Hvem er Norges største fotballprofil?
Hvis du nå sitter og roper John Carew, Morten Gamst Pedersen eller Ole Gunnar Solskjær kan du sette deg i skammekroken til vi sier du kan reise deg igjen og for all fremtid rekke opp hånda før du får lov å snakke.
Rett navn er selvsagt Arne Scheie, og når VPN spør om noen ord i forbindelse med cupfinalen får vi umiddelbart svar fra mannen som har lært en hel generasjon hva fotballglede er.
– Jeg husker aller best cupfinalen fra 1954 hvor jeg var med min far på Ullevål hvor vi stod i gjørma i vestre sving mens det snødde.
Minnene rundt tribunelivet og rammen rundt kampen er åpenbart større en spillet mellom Fredrikstad og Skeid, noe som avslører at Scheie ikke bare har en akademisk interesse av ballspillet.
– Før verdensmesterskapet i 1966 sendte jeg brev til FIFA med liste over kamper jeg ønsket billett til. Gleden var stor da de kom i posten og jeg reiste over til England hvor jeg sov i telt.
Det er altså ikke så stor forskjell på mannen som har kommentert VM siden 1974, samt en haug andre mesterskap og kamper, og oss andre som ligger ute i sovepose eller reiser land og strand rundt i skranglete busser for å følge laget i vårt hjerte, når alt kommer til alt.
– Jeg har jo fulgt fotball siden arkeologisk tid, og supporterne på tribunene har alltid vært viktige, og de vil bare bli enda viktigere i fremtiden, er svaret på spørsmålet om supporternes rolle som medprodusent av fotball som produkt og maktfaktor innenfor fotballen generelt.
De siste årene har det vært mumlet både blant fans og media om at cupen ikke er like gjev som den var en gang i tiden. Særlig på Ullevål har vi sett alt for mange tomme seter så Vålerenga er dessverre ikke noe unntak.
– Cupen har samme status den alltid har hatt. Det er mye leven rundt de første rundene og det er folkefest på landsbygda når de store lagene kommer enten det er på Raufoss, Gjøvik eller Nybergsund. Men forbundet gjør nok for lite til å få opp stemningen rundt kvartfinalene og semifinalene, det er tross alt forbundets arrangement og de gjør nok ikke like god jobb markedsføringsmessig som mange av klubbene rundt sine arrangementer.
Her er Arne Scheie inne på noe vesentlig. For egen regning vil vi påpeke at det er på tide at NøFF går i seg sjøl. De må slutte med å lene seg tilbake kun for å sole seg i glansen av klubber og supporteres harde jobb, mens de fyller lommene sine med penger fra grasrotbevegelsen uten å løfte mange fingre for å skape entusiasme utover det klubbene på små steder klarer selv.
På spørsmål om tidenes beste cupfinalelag fra Vålerenga starter en oppramsing av finalene klubben har deltatt i, sammen med navn som Erik Foss og John Carew.
– Men finalen i 1983 var spesiell når Moss vant 2-0. Tor ”Emil” Brevik fikk rødt kort og når dommer Thorodd Presberg gikk av banen stod Vålerengas supportere og ropte til ham.Det var ganske spesielt og en veldig dramatisk kamp.
For oss som ikke var tilstede den dagen, utfyller boka ”Fra Sotahjørnet til Bohemen” dramatikken ved å fortelle om en tvilsom straffe i tilegg til det omstridte røde kortet.
Scheie opplyser også at søndagens cupfinale er spesiell. Det er det første lokalderbyet siden 1985 da Vålerenga ble slått 4-1 av Lillestrøm. Historien forteller at dette var kampen da Lillestrøm viste hvordan god og effektiv fotball skal spilles, og vi tenker en uke tilbake til siste oppgjøret på Nadderud og frykter at Stabæk skal innta en lignende opplærerrolle i årets cupfinale.
– Stabæk har vært dominerende hele sesongen og at de slo Vålerenga 6-2 sist de møttes betyr også at Vålerenga har noe å revansjere, noe som nok kan virke som en ekstra motivasjonsfaktor for spillerne. Det er som jeg alltid sier at slike kamper er helt åpne og lever sitt eget liv, ingenting er gitt på forhånd.
– Det er heller ikke godt å si hvem som kommer ut av oppgjøret som den største profilen blant spillerne. Vålerenga har jo Martin Andresen som vant cupen for 10 år siden når han spilte for Stabæk, så det kan bli veldig spesielt om han vinner i år og. Og Freddy var med å vinne forrige cupgull for Vålerenga. Men historien har vel vist oss at det gjerne er matchvinneren som står igjen som den store profilen.
Hvem som vinner tribunekampen derimot, er det ingen som helst tvil om skal vi tro Norges største kapasitet på fotball:
– Klanen er i særklasse og alle andre lag har mye å lære her. Lillestrøm og Brann for eksempel har fremdeles langt opp. Jeg har jo sett mye fotball i England og relativt sett i forhold til antall tilskuere er faktisk Klanen større en det man ser på stadier som Emirates og Old Trafford. Vi må være klar over det. Ikke minst så vi det når Vålerenga spilte på Stamford Brigde. Selv blir jeg rørt av klanen, helt fra Kjerka og gjennom hele kampen.
Om vi noen gang skal være i tvil om egen prestasjon får vi altså bekreftet fra den som har sett mer fotball enn de fleste av oss, at Klanen fremdeles lever.
I likhet med de fleste av oss synes også Scheie at fotball er morsomst når laget man heier på vinner og lar det skinne gjennom at det ikke er kjempemorsomt med finspill om det ender med tap. Derimot er han ikke så begeistret for å se fotball sammen med andre selv om han avslører sterke sympatier med tribunekulturen.
– Aller helst liker jeg å se fotball alene. Det er mye bedre enn å sitte sammen med noen som ikke har greie på hva som foregår så når jeg skal se kamp på TV for eksempel sitter jeg helst alene.
Neste sesong vises heldigvis flere seriekamper pluss cupfinalen på NRK. Til stor glede for alle oss som har savnet Scheie sin objektive, nøkterne og engasjerte formidling av fotball.
Nå kommer ArneTV, nå kommer ArneTV. Hysj, hysj, hysj, vær stille som mus.