålet. Så jævla enkelt. Vålerenga går fortjent videre selvom kampen ikke går inn i historiebøkene som noen stor høydare.
Selvom det var langt mellom høyepunktene på banen kom gullkornene haglende som perler på en snor blant Klanen. De som hadde tatt seg turen prøvde så godt de kunne å holde humøret oppe, en overraskende vanskelig oppgave når man er i Elverum. Undertegnedes favoritt var når det smalt ut
“La ælva leve. Bønda må dø”.
En time etterpå har bussene dratt og Elverum er atter en gang kun et glemt tettsted midt i skogen. Et veikryss mellom Oslo og Trondheim. En gjennomkjøring på vei til Trysil. Et sted dem ikke ble skutt under krigen, men etter.
Føkk Skogbruksmuseet!
Føkk Lovens lange arm statuen!
Føkk Alexis!
Føkk Domus!
Føkk Elvis!
Føkk Bulgaria!
Føkk grustaket!
Føkk Hernes!
Føkk den nye brua!
Føkk den gamle brua!
Føkk gangbrua!
Føkk rådhuset!
Føkk Elverumsdagene!
Føkk Steinbua!
Føkk Oskars!
Føkk Jakt og fiskedagen!
Føkk Terningmoen!
Føkk Bast!
Føkk Elgstua!
Føkk Elverum Håndball!
…og…
Føkk hele Elverum!
Kampfakta
Cupens 3. runde. – Sentralidrettsplassen Elverum – 810 tilskuere.
Mål: 0-1 Fredheim Holm (52.min), 0-2 Heltne Nilsen (79.min), 1-2 Nersveen (81.min), 2-2 Kleiven (82.min), 2-3 Kjartansson (93.min)