Saken er hvalbiff

Sandefjord har nødutganger til lands og til vanns og i lufta. Mandag skal vi hjelpe dem å finne hoveddøra til OBOS-ligaen  

I TV2s programserie «Tidenes kamp» er det kvalikkampen mellom Vålerenga og Sandefjord fra 2003 som utgjør første program. Den kampen var både himmel og helvete, men endte godt for Enga til slutt. Nå tror vi ikke vi skal forvente såpass til berg- og dalbane 2. pinsedag. Enga drar til Sandefjord for å hente 3 nye poeng og sørge for at Spetalen beholder penga sine.

La oss starte med selve laget Sandefjord. I de 100 tippeligaøyeblikkene VG nettopp har plukket ut er Sandefjord nevnt én gang, og det er som en birolle i en kamp hvor Roar Strand redda Rosenborg. Vålerenga er involvert i 14 av disse øyeblikkene. Det forteller oss vel enkelt og greit at dagens motstander egentlig hører hjemme i OBOS-ligaen, mens Enga bidrar til ihjeltygde negler, hjerteinfarkt, og orgasmer både for oss sjøl og bønder over hele Tippeligalandet på jevnlig basis.

Det er spennende å se på Enga. Det er ikke spennende å se på Sandefjord. Vel har Bohinen innført en frekk 3-5-2 formasjon, som sikkert funka for han i Football Manager, men det er også det eneste spennende sandefjordingene har å oppleve. De har nemlig ingen profiler. Det nærmeste vi kommer motstand er et par spillere som ikke var gode nok for Brann, Mjelde og Amankwah, og spielführer Roger Risholt. Vi kan vel også slenge inn spissen Mendy som har scora 2 mål i år. Hvis Enga spiller som mot Mjøndalen (kanskje minus et par panikkbaklengs) bør det blir 3 poeng. Braaten, Zahid, Lindkvist, og en Fredheim Holm i kalasform mot Bohinens trebackslinje høres ut som seier.

Sandefjordingene er av uviss grunn fortsatt stolt av bygda si. Før i tida hadde de i hvert fall hvalfangernes hjemkomst å se frem til. Da vanka det hvalbiff og påfølgende rennaræv til alle innbyggerne. Uttrykket «like kjedelig som å se maling tørke» stammer faktisk fra Sandefjord. Da Jotun fabrikker begynte å produsere maling i 1926 var det først og fremst til å male hvalfangerbåtene med. Dermed satt sjømenna og så på malinga tørke på båtene, mens de utålmodig venta på å få harpunere horer i enhver havn på vei ned til Sørishavet, hvor den ekte harpuneringa foregikk. Sandefjord hadde så mange hvalfangere i storhetstida på 1950-tallet at hadde Greenpeace eksistert på den tida, kunne de ankra opp permanent i havna der for å bedrive sivil ulydighet.

Det finnes noen fra Sandefjord som har gjort suksess etter hvalfangsten også. Vår egen onkel Tor Olav er opprinnelig fra Sandefjord, men har heldigvis forstått hvor penga bør brukes fornuftig. Vår eks-onkel Øystein derimot har plutselig fått aktiv brekningsrefleks av Enga, og har lovet Sandefjord 100.000 for hver seier mot oss og leketøyet til Røkke i denna sesongen. Spetalen vil altså se generøs ut, men helst ikke gi fra seg penga. Akkurat som FRP når de snakker om pensjon med andre ord.

På trenerbenken hos Sandefjord sitter eks-VIF spiller, eks-VIF sportsdirektør, Baresipåræva-finter, og «setter’n over hodet på Woods»-målscorer Lars Bohinen. Som unggutt var jeg på Ullevål på den Italia-kampen og den England-kampen. De kampene pluss Sørloth mot Nederland er grunnen til at jeg er fotballidiot i dag. Det er klart det er stort å møte Bohinen. Likevel tror jeg faktisk Enga-supportere flest gleder seg mer til å se Sandefjord-Odd (Hei Gashi) i år. Kanskje kommer det en tofotstakling mot Sandefjord-benken og Bohinen  må ta en Aabrekk (men på ordentlig) i det oppgjøret. Intervjuet VPN nettopp har gjort med Bohinen kan leses her . Der kommer det fram at Lars er en sta jævel når det kommer til formasjon og spillestil, og han kaller Rekdal feit. Absolutt verdt en titt.

Sandefjord har, i motsetning til en haug med andre bygder her i landet, innsett at folk ikke vil være der. Derfor har de sørget for nødutganger fra byen til lands, til vanns, og i luften med. E18 tar deg til Oslo på 1 ½ time. For de som må drukne sorgene over å bo så nært, men akk så fjernt fra hovedstaden, har Color Line ei egen ferje som tar dem rett til systembolaget i Strømstad. På seilasen hjem står sandefjordingene på dekk med ei tom flaske vodka og liksomharpunerer alt som ser ut som hval. For å komme seg enda kjappere og lenger bort fra bygda har man fått seg flyplass. Sandefjord Lufthavn Torp er kjappeste måten å komme seg til enda billigere vodka enn på systembolaget. Det finnes nemlig en haug med flyvninger til øst-Europa herfra. For eksempel med flyselskapet Wizzair. Sånn bare for å understreke at man pisser på bygda si.

Nettopp det skal Enga gjøre 2. pinsedag. Pisse på Sandefjord på den komplette tullearenaen deres altså.