– Vålerengen holder fortsatt stilen

SANDEFJORD. Vålerengen holder fortsatt stilen i toppserien. I går ble Sandefjord slått med solide 0-2 og sist helg måtte altså Viking til pers med 4-0. Det gir 6-0 på to kamper – og det skal en ikke kimse av. Men til fredag skal laget opp mot Lyn på Bislett og da får en vel beskjed om hvor godt VIF-laget er i år

(VG etter Sandefjord-VIF 9. mai 1965)

Vålerenga-trioen Leif Eriksen, Bruno og Thorvald Larsen, markerte seg igjen og holdt plassen på Ukens lag i VG,  i motsetning Lyns stjerner som falt ut til tross for 5-0 over Odd på Bislett. Thorvald Larsen var banens beste, men at Leif Eriksen og Bruno kvalifiserte til Ukens lag var egentlig litt merkelig sett i lys av hva den samme avisen skrev om spillerne etter kampen:

VIFs farligste spisser Leif Eriksen og Bruno Larsen overbeviste ikke i samme grad som mot Viking siste helg. Leif Eriksen hadde ikke de samme presise pasninger og gikk mange ganger for meget med ballen. Dessuten ser det ikke ut til at han fått innstilt kanonen riktig ennå. I går hadde han to meget gode sjanser til å øke VIF’s ledelse.

Bruno Larsen virket tam i gårsdagens oppgjør. Han jobbet godt i går også, men spillegleden var ikke til stede i samme grad som mot Viking. Derfor kan en nesten ta det som et positivt tegn av dagens VIF lag at det ble to poeng uten en Bruno i toppslag. Han betyr nemlig meget for løperrekkens tyngde og effektivitet. Med en kampglad og opplagt Bruno mot Lyn på fredag skal det bli et virkelig storoppgjør. Mye står og faller nettopp på denne spilleren. 

Terjes comeback
I Finn Olstads jubileumsbok Heia Vål’enga fra 2013 leser vi at Bohemene som i begynnelsen helst var topp eller bånn, aldri noe midt i mellom, etterhvert begynte å bli bedre forberedt til sesongene. Før gullsesongen i 1965 ble det sagt at selv Terje Hellerud, som i 1964 trappet ned og spilte for Sandaker, hadde lagt seg i målbevisst trening. VG skildret comebacket slik:

VIF kjørte opp med Terje Hellerud for første gang på nesten to sesonger i går og mye av årsaken til det var nok at Hellerud alltid har spilt fine kamper mot Yngve Karlsen og co. Hvem husker ikke sirkus Hellerud da hvalfangerne ledet maratonserien i 1962 ble sendt hjem med 0-7 av VIF-bohemene på Bislett.

Terje klarte seg i alle fall fint i gårsdagens selskap Han jobbet godt, gjorde oppgaven sin nemlig å prøve å samle opp på midtbanen og fordele ballene slik han kan det. Dette gikk tilfredsstillende for ham igår og dermed kan Bislett-publikumet se fram til gjensynet med denne teknikeren på fredag. Hvordan han klarer seg da skal vi vanskelig si noe bestemt om , men blir det et stort tempo er det vel et spørsmål om ikke «Hengern» får vanskeligheter

Overrasket over  at Terje spilte lenger bak på banen? Det var ikke VPNs mann i Nordre Sving som forteller at  Terje Hellerud hadde en brakdebut som centerhalf på B-landslaget (eller hva det nå het) da Norge B slo Danmark 3-0, men årstallet har vår mann klart å rote bort.

Resultater og tilskuertall 3. serieomgang 1965
Lyn-Odd 5-0 (4.700), Viking-Skeid 1-1 (3.805), Sandefjord-Vålerenga 0-2 (1.600), Sarpsborg-Frerikstad 0-0 (9.000), Frigg-Steinkjer 0-1 (4.006)

Lyver tabellen?
Vålerenga har fått en bra start uten å imponere spillemessig. VG antyder at tabellen lyver litt, og skriver dette etter tredje serieomgang:

Mange er nemlig av den mening at Bruno Larsen og co har møtt for ”lette” motstandere i serien til nå. Derfor kan en nok til dels være enig i at VIF-laget har fått denne annenplassen temmelig lettkjøpt hvis en kan bruke det uttrykket

Hva kan disse fem VIF-løpeme qiøre mot Lyn på fredag ? Fra venstre: Per Knudsen , Leif Eriksen Bruno Larsen , Age Sørensen og Terje Hellerud

Kilde og faksimiler: VG arkiv

Thorvald Larsen

Thorvald Larsen, langt fra noen bohem, men solid og traust centerhalf som blomstret med bohemer rundt seg. Først på Sagene, klubben mange kalte «lille-Vålerenga» på grunn av den leikne og slentrende spillestilen. Vår mann i Nordre Sving husker Sagene som fargerikt innslag i trikkeserien (Landsdelsserien Østland/Nordre 1958/59) da Vålerenga vant og rykket opp i Hovedserien.

Sagene var et sånt lag som sørga for at cup-bomber smalt, i alle fall en gang i tiåret, og særlig når de møtte Brann. Både i 1953 og 1963 slo de Brann i Bergen i fjerde runde. Den siste av disse bragdene betegnes som en av tidenes cupsensasjoner, i følge nrk.no/sport/fotball som skriver:

– Brann var jo regjerende seriemester og vant serien igjen samme år. Sagene spilte på nivå tre. Derfor er dette en av de aller største overraskelsene, sier NRKs fotballguru Arne Scheie.

Kaptein på det laget var Thorvald Larsen. Han husker godt kampen på Brann Stadion.

– Keeperen vår var skadet og måtte gå ut i pausen. Vi satte inn en juniorkeeper som jeg knapt ante hvem var. Da var vi livredde for at Brann skulle skyte fra langt hold. Men Kniksen og co ville heldigvis drible seg helt inn til mål, og da klarte vi å holde unna, mimrer Larsen. Sagene vant 1-0, men røk ut i kvartfinalen mot Gjøvik/Lyn.

Thorvald kom til Vålerenga i 1964 og fikk spille en sesong med  legendariske Bjarne «Bamse» Hansen før han overtok legendens rolle  for godt. Han var med å tape både 5-0 og 2-0 mot sin framtidige klubb seks år tidligere i den nevnte trikkeserien 58/59.  I bandy fikk han to NM med Sagene pluss landskamper. Og så har han vært leder av Oslo Idrettskrets

Han har skåra tre mål for VIF:
Serien 1964 – spikern i kista etter 60 minutter mot Sarpsborg på Bislett i 1964 (2-0)
Cupen 1964 – ett mål i ekstraomgangene mot Borg borte i 2. runde (5-2)
Serievinnercupen 2. runde – Borte mot Linfield i Nord-Irland (1-1)

Han avsluttet fotballkarrieren i Asker. Om ti dager, den 19. mai fyller han 81 år.

Les også:
Vålerengen 25. april 1965
Fire piler i hjertet – Viking ned i andre?