Hva er greia med nordmenn og viljen til endringer? Hvorfor er vi redd for å prøve på noe nytt bestandig? Og vi må innom #iskrigerne eller Vålerenga Hockey som de også er kjent som. Har de blitt så jævlig dårlige som de fremstod mot Oilers, eller er det på tide å ta debatten om fokus?
Angst for endring
Nordmenn er kjent for å å være vrange når det gjelder endringer. Det har vi alltid vært og kommer sikkert alltid til å forbli. Det er en grunn til at vi om vinteren sitter inni stuene våre og fyrer og glaner på langrenn, hopp, håndball-em eller vm (det er jo søren meg hvert eneste år!), drikker den sure kaffen vår eller drukner sorgene i mengder av sprit og annet fordervende. Vi kommer ut hver vår, topplada på nikotin, dram og feit mat for så å tru at fotballsesongen i ÅR skal bli bra. Sånn er det hvert år. Hvert forbanna år. Vi endrer oss aldri vi nordmenn. Vi roper i kor om endringer i ligaoppset her og ligaoppsett, antall lag i serien, måter å avvikle serien og cupen på, og vi sier alltid; Se til utlandet!
Da skal vi plutselig se til utlandet gitt! Hva er det som gjør at vi da skal se på noe nytt og annerledes? Jo, en tanke som slår ned i en stakkar er at da blir vi plutselig interessert i om det er noe der ute som gjør at «mitt» lag kan gjøre det bedre enn tidligere, og ihvertfall bedre enn i år… Vel, det er kanskje ikke så enkelt, men tanken er fristende å tenke.
OK, så setter noen i fotball-Norge seg ned og diskuterer og finner ut at jo, vi skal snakke med noen i utlandet, og se om noen der kan komme opp med noen forslag som gjør at det blir mer spennende å følge serien, cupen, lagene, også videre, og ikke minst få opp interessen for norsk fotball igjen. Ikke minst på stadion. Plutselig blusser debatten opp i aviser, radio, tv og på nett, allverdens forståsegpåere kommer med forslag og debattinnlegg, kritikk til nåværende systemer, og talentutviklinga i klubbene, kretsene og på aldersbestemte landslag blir også en del av diskusjonen. Midt oppi alt dette står en som plutselig har blitt Messias, Martin Ødegaard skal redde norsk fotball. Martin er god, lyspunkt på landslaget. Ikke noe tvil om det, han fremstod som den eneste i går.
Og ut av mørket dukker et forslag fra Hypercube opp, det brettes ut i media, og debattantene kaster seg på. Det vil si; ikke alle som har lyst slipper til før gamlefar i huset Nils Arne Eggen sabler ned hele forslaget som det reneste vås slengt på bordet av noen omreisende som bare tjener penger på å foreslå noe som er helt på trynet. Mulig det er helt på trynet, men hvorfor ikke ta debatten og diskutere ferdig? Fordi vi er redd for endringer. Så enkelt er det dessverre. Vi frister med en liten kakebit og trekker den til oss så snart festen kanskje kan begynne å planlegges. Nei, vi skal ikke ha noen endring. Det er bedre at Mjøndalen eller Bærum rykker opp og Brann rykker ned, for da går tilskuertalla enda noen tusen nedover og enda mindre penger blir det i fotballen og til klubbene. Som igjen betyr at det blir vanskelig å drive fornuftig butikk og til slutt talentutvikling. Denne dagbokskribenten elsker ikke Brann, tvert i mot jeg elsker på hate Brann. Det betyr som regel bra med folk, stemning og sang. Hva skal Bærum bidra med? Alle kan kjøre sammen til kamp i en Tesla og dele sanger på iPhonen sin via Spotify eller Wimp. Bortefeltet på Ullevål kommer til å være totalt dødt, og vi kommer til å lide med dem. Nesten like ille kan det være om Mjøndalen nok en gang skulle klare å trøkke Brann ned i første. Men i Mjøndalen har de supportere og en hovedtrener som er en engasjert og oppegående kar. Han aleine kan trekke mye mjøndølinger til bortekamper. Men det blir allikevel ikke Brann…sidespor.
Vel, som skrevet så er vi redd for endringer, det er bedre at det er som før. Da kan vi skrike neste år også. Om ny debatt rundt fotballen, serieavviklinga og annet. Og innimellom så kan vi sørge for at vi holder liv i drømmen om at NESTE ÅR!, det blir et bra år. Får vår del i VPN så er det ikke noen tvil. Neste år så ta vi alt! Bare så det er sagt. Uansett om vi spiller 12, 14, eller 16 lag i serien. Vi trenger bare at klubben får på plass hovedtrener, assistenttrener, økonomi og litt annet moro først.
Iskrigerne / Vålerenga Hockey
Det er stor underholdning å følge #iskrigerne på tv! Fullt så stor underholdning var det ikke å følge dem på kampen mot Oilers. Underholdningsverdien må ha vært ganske stor på andre siden av landet, borti oljeeldoradoet. De trodde kanskje at kampen var en spøk, at Vålerenga bare er ute etter å drive ap med dem, for at Oilers skal tru de er gode? Vel, det var vel ikke helt sånn, men depresjonen tok skribenten ut i første periode, da han skjønte hvem vei det kom til å gå. Hva er det egentlig som skjer med laget om dagen? Joda, ressursene i form av spillermateriell er ikke der det burde vært. Shampo er vel egentlig ikke blitt noen dårlige coach enn han har vært, og det almenne fokuset på hockey er stort for tiden med skikkelig tv-satsing og mye prat rundt hockey. Det mangler ikke noe der.
Kan det være at det har blitt brukt litt vel mye energi på nettopp #iskrigerne på tv? Vi bare spør og håper dere fortsetter debatten, for noe må skje skal vi henge med videre i vinter.
Julegave fra Jarle Teigøy!
De siste 40 eksemplarene av Vålerenga-leksikonet selges eksklusivt til VPN-lesere for gi bort-pris, kr 50,- i Sjappa (ordinær pris kr 200,-). Husk å nevne at tilbudet er sett på VPN til butikkpersonalet for å få rabatten.
Tilbudet gjelder til 1. desember eller til siste bok er solgt, så vær rask! Dagens dagbokist kan anbefale den på det varmeste, har hatt mye glede av den siden utgivelsen!
Klubben i mitt hjerte!
Har du ikke stemt, så gjør du det nå. Vi har gort det enkelt for deg, du bare velger å klikke på linkene under her om du skal stemme på Vålerenga Fotball eller Vålerenga Fotball Elite