Lillestrøm uten moralsk kompass

Fotballklubben i Norge uten moralsk kompass er Lillestrøm. Nå bruker dem maskoten sin for å pushe våpen til uskyldige unger. Vi trodde det bare var Bergen som holdt seg med barnesoldater, men nå rekrutteres det på Romerike også. Og dit skal vi på søndag. 

Lillestrøm, den forsmådde lillesøstra til Strømmen, tunet som alltid har levd i skyggen av Kjeller, Blystadlia og Rælingen har i de senere år prøvd å hente inspirasjon utenfra og pynte opp stedet for å gjøre tunet til et mer attraktivt sted å eksistere på. Drammen var jo for eksempel et større høl før de begynte å freshe opp blant annet områdene langs elvebreddene ved å skape parker og grøntområder. Drammen er i areal et større høl en Lillestrøm og det bor flere i det hølet, men Lillestrøm er mer konsentrat av høl. Vi snakker essensen av høl, med høyere høltetthet, så total menge høl er totalt sett større og mørkere i Lillestrøm. Det er så mørkt at det nesten er helt svart. Lillesøster komplekset til Lillestrøm medførte at de bare måtte være mer originale en høl-slektningene sine i Drammen. De dro, sterkt inspirert av den nye anal bleaching trenden, til Belfast på “Europas største pynt på hølet ditt”-seminar, og fant ut at stygge malerier på husveggene var deres ting. Så da tok de og malte noen enda styggere malerier på noen allerede enda styggere hus og dermed hadde du et sted som både var stygt, usjarmerende og med stygge veggmalerier. Er det meninga å selge inn stedet som ett kinderegg for dårlig smak, ja da har man jaggu meg klart 100 % måloppnåelse. Gratulerer med det!

Lillestrøm har jo en forhistorie med å ta etisk merkelige valg. Det er vel 12 år siden de solgte sjela si og inngikk en pakt med den kristne sekten Oslo Kristne Senter med Pastor Åge Åleskjær i spissen, som dro med seg disiplene sine på kamp. De hadde sin egen «supportermenighet» og du fant dem på Oslo Kristne Senter tribunen. Etter at samarbeidet ble avsluttet har denne gjengen ikke vært å se på Åråsen. Vel, annet er kanskje ikke å vente når man prøver å kjøpe sine supportere med den stusslige hule sjela si. Faktum er at Lillestrøm er blitt den eneste norske fotballklubben som Gud og hans tilhengere ga opp og forlot.

Nå er klubben, uten moralsk kompass, i gang igjen. Mens andre klubber bruker maskoten til å rekruttere barn som tilskuere og gi kidsa en fin opplevelse på kamp, bruker LSK sin maskot til å gjøre barn fortrolige med avanserte våpensystemer og krig. Helt greit at klubben erfarte den begrensa makta i de foldede hender, men ærlig talt, hva blir det neste? Å bruke maskoten til å fremme tenåringsgraviditeter eller introduksjon til narkotika?

Har du lest aviser de siste 50 årene? Har du fått med deg Blackie-gjengen? Tveita-gjengen? Young Guns? A-Gjengen? B-gjengen? Hells Angels? Iskrigerne? Kan du, etter en fuktig kveld på byen, kjøpe nattmat i Oslo? Svaret på alle disse spørsmålene bør være ja. Kan man det samme i Lillestrøm? Det skal du ikke være så sikker på. Lokale politikere, eller storbøndene om du vil, har satt bygda under administrasjon da alle bygdeorginalene ikke evner kombinasjonen av å konsumere alkohol, spise kebab og oppføre seg som folk. De oppfører seg som en gjeng udisiplinerte unger med dårlig oppdragelse og manglende impulskontroll. De er umulige å styre da de ikke evner å ta selv de enkleste ting innover seg. En kan lure på om det er innavla bondegener eller en manglende skolegang som gjør dem så tette. Kanskje er det en kombo. Man burde ikke stoppe nattmatsalget men heller gi dem portforbud etter klokka 21.00 slik man gjør med uregjerlige unger ellers i landet. Vern dem fra seg selv, sperr dem inne! Eventuelt medisnér dem slik man gjør med andre folk med samme sykdomsbilde. Lillestrømlinger er med andre ikke som kinderegg. Du får ikke tre ønsker oppfylt. Du får to. Gir du dem muligheten til å både kjøpe øl og kebab kan du ikke annet enn å forvente at de begynner å slåss seg i mellom. Personlig ser vi ikke problemet med dette. Storbøndene burde heller støttet opp og subsidiert masse gratis øl og kebab. Løsningen er ikke mindre slåssing, men mer slåssing og involvering av alle lokale parter slik at de utsletter hverandre. I stedet velger storbøndene å sette sin lit til evolusjonens langsomme utrydding av minusvarianter, ved å nedsette et forbud mot salg av nattmat. Og det fungerer. Folk fra Lillestrøm vil tydeligvis ikke slåss hvis de ikke kan ha en medium kebab med ekstra løk i høyrehånden.

De fleste klubbene vil noe. De setter seg mål og jobber mot dem. Det være seg seriegull, opprykk, cupmester, ny stadion osv. Lillestrøm Setter seg ikke slike mål. Deres mål er status qou. Det satses 100 % på stillstand. Det eneste som står i huet på dem er å ikke rykke ned, dette fordi de er så jævlig stolte av å ha vært relativt lenge i eliteserien. Dette er å leve for å drite. Det eneste som betyr noe er at man kan fortsette å drite. Det er samme faen hva du spiser så lenge du driter. Hva er vel noen cup-gull eller en kvartfinale i e-cupen mot mye fiber og fast avføring?

Det er forskjell på folk. Lillestrømlinger er som drammensere. Du har de som ønsker å gjøre noe ut av livet sitt og så har du de som er fornøyd så lenge det finnes ostedudler og nok trygda kompiser som kan ta en fest når landbruksoppgjør kommer. Første gruppe flytter til Oslo og siste gruppe blir igjen. Etter flere uker med pils og ostedudler velter de seg ut av soffan for å vagge bort til kamp på Åråsen. Det fine med å være en av de som blir igjen i Lillestrøm er at uansett hva du har på deg så ser det som du går i klubbens farger da du er dekket av et tykt lag med osteduddelkrydder.

Noen som husker fjoråret eller? Var ikke bare enkelt å jobbe i økonomiavdelinga til Vålerenga da. På tross av konkursspøkelset hengende over oss red vi av den verste stormen. Klubben kuttet 50 mill i budsjettet, Klanen samlet inn noen mill, Trøim var en reddende engel og stadionplanene fortsetter å rulle. På tross av vårt anos horribels er det tantelaget fra Lillestrøm som får pisk på den tomme og testikkelløse skinnfella si. De måtte starte sesongen med minuspoeng. Hos oss trakk i alle fall alle i samme retning. På Åråsen produserte de personkonflikter og lagde arbeidsrettssaker. Det er ganske stusselig når grepet du tar for å rette opp økonomien er å spytte ut en klubblegende og æresmedlem slik at partene så vidt unngår en arbeidsrettssak. Det er jo ikke akkurat uten grunn at deler av styret , som følge av det de mente var et rævva stykke økonomiarbeid, trakk seg. Tenk å sparke en kar som uansett snart skulle pensjoneres, for så å ende opp med ett enda dyrere forlik. Bitch, please.

Har du sjekket wikipedia? Det er stusselig å lese å listen med kjente personer fra Lillestrøm. Enda mer stusselig er det når de har prøvd å skryte på seg Anne Grete Preus. Dette er beint fram patetisk da det er barnelærdom at Anne Grete Preus kommer fra Haugesund. Skal du skryte på deg en kjendis så ta i litt i det minste; “Og Lillestrøms to største sønner er Tom Lund og Hulk Hogan…” Når du klarer å skryte på deg Hulk Hogan begynner det å smake av fugl. Ikke kanarifugl, men litt tøffere og værfør fugl som f.eks. en litt deformert kolibri.

Apropos Tom Lund. Tenk deg et oppgjør der tunets mest verdensvante innbygger, den notorisk flyredde kastratsangeren Tom Lund, skal argumentere over eget tuns overlegenhet, og motstanderen hans er Oslos egen los, Kjell Aronsen. Da skal jeg love deg den hjemmekjære heimfødingen, som er mest kjent for å eie hester, hadde fått fylt frakken med mer enn nok snerk for hele vinteren, før han fikk et kromstag i pompen og sendt hjem i ei lav mongotralle. En kan jo ymte frempå at, å i det heletatt, møte Aronsen til dyst hadde vært hodeløst av Lund, men vi lar det heller ligge. Akkurat som hodet.

Når det gjelder spillestil speiler Lillestrøm sitt spill plassen. Det er usjarmerende fotball. Hadde alle forskjellige fotballstiler vært et menneske hadde LSK-fotballen vært en flassete, overvektig, underutdannet trygda kar med atopisk eksem, i sin værste alder vraltende på vei til kamp i en mulig grønn genser som har blitt gul som følge av overspising av ostedudler. Det er tupp og mæl i 90 minutter. Det sier jo litt når Espen Søgård var en spiller det nærmest var umulig å bli kvitt, Han løp, tuppa, pløyde, dro og beit i motspillerne, men spille ball kunne han ikke. Så mer ut som han hadde på seg slalomstøvler hver gang han skulle berøre ballen.
Vet du hva Lillestrømlingene kaller et frispark 15 meter inn på egen banehalvdel? Målsjanse. Da er det om å gjøre å pælme ballen på mål og sende alle spillerne på løp mot første stolpe. Skrev vi løp? Vi mente; rask vralting.

Migbolten i forsvaret deres er fremdeles helgesingle Frode Kippe, mannen som i en årrekke har forbløffet akreologer da han, på grunn av en veslevoksen pannelapp, blir sett som ett mulig missing link mellom neadertaler mennesket og homosapiens. Han siller nærmest som en garantist for selvmål for Vålerenga, og vi kan ikke annet enn å fryde oss over tanken om Frode Kippe i løpsduell med Daniel Braathen, Deshorn Brown og/eller Rasmus Lindkvist. Kippe tetter forsvaret til LSK på samme måte som diaré klistrer rompehår. Det lukter vondt og lugger hele tiden.

Nå har de jo kvitta seg med en drøss spillere og erstattet dem med noen andre spillere som er enda mer hemma. Likevel klarte de å vinne siste kamp mot Mjøndarn, det beste laget fra Buskerud. Kampen må ha vært seg følelsesmesig kaotisk for den eldre garde lillestrømlinger, for det er jo en kjensgjerning at NS sin nasjonalromantiske fremtoning slo an og ble en hit på bøgda. Derfor var det sikkert vanskelig å vite hvem man skulle heie på under kampen; Lillestrøm eller bruntrøyene. Kun de skarpeste øynene fikk med seg at det hos dagens bruntrøyer kun var én som bar kapteinsbindet. Kanskje det var derfor noen jublet for mål fem ganger i løpet av den kampen?