Mjøndarn – det er til å dø av

Mjøndalen, eller Mjøndarn om du vil, er ei lita bortgjemt plass i Buskerud. Faktisk er plassen så liten og så bortgjemt at dersom du noensinne skulle forville deg til å kjøre til Mjøndarn så klarer du ikke fullføre setningen «Du veit du er i Mjøndarn når…» før du har passert plassen.

Bryr vi oss om Mjøndalen? Nei! Vi bryr oss så lite at vi lånte drahjelp fra Dag Sørås for å komme igang med skrivinga. Det som var litt dumt er at likegyldigheten smitta over i alle ledd slik at vi publiserte artikkelen uten å sjekke at den krykka vi lånte var tatt bort. Vi er ikke finere på det enn at vi tar selvkritikk på akkurat det der. Dessuten er det direkte ufint av oss å la Sørås, ufrivillig, bli satt i sammenheng med et sted han sikkert bryr seg lite like om som det vi gjør. Vi har derfor tatt bort de setningene som det er snakk om og ber samtidig Sørås om unnskyldning.

Skal du oppleve livet på byen i Mjøndarn må du være tidlig ute. Det meste skjer mellom 08-16 på hverdager. Da trekker lokalbefolkningen ned til sentrum for å handle på S-Marked og spise napoleonskaker på konditoriet. Grunnen er at det bor så ufattelig mange gamle i Mjøndarn. Om det er fordi det er et bra sted å dra for å dø eller fordi den yngre generasjonen reiste og man ikke klarte å tiltrekke seg nytt blod skal jeg ikke si for sikkert, men er du av typen som foretrekker rosiner fremfor druer er dette sjekkeplassen for deg.

Det er et paradoks at den eneste gangen det har vært litt liv på denne livets siste holdeplass så er det fordi folk døde. På 90-tallet var det MC-krig i Norge og den var konsentrert rundt Nedre Eiker da Bandidos og Hells Angels barket sammen for å prøve å tilrive seg det lukrative dopmarkedet i og rundt Nedre Eiker. Dette kan jo også være grunnen til at det mangler en generasjon i Mjøndarn. Enten solgte du knark fra sykkel’n og fikk smake bly ellers så kjøpte man dop fra mann på sykkel og døde av overdose. De stakkars folka som er igjen og som, av uvisst årsak, ikke har kommet seg bort fra stedet, ser på resten av verden på samme måte som impotente menn ser på fitter. “Hvis bare jeg kunne…hvis bare jeg kunne…å hva jeg skulle ha gjort med deg, om bare jeg kunne!”.

De aller fleste plassene i Norge har en sang som hyller stedet. Selv Elverum har en; Tore Skoglund – Elverum har hjerterom. Sangen om Mjøndarn er ikke en hyllest, det er en beinhard realitetsorientering fra DJ Broiler om dop, løsslupne damer, anabole steroider, vold og proteinpulver. Det er en grunn til at denne delen av Buskerud kalles for Snuskerud.
DJ Broiler er unik da de, merkelig nok er de eneste som har prøvd å blande alle de verste elementene fra Ole Ivars og Village People, piffa opp med tysk mongo trance  ala Scooter. Snukeruds bidrag til musikkhistorien verdsettes minst like høyt som Petter Solbergs bidrag til engelskundervisninga i grunnskolen.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ZsfYaxWXXOk]

Mjøndarn liker å se på seg selv som en jovial, sjarmerende og nøktern liten fattigtamp som synes det er gildt å få spise ved kongens bord i et år før det bærer tilbake ned i uløkka. Sannheten er at de ikke er joviale, sjarmerende eller nøkterne i det hele tatt. De er eliteseriens ravn. Vi snakker om essensen av alt man forbinder med indre Østfold konsentrert på et lite sted med 7000-8000 innbyggere som kopierer ukritisk alt de synes er kult. Kan noe stjeles eller bøffes så er det akkurat det som skjer. De har kopiert musikksmaken sin fra det homofile eurotrashmiljøet i Berlin. De har bøffa konseptet til Iskrigerne. Supportera deres har bøffa alle sangene våre. Til og med kallenavnet sitt «brunskjortene» har de bøffa fra stormtroppavdelingen til det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Brunskjortene funka under krigen, aldri etterpå. Mens resten av verden tenkte; “Det får bare være at det er Hugo Boss som designet de tyske uniformene”, tenkte folka i Mjøndarn; “La oss kopiere Hugo Boss før søskenbarna på Hamar kommer på å gjøre det først!”. Snakk om fashionistaer! Med det utgangspunktet skulle en tro at stedet i dag ville ha mer enn to tydelige og aksepterte stiler; fotformsko fra Ecco og Katalinajakke fra 1982 eller tribaltatoveringer og klær fra Gasp. Men nei da, det har de ikke.

Som følge av den enorme utbredelsen av tribaltattiser, eller stammetattiser om du vil, er det nærliggende å anta at den muteringen av homosapiens med tilhøriget til Mjøndarn er rester av den nesten utrydda “Douchebag-stammen”.

Selv om du aldri har satt dine bein i Mjøndarn er det mer en over middels enkelt å plukke en mjøndaling, eller douche om du vil, ut av mengden. Dersom du er i tvil så har vi, i folkeopplysningens navn, lagd en sjekkliste;

Mjøndarnhår

De har latterlig styla hår av typen måkedritt-sveisen. Dere vet, litt sånn asymmetrisk rufsete klipp hvor håret innerst er mørkt og hårtuppene er bleika, akkurat som en feit nysluppet kebabmåkedritt. Som en generell regel vil de at håret sitt skal se så latterlig ut som overhodet mulig, måkedritt eller ikke. Bigger is better! Unntaket her er dersom de skal være skikkelig bad ass og barberer gøyale små designs på sidene. Som oftest står håret rett opp, i allefall er luggen, som et minimum, fønet rett til vers. Å ha latterlig sveis er en enkel måte å få oppmerksomhet på, og disse folka gjør alt (til og med barbere inn telefonnummeret sitt på sidene) for å få oppmerksomhet. Oppmerksomhetshorer som de er!

Mjøndarnnakenhet

Mjøndarngutta kjører nesten uten unntak dobbel polo t-shirt looken med begge kravene bretta opp. De esker å vrenge av seg disse skjortene for å vise frem gunsa og puppene sine. De vil selvfølgelig gjøre dette ved enhver mulig tenkelig anledning. Som regel har de på seg skjorter som er lett å rive av seg, og de smører seg inn med babyolje før de går ut. Målet er jo tross alt å bli toppløs så raskt som mulig. Hvilke situasjonen kvalifiserer for skjortekasting, spør du. Vel, er et lite utvalg:

• Ei fin dame går forbi
• Oppmerksomhetshoregenet kicker inn.
• De er på den andre ølla
• DJ Broiler spilles på anlegget.
• Det er sommer.
• For å understreke et poeng (Hvilket poeng er uvesentlig. Møndalingen aner ikke hva det er likevel)
• Deres eksistens.

Mjøndarntan

Om mjøndalingene elsker å vise fram “gunsa” sine, så elsker de å vise fram betakarotenbrunfargen sin mer. De føler seg unike og velsigna bare for at evolusjonen har spilt verden ett puss og gitt oss en egen avart av homosapiens der borte. De har til og med sin helt egen hudfarge, nemlig oransje! Vi er litt i villrede om denne hudfargen er medfødt men vi stiller oss tvilende til om det er mulig at det fødes så mange med “Umpa Lumpa”-syndromet på et så lite sted.

Mjøndarnlepper

Mjøndalinger liker å bli tatt bilde av. De ELSKER det faktisk, oppmerksomhetshorer som de er. Nøkkelen til bra bilder, er for mjøndølingen, å få leppa riktig. Her har han egentlig bare en mulighet. Vi snakker duckface! Duckface-leppene er en konsekvens av mjøndølingenes begeistring for filmen Zoolander, samt deres manglende forståelse av at den filmen egentlig er en satirisk komedie.

Flokkmentaliteten

Siden det bare er en type mennesker som orker å holde ut med mjøndølingen, nemlig andre mjøndølinger, så opererer mjøndølingene som regel i flokk. De gestikulerer med henda som om de var prospect til en eller annen annenrangs street gjeng i Brooklyn, mens de med høy utestemme fornærmer folk som befinner seg i nærheten. Denne gjengen har alltid en Alpha-Mjøndøling. Han er som regel den første som kaster skjorta for å vise fram Umpa Lumpa fargen sin, noe som betyr at resten av gjengen må følge etter. Så hender det at de stryker hverandre over bicepsa eller absa, noe som etter Mjøndarnkodeksen er helt innafor, og ikke homoerotisk i det hele tatt.

Den eneste kjente personen som har kommet fra Mjøndalen er Herman Wildenwey. Hvem vil du kanskje spørre deg, og svaret på det er at Herman Wildenvey er forrige århundrets poesis svar på dagens rosablogging. Diktene inneholder veldig lite av det som er viktig her i verden og veldig mye om at han kjenner forelskelsen på kroppen og siden han kommer fra Snuskerud så blir det ganske klissete. Utover det så er Wildenvey en god representant for Mjøndarn da han deler de to kjerneverdiene en ekte mjøndøling har; han flyttet ut i ung alder og han er død.

Snuskerud er ikke som alle andre steder. Blant annet så har de tatt statuttene fra barneidretten litt langt. Da Martin Ødegaard trente med Mjøndarn klagde de i Drammen og sa det ble feige lag. Derfor ble det besluttet at han i tillegg til å trene med Mjøndarn måtte spille for Godset. Så lenge den lille mannslingen spilte for Godset så holdt de følge med Mjøndarn. Etter at han dro er Mjøndarn iferd med å igjen overta hegemoniet, men Snuskerud er ikke akkurat et fotballfylke.

2 mot 1 er Mjøndarns svar på 2 girls 1 cup. De har fått det så likt som det er mulig å få det når man kopierer noe man bare har hørt om. Hvis vi går gjennom sjekklisten så ser vi at begge showene er omtrentlig det samme:

• Begge har 2 kjerringer i hovedrollen.
• Innholdet er drit.

Siden MC-folka stort sett er ferdige med å skyte hverandre i Mjøndalen så har de mista grepet på hva som er action og med Katalinajakkagjengen som ruler brakka så kan det for dem fremstå som veldig actionfylt å se på mennesker skifte på sengen sin og skyte hverandre med fotball. Det siste er jo litt nostalgi da, det minner dem om de gode dagene da Mjøndarn var litt i vinden takket være Bandidos og Hells Angels.

Det må uansett være litt kjedelig å være eliteseriespiller i fotball, ha sitt eget tv-show og fremdeles være kjent som han som er sammen med hun som kan trikse.

Etter en positiv start der Mjøndarn har tatt endel poeng, og gledelig nok slått Rosenborg, bør de etablerte lagene snart vise hvor skapet skal stå og hvor skammekroken er der Mjøndarn skal stå til spott og spe. Lag som Mjøndarn som rykker opp uten å ha noen ting opparbeider seg masse adrenalin i løpet av vinteren. Dette lever de på i starten og de tar en del poeng helt til de har klemt ut all luften som er i ballongen og så reiser de land og strand rundt for å motta bank resten av sesongen. Du kan si det begynner å brenne et blått lys for deres eksistens snart. Akkurat som det gjør det for alle gamlisene hjemme i Mjøndarn. 3 poeng hjemme kan være første bidrag på veien til terminalavdelingen og en runde med sjøldauing i oktober. De er jo brune, så det er jo tydelig at av jord er dem kommet og til jord skal de bli.