Før kamp: Vålerenga – Haugesund

Kamp 3 i årets sesong står for døren og denne gangen får vi besøk av FK Haugesund fra Haugesund.

Spørsmålet «Hvor ligger Haugesund?» skaper like mye hodebry som spørsmålet «Hvilke av Thomas Gjertsen to tidligere kjærester var først sammen med Ole «Lukkøye» Klemetsen?» Det finnes jo sikkert en og annen Rain Man som vet det, men det absolutte flertallet vil jo spørre seg selv om hvilken sjuk jævel det er som går rundt og vet slik detaljkunnskap. De fleste aner at Haugesund er plassert ett eller annet sted mellom Stavanger og Ålesund, og at det ikke er plassert samme plassen som Bergen, men derfra til å vite akkurat hvor i periferien det er skiller klinten fra hveten.

Haugesund er den lille byen i det hjørne av verden der det ellers er svært lite, og som på samme måte som Molde innehar en posisjon i sitt hjørne av verden som gjør at de tror det legitimerer at de kan se ned på enda mindre steder i nærliggende områder. Noe som er både galt og ulogisk da alle parter er like mye bønder i våre øyne.

Bønder eller ei så har damene fra Haugesund hatt et rykte på seg i flere hundre år for å være noen trygge havner for sjømenn fra hele verden som trenger et sted å lukeparkere skuta til de har levert en t-skje med frakt og det får konsekvenser den dag i dag. Mørkt hår, mørke øyne og helårsfarge er gangbar mynt der borte på grunn av resistente gener. To blonde og blåøyde foreldre med to blonde blåøyde barn fra før kan på det tredje forsøket skyte ut en som ser ut som en Sør-Europèer fordi tipp-tipp-tippoldemor ble litt vel tipsy da det ankom fiskebåter fra Portugal. For deg betyr det at du kan glede deg til bortekampen! Det er bare å forsyne seg, for der borte vet de at avkommet kan se ut som absolutt hva som helst. Intet er som å legge egg i andres reir og vite at det vokser opp litt Vålerenga-DNA hos en som elsker å hate oss to ganger i året.

Du har kanskje gjettet det nå, men har du lyst til å oppleve noe som er gøy, litt pulserende liv og masse nytt så er ikke Haugesund plassen for deg. Med unntak av at de får besøk av Vålerenga en gang i året så er det to ting som skjer her: 1) De har en Sildajazzfestival og 2) de har en filmfestival. Det artige er at begge deler har de lagt til siste halvdel av august, slik at stedet er fullstendig dødt 11 ½ måned i året. Den største attraksjonen i området utover å spise sild eller å se på norske filmer som går i minus er å ta seg en tur ut til Avaldsnes. Der kan man se på en stein som ikke berører kirkeveggen og som ikke har gjort det på tusen år. Med andre ord så er dette raset av typen Mannen i slow motion. Det bare må bli turister av slikt.

Haugesund er så langt unna sivilisasjonen at dersom man skal bli kjent, og da mener jeg kjent utenfor Haugesund så er man nødt til å flytte til en ordentlig by. Christian Grindheim forstod dette og tok første fly ut fra Haugesund og til Oslo da sjansen bød seg. Ryktene skal da det til at Grytkjær ønsker å gjøre det samme. Vet du ikke hvem Gytegjær er så er det han som ble kjent da han var med i 2 mot 1 på TV2. Gyskjær er for øvrig spiss på Haugesund. Andre spillere er for oss totalt ukjente, men det skal bli artige å se hvordan de vil te seg på vår gressmatte. For dem blir det sikkert stort å få spille på en skikkelig stadion.

Heldigvis er det betraktelig lettere for de som tar turen fra Haugesund til Oslo enn for de som skal andre veien ettersom alle skilt forteller hvilken vei som fører deg til Oslo, mens man i andre retningen omtrent må være i Haugesund før det kommer skilt, Og til dere som tar turen fra Haugesund, så skal dere vite at hos oss er det lov å stå. Dette er ikke Haugesund og det er ikke Premier League, det er derimot ekte fotball og da har man lov til å lide litt sammen med spillerne.

Fun fact
Om man skal høre på det lokale politiet er en av de få tingene som er i vekst i Haugesund er det høyreekstreme miljøet. Vigrid, ved Tore Tvedt er ikke uenig:

«I skumringen samlet vi oss ved Haraldstøtten i Haugesund mens vinden blåste friskt inn fra havet og drev tunge skyer foran seg. Like før vi skulle holde seremonien splittet skydekket seg noe så det siste kveldslyset skinte over den historiske plassen.

I vår tid er det Vigrid som har fått oppdraget om å samle det norske folk igjen til kamp mot de kreftene som splitter oss og legger landet åpent for den rasefremmede masseinvasjonen. En invasjon som vil utrydde vår genetiske egenart og dermed også det fysiske grunnlaget vår tro og kultur hviler på.»