Vondt å følge Enga

Når det gjelder fotball så er jeg en av de som skriver «Utdannelse: Livets Harde Skole» på facebook. Jeg har ikke noe trenerkurs og jeg ga meg som spiller i ung alder, men jeg er fra Oslo og har fulgt Vålerenga siden jeg var 10 år. Først hockey’n og senere også fotballen.

Så på samme måte som de som har gått på Livets Harde Skole sånn ellers i livet så har jeg bare det jeg går og står i og det vil si livserfaring. Jeg har ikke tatt en trenerutdannelse, har ikke lest bøker og blitt en sånn fotballakademiker som prøver å gjengi det han har lest uten at han erfart det. Jeg derimot, jeg har bare erfart jeg. Jeg trenger ingen lange analyser for å forklare hva og hvorfor. Jeg tar det på anekdoter og magafølelsen.

Det var denne magafølelsen som gjorde at jeg og et annet medlem av VPN satt før kampen og diskuterte hvorfor det ikke fantes en særlig stor sjanse for at vi skulle ende opp med poeng. Vi kom frem til at det var omtrent like stor sjanse for at Vålerenga kom til å ta poeng hjemme mot Bodø/Glemt som at Britney Spears prøvde å sjekke meg opp på kampen, vi fant tonen, ble kjærester, giftet oss og hun fødte en unge på damedoen i pausen – vårt kjærlighetsbarn.

Før kampen kunne man lese overskrifter som «5 grunner til at Vålerenga slår Bodø/Glimt» og «Vålerenga kommer til å knappe inn på RBK»

Problemer med å påstå noe slikt når man er oddsekspert er jo at man tar hensyn til tall og lager statistikk som man krydrer med fun facts. Vi som bruker magafølelsen veit jo at det ikke blir seier. Det holder det.

Dette er hva VGs Oddsekspert mente var grunner til at Vålerenga kom til å leke seg til 3 poeng mot Bodø/Glemt:

• Vår toppscorer var tilbake fra Copa America
• Vålerenga har ikke tapt en tilsvarende kamp siden 1995
• Bodø/Glemt slapp inn 60 mål i fjor og har allerede sluppet inn 32 mål i år
• Glimt hadde enda ikke vært i nærheten av å vinne borte under hele sesongen.
• Den totalt ukjente Ulrik Saltnes var utestengt

Alt dette er totalt unødvendig informasjon for en som stoler på magan. Hva fortalte magan meg?

På tross av at Vålerenga er et hovedstadslag som får mye oppmerksomhet så evner aldri klubben å prestere under press. De evner heller ikke å prestere dersom det bare ligger en mild forventning der til å vinne fordi motstanderen er ekstremt svak og man har plukket jevnt med poeng i det siste. I tillegg handler det å følge Vålerenga å oppleve skuffelser 95% av tiden. At det hadde vært skuffende med tap hjemme mot Bodø/Glimt er en kjensgjerning for fryktelig mange lag, også Vålerenga. Problemet er at det er disse kampene så vil tapene komme dersom man gjør minst en av følgende to ting:

• Fokuserer på hva man kan oppnå på tabellen ved å vinne.
• Fokusere på at man kan vinne

Hvorfor? Fordi 95% av opplevelsene skal være skuffelser. Et Vålerenga-lag du plutselig har forhåpninger til vil alltid skuffe. Det er flere grunner til at det er slik, men den mest åpenlyse er at det skal veldig lite til før gapet mellom ferdigheter og troen på egne ferdigheter blir stor. Og av en eller annen grunn så tror man at man ikke trenger å jobbe når men er stor stjerne og spiller foran 7500 mennesker som ikke har trua på deg.

Dessverre for dere så dukket aldri Britney opp.

I pausen spurte jeg de rundt meg «Hvem av Trond Olsen, Sørloth Jr. og afrikaneren med hvite sko tror du kommer til å score seiersmålet og når kommer det?». Det fremstod som totalt usannsynlig at vi skulle vinne kampen. Dette endret seg ikke ved at vi gikk opp i en ledelse nettopp på grunn av den historien Vålerenga har og den underprestasjonskulturen klubben møysommelig har skapt.

Kampen i går er et typisk eksempel på hvor ille det kan bli når man tror man ikke trenger å jobbe for å få resultater. Det er fascinerende å se på når et helt lag tror de kan vinne en kamp ved å stå helt i ro med ryggen mot mål, håpe at noen andre tar ansvar og der man er fritatt fra spillets enkleste uskrevne regler som f.eks. «ikke drible i eget forsvar». Kanskje ikke så rart at vi ryker i cupen annethvert år for lag som i beste fall er svaret på ekstremt vanskelige quizspørsmål. Jo dårligere laget er, jo større er sjansen for at det blir et forsmedelig, men ikke overaskende, tap på Vålerenga.

La du merke til noen spillere som tok ansvar utpå der? Som fektet med armene, prøvde å vekke lagkameratene og pushe dem fremover til seier? Ikke det? Det har sikker sammenheng med at Vålerenga ofte ser ut som om de har tatt med en busslast med folk som har Aspergers på teambuilding. De tusler rundt utpå der og prøver å være mest mulig alene i 2×45 og så får det heller være at de blir påtvunget å være i samme garderobe i 15 minutter før, mellom og etter omgangene.

De eneste som har forstått at de spiller et lagspill og at det kan være enkelte fordeler med å kommunisere med hverandre er Wæhler og Heltne Nilsen. Dessverre er Wæhler glad i kort og Heltne Nilsen 100% OBOS slik at vi sjeldent får bruk for Wæhlers evner som dirigent, mens vi må se på at Heltne Nilsen kjefter på alt og alle enda han konsekvent er den dårligste spilleren på matta.

Det Vålerenga ser ut til å glemme er at de er et mediokert lag i en utrolig dårlig liga og selv i denne ligaen så må de jobbe for poengene ettersom de alle har det til felles at de er såpass begrensede som fotballspillere at de må ta til takke med en jobb i Tippeligaen. Når man ser hvordan Deshorn Brown sliter med å putte på selv de største sjansene som å plassere ham helt for seg selv 5 meter fra mål, legge en sko mellom ballen og målet og se om han kan unngå å treffe skoen så vet du at det er akkurat den han kommer til å treffe og at det igjen er grunnen til at han spiller i Norge. Norsk liga er for dårlige spillere det indisk proffserie er for forhenværende gode spillere – et sted som betaler bedre enn det strengt tatt burde.

Jeg tar det for gitt at en av to ting skjedde i garderoben etter kampen i går. 1) Rekdal tok det pent og prøvde sy puter under armene deres samtidig som at han var selvkritisk til eget laguttak og coaching eller 2) ga dem hårføneren. Begge deler er like lite tilfredsstillende. Det kan gi litt utløp for følelser der og da, men kverker ikke problemet ved roten. Roten til problemene er bl.a. holdningsproblemer. Jeg er for straffetrening. Det beste hadde vært å kjøre dem i buss opp til Valle og få på dem joggesko og kommandere dem ut på løpetur. Og med løpetur så mener jeg løpetur og ikke sånn «å, nå har vi vært flinke. Vi har løpt 2,1 kilometer på tredemølle og bør kunne unne oss en muffin og caffe latte»-løpetur. Alle må løpe f.eks. Valle – Bragernes Torg. Den, eller de, som ikke fullfører spiller på 2. laget resten av sesongen. Det kan jo by på visse utfordringer med å stille lag til neste kamp på grunn av mulige belastningsskader i bein, ankler og knær, men da får vi heller ofre en kamp eller to for å ta problemene ved roten. Vi har nok av spiller på 2. laget og i yngres avdelinger. Skulle gårsdagens mangel på innstas gjenta seg så blir det ny tur til Bragernes Torg. På den måten så sørger man for at de uansett om de gidder å spille fotball eller ikke får seg en bra økt og man sørger for å friste dem til innsats selv om man kan lese i avisen at man er store favoritter.

Men inntil man for bukt med dette store problemet i klubben så vil det forbli vondt å følge Enga. Faktisk så vondt at det grenser til selvskading.