Årets lengste bortetur til den stygge samiske bosetninga som Henry Oliver Rinnan la sin elsk på. Les om dette, Harald Aabrekk og klippfisk med mer.
Om «byen»
Tromsø, eller Romsa som det kalles på folkemunne, er Norges styggeste sted. Faktisk karakteriseres denne samiske bosetninga for «djevelsk stygg» i riksdekkende aviser. Så stygg er byen at den blir kalt for «Nordens Murmansk». Selv “Nordens Murmansk” har et minmum av HMS- tilpasning. De har nemlig gjerdet inn Tromsøbrua slik at man ikke lenger kan ta livet av seg selv, akkurat der lenger.
Russerne er ikke happy med denne Murmansk sammenligninga, og det er faktisk denne misnøyen som er årsaken til den økte militære aktiviteten og aggresjonen på Nordkalotten. Russera krenker luftrommet vår for en grunn, lissom.
Russerne skjemmes så mye over sammenligninga at de, i flere tiår, har drevet propaganda gjennom Lonely Planet sine reiseguider for å befeste Romsas image som «Norden Paris». Dette er en sammenligning som det jålete, hjulbeinte småfolket elsker, for det er en kjensgjerning at denne samiske bosetninga ble forsøkt bygd som en kopi av de litt mindre bra strøka av Paris i Texas, som igjen inneholder elementer som er kopiert fra Paris i Frankrike.
På grunn av språkforvirring ble Romsa bygd i en 1:10 målestokk av kopien, som igjen er bygd i en 1:10 målestokk av originalen.
Som resultat er Romsa et veldig lite og kjedelig sted å bo. Det har ikke skjedd noe der oppe siden Tirpitz sank utenfor sundet deres. De skipsplatene fra Tirpiz ble forresten sendt til Oslo, og ble brukt til å dekke over når det var store graveprosjekter og lignende på veiene her nede. Mange nordfra forbinder Oslo med «plata», og da er det et paradoks at den plata har vi faktisk henta fra dem.
Nuvel…dette var en digresjon.
Det har i akademiske kretser blitt spekulert i om Romsaværingene lider av Napoleonskomplekset, også kalt for Napoleonssyndromet, og at dette er den egentlige grunnen til at denne bosetninga kaller seg selv for «Nordens Paris». Denne termen beskriver vanligvis folk som overkompenserer et innbilt handikap ved en sykelig vektlegging av andre aspekter ved personlighetene. Mye tyder på at Romsaværingen også lider også av Tourettes syndrom og er kromosomkapitalister.
Dette betyr at Romsaværingen oppfattes som enfoldig, uten impulskontroll, men med et kjeftament som er helt ute av kontroll.
Kanskje er det også dette komplekset som gjør at mannslingene i blått valgte en blå søring til å gjete reinflokken deres. Dette på tross av at søringen heter Hjort og mistrives såpass sterkt der oppe at han ikke vil ta gjenvalg, men i stedet ønsker at jobben med å temme den halvtamme flokken skal gjøres av en guttevalp med sideskill og talefeil. Men alle der oppe har jo talefeil.
Romsaværingene sier ikke “ball” de sier “baill”. De sier ikke “Heia TIL!”, men “EyyATEEE!”. Man kan sågar lure på om denne dialekten er noe som de har funnet på selv.
Skaleringsfeilen, nevnt overfor, gjør seg gjeldende på flere områder, blant annet i budsjettet de fremla i forbindelse med søknaden om OL i 2018. Som følge av denne skaleringsfeilen ble budsjettet skalert ned til en tiendedel av en tiendedel av normal verdisetting i resten av Norge.
Romsaværingene er hoderystende til resten av Norges og verdens beregningsmetodikk, og de stae jukselappene fastholder at OL kan gjennomføres for en tiendedel av en tiendedel av kostnaden, uansett hva denne kostnaden måtte være. Matematikk er tydeligvis ikke enkelt å lære seg når alle går på samme klassetrinn.
Romsaværingene har uansett lagt ned et sinnsykt stykke arbeid i det mageplaskforsøket sitt på å få OL i 2018 til bosetninga. De har til og med planlagt tidenes åpningsseremoni helt ned til minste detalj. Planen var at tundraen oppe på Alfheim skulle fylles opp av synkronfulle sjøsamer, som ravet rundt og joket i kano, før de ramla sammen som dominobrikker på midtbanen og utgjorde de olympiske ringer.
Dette skuet avløses av synet av Berlevåg mannskor, med Jørn Hoel som solist, glidende inn fjorden på dresserte niser. Hvorpå det hele avsluttes med at ordfører Hjort entrer tundraen i hundeslede, veivende med skinnlua til Oluf i full fyr i den ene hånda , mens han gjenforteller vitser fra tv-programmet «Rorbua». Takk Gud for Tove Aulie!!
Av annen kultureksport fra Romsa kan Sway nevnes. Det var i alle fall det navnet han gikk under da han bodde i Romsa. Noe annet han gikk under var den mest sletne og tilgjorte dreadsen som er sett på den nordlige halvkule. Etter noen år som storkar i den samiske bosetninga så måtte han flytte til Oslo der all kompetansen var og da forsvant både den moppen han hadde på hodet og det ultimatdølle navnet, for nå måtte han være blant folk.
Den største framsnakkeren av Romsa var Henry Oliver Rinnan som hadde sommerhus i Telegrafbukta. Han sa alltid “yum yum give me some” før han fikk klippfisk. Da han var en så kjær Romsavenn brukte Sway dette sitatet i sin første låt, som ble en monsterhit blandt hele søskenflokken der oppe.
Tromsø er også klamydiaens fødeby. Med over 20 000 smittede bare i bykjernen, eller gata som det egentlig er, kan man knapt sette seg ned på ett toalettsete uten at man har med seg antibiotika.
Om laget og «supporterne»
Når de fleste andre klubber må jobbe knallhardt med økonomien, får samelandslaget fra Romsa balansert regnskapet sitt av en milliardær fra Bergen. Det er tydelig at noen i den administrasjonen har pattet litt på sigaren hans. Noen annen grunn til at disse pengene plutselig skal finne veien opp dit er det vanskelig å se.
Navnet på supporterklubben til dette samelandslaget er «Isberget». Dette høres mest ut som en attraksjon på en fornøyelsespark eller en vassen drink. Da svinger det langt mer av kallenavnet «Polkagrisene» som av merkelige grunner ikke er anerkjent i Romsa. De har strengt tatt ikke supportere i Romsa de har TIL-hengere. Navnet sier sitt. Det er en samling samer på trygd som henger bakpå en klubb som er like sexy som en gammal Volvo 240.
Minnes med gru siste gang denne skribenten så Enga spille på den frosne tundraen der oppe. Det var en julikveld i 2009, vi tapte kampen og Muri fikk leggbeinet ut av ledd. Det som skjedde, etter at hele stadion hørte at leggbeinet poppa ut av ledd og Muri lå på sidelinja og venta på hjelp, glemmer jeg aldri. Hele tundraen jubla som en gjeng høns, noe som i seg selv er både usportslig og usmakelig. Direkte ukultur er det.
Denne skribenten satt, på «nøytral tribune» ved siden av ei rævglefse av et dråg, som man hadde en greie gående med. Denne slyna jubla så høyt da Muri ble båret ut av banen, at man mista hørselen på det ene øret. Sånt gjør man bare ikke.
Undertegnede ble så sjokkert over den utidige oppførselen at han lot det usiviliserte nepe-skrellet sitte igjen aleine i det der polkagriskostymet sitt. Det er første og siste gang man har forlatt en fotballkamp før kampslutt. Det hører med til historen at man heller aldri har sett ei kjæring grine så mye som når hun, de fire påfølgende kveldene, sto utenfor der man bodde for å forsøke å be om godt vær.
Det siste er ikke helt sant. Man har sett ei kjæring grine mere enn det der. Vi snakker om krokodilletårene til Harald Aabrekk. Mange husker sikkert episoden da daværende Tromsø-trener Harald Aabrekk filma en alvorlig skade i et patetisk forsøk på å drøye tida. Aabrekk ble «løpt ned» av Bodø/Glimts fysioterapeut Truls Karlsen. Aabrekk trakk til seg beina som en skilpadde og ble liggende som et slakt på sidelinja. TIL-treneren ble fraktet til Nordlandssykehuset i ambulanse – hvor de nok sjelden har hatt en friskere pasient.
Det hele endte med at Aabrekk ble smuglet til flyplassen, der han gjemte seg på dass til journalistene hadde forduftet. En skandaløs opptreden som ledelsen i TIL aldri gjorde noe med.
Så hvorfor disse historiene om en svunnen tid? Vel, dagens lag er så kjedelig og grått at de til og med klarer å få den marken som Ondrasek har tatovert på ryggen til å fremstå som nøytral og kjedelig. Klubben er så kjedelig at dersom man skulle lage et quizspørsmål om klubben måtte spørsmålet være:
“Hvilket nordnorsk lag har Tom Kåre Staurvik IKKE spilt for?”
Les også: Scoring i alle høl – den ultimate utelivsguiden for Tromsø
jeg synes at Tromsø er en flot by med et smukt område.
Ler så jeg griner!