Cupens 3. runde – VIF-Lyn 5-2 – 7.387 solgte billetter
Vålerenga er videre til 4.runde i køppen etter en profesjonell gjennomføring og en grei 5-2 seier. Men enda viktigere, denne kampen viste at det er plass til to lag i Oslo – og norsk fotball trenger Lyn i toppen.
Lillestrøm, Brann og Rosenborg har sammen med mange andre lag en ting til felles. Vi elsker å hate dem. De fremprovoserer noen følelser der og da, sterke følelser i 2×45 minutter før et av lagene drar hjem. Mot Lyn er det ikke kun kjærlighet eller hat som står på menyen, det er så utrolig mye mer. I disse kampene har man alt å vinne, og alt å tape.
For ikke mange år siden kunne man føle det på hele byen et par dager i forveien at Vålerenga skulle møte Lyn. En elektrisk stemning fra øst til vest. Alle var klare, det var pyntet opp i bygårder, blokker, villaer og til og med gatene var prydet av rødt, hvit og blått for å markere at noe stor var i ferd med å skje. For en gangs skyld var det en intens spenning som smøg seg gjennom Ullevål Hageby som ikke kom fra dagens million inn på konto eller den pågående crocket-matchen med naboen. Før 3.runde i cupen 2014 kunne man så smått få sporadiske nostalgiske slag. For det var noe der, noe mer enn den vanlige pirringen før en kamp.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg savner Lyn. Det er kanskje som å banne i kirken for enkelte, men for meg er LSK og Brann litt sånn påtvungent hat mot lag jeg egentlig gir litt faen i. Det er fint å ha noen å hate, og jeg har etterhvert lært meg å dyrke hatet mot disse klubbene, men Lyn er annerledes. Hatet mot Lyn er genuint, ekte og så utrolig deilig. Derfor varmer det hjertet mitt når Lyn sine supportere klarer å lage kø inn på Ullevaal Stadion slik at speakern på litt forfjamset vis må be dem trekke sammen fordi det er fler som vil inn. Og dette var 15 minutter ut i kampen. Det er plass til to lag i Oslo, beviset fikk vi se i går.
Norsk fotball, Tippeligaen, Oslo og ikke minst Vålerenga trenger Lyn.
Kampen
Det har den siste tiden blitt skrevet kilometere opp og ned om Chelasea og Mourinho sin parkerte buss. De kritikerne skal være glade de ikke så Lyn på Ullevaal i 3.runde av cupen. Kanskje de måker ballen opp slik at de skal slippe å løpe, det kan jo hende de bli såpass svette at hårvoks og glitter mister feste.
Tupp og mæl er ene taktikken, og det andre de satser på er noen monsterkast fra alle mulige posisjoner fra han med hipstersveisen. Når innkast på egen halvdel er målsjanse har du tatt for mye møllers tran.
Vålerenga på sin side viser full respekt for motstanderen og spiller sin fotball slik vi etterhvert har blitt vandt med. Lanserer begrepet “Østkants-maskinfotball”. Det trøkkes bra på fra start til slutt og at det står 2-0 til pause burde Lyn være mer fornøyd med enn oss. Kong Berre putter fra uvanlig lang distanse og Sivert lader børsa og blåser alle hentesveiser og hårband tvert av. Velfortjent.
Rekdal kritiserte at det tok litt for lang tid før 3-0 målet kom, men når det først kom så var det tiki-taka så langt øyet kunne se. Lyn får et trøstemål og i så tilfellet får Bastionen sine minutter med glede og optimisme før vi putter to raske og knuser alt av håp. Et greit resultat ingen av lagene kan være misfornøyde med, og selvom Bastionen stiller med banneret «Serien er for bønder» så håper vi de tar det såpass seriøst at de er tilbake i nærmeste fremtid.
Kampfakta
Mål: 1-0 (Berre, 16.min), 2-0 (Heltne «Børsa» Nilesen, 21.min), 3-0 (Kjartansson, 69.min), 3-1 (FC Lyn Oslo, 76.min), 4-1 (Kjartansson, 81.min), 5-1 (Heltne «Luftens baron» Nilsen, 87.min), 5-2 (FC Lyn Oslo, 90+.min)
Vålerenga:
Michael Langer – Niklas Gunnarsson, Simon Larsen, Nicolai Høgh, Ruben Kristiansen – Sivert Heltne Nilsen, Christian Grindheim, Morten Berre ( Kristofer Hæstad 75´) – Daniel Fredheim Holm, Vidar Ørn Kjartansson (Markus Brændsrød 86´), Rasmus Lindkvist ( Ghayas Zahid 50´)
Lyn:
Preben – Wilhelm, Gustav, Bendik, Peder – Carl, Haakon, Oscar, William – Jakob, Aksel