I en kamp der vi leder to ganger og er eneste laget på banen som bedriver sporten «fotball», får vi nok et slag midt i trynet helt på tampen.
Vålerenga – Sarpsborg 08 2-2 (0-0)
Tippeligaens 19.runde – Ullevaal Stadion – 09.august – 8.992 betalte plasser
Mål:1-0 Kjartansson (50.min), 1-1 Breive (54.min), 2-1 Zahid (70.min), 2-2 Tokstad (82.min)
Hjemmekort: Gule – Ingen Røde – Kjartansson (90.min)
Bortekort: Gule – Jensen (37.min), Ernemann (90.min) Røde – Ingen
Dommerjævel: Tom Harald Hagen – Gruesom IL
Først en sentimental melding fylt av følelser og skuffelse
Undertegnede fyller 24 år, og for første gang til nå i livet åpnet det seg en mulighet for å se yndlingsgutta mine sparke ball på selve dagen. Da er det jævla surt at forsvaret ikke sitter, markeringene er fraværende, dommern er på utplassering fra blindeforbundet og at Bojan fortsatt er Bojan.
For det er vel ikke å forlange for mye når alt man ønsker seg til bursdagen er 3 små poeng. Jeg ønsker meg ikke en bil, nytt produkt prydet med sure epler eller andre typiske svar på det gale materialistiske samfunnet vi bor i. Nei, jeg håpet kun på 3 poeng slikt at vi alle kunne kose oss sammen, jeg er snill sånn sett.
Men nok om at Vålerengaspillerne tydeligvis ikke ønsker meg en god bursdag eller unner meg noe som helst godt. Håper Rekdal gir dem en liten kjeftskur som resultat av den totale mangelen på respekt for arbeidet min mor gjorde for 24 år siden.
Kampen
Det starter som det ofte har gjort denne sesongen, bønda legger seg ned og viser en total mangel på vilje og lyst til å spille fotball. Må være herlig å være så jævlig gode i fotball at beste taktikken for laget som helhet er å la være å spille fotball.
Sarpsborg er blottet for talent og ferdigheter, bortsett fra en spiller. En spiller som mottar kula med stor ro, vender bort blå spellere i øst og vest og sender avgårde silkepasninger i alle himmelretningene tligjengelig for han. Det er selvfølgelig snakk om Bojan. Det var ingenting annet enn feil å se han spille på Ullevaal ikledd feil farger. Men mannen har fortsatt touchen inne, den stoiske roen og den unike teknikken Klanen forelsket seg for hele syv år siden.
Heldigvis for Vålerenga er ikke en spiller nok for å drive et helt lag, to stykker kunne vært nok, men han andre Sarpsborg kjøpte fra oss på 10-kroners salg har de solgt til Kina på alt annet enn salg. Uten en Samuel på topp virket ikke S08 å ha all verden å varte opp med, eneste var den ikoniske skuddfinten til Bojan som fortsatt tydeligvis er helt umulig å skjønne seg på.
Det er ikke en 1.omgang som går inn i historiebøkene, Vålerenga mulig snytt for en straffe, ellers er det noen halvsjanser her og der. Ingenting som er verdt å huske så altfor mye lenger enn til man får i seg første ølen.
I 2.omgangen gjør vi noen formasjonsendringer og vips legger vi mer press på Antifotball United. Det er på ingen måte ufortjent at Ørnen får straffesparket i det 49.minutt. Den gutten får i overkant mye julig i løpet av hver eneste kamp, men den som ler sist ler best; 1-0 på iskaldt vis.
Som supporter senker jeg skuldrene etter et sånt mål, dette er en kamp vi skal vinne, en kamp der vi kverner ned motstanderene sakte men sikkert og når det målet kommer er det hele over i mitt hodet. Derifra og ut forespeiler jeg med tiki-taka og lek. Det som er farlig er når spillerne våre også senker skulderne og soler seg i glansen over at de klarte å score på et straffespark. Vips så er det 1-1. Noe av det samme skjer etter at Zahid har ordnet 2-1, vi sover på en dødball og markeringer inne i feltet er fraværende. 2-2 og vi mister to viktige poeng i medaljekampen. Jævlig surt, men sånn er det å være Vålerengasupporter.
Alt i alt er vi det bedre laget gjennom hele kampen, at vi ikke scorer fler burde ikke være problemet, problemet er at vi nok en gang slipper til billige halvsjanser.
Det gjør det ikke mindre surt at barn og unge landet over nå tydeligvis kan søke om sommerjobb i NFF som hoveddommer for Tippeligaen. I tillegg ga de sommerjobben til en som ikke oppfant kruttet, men som heller befant seg bittelitt for nærme under første produkttest. Hårreisende rødt kort til Kjartansson gjør de neste kampene mot LSK og Brann en smule mer interessante, selv om det ville vært et hån mot sunn fornuft om kortet blir stående. Men istedenfor represalier blir det vel boller og brus og en klapp på skuldern inne på Hallén sitt kontor. God sommer til dere i NFF også.