Å reise til Bodø er som å harve over den styggeste dama. Du håper i det lengste at det ikke blir din tur.

Engas vise menn skal til BoDØ, eller Budejju (nordsamisk), Bådåddjo (lullesamisk), Buvdda (pitesamisk), eller Trolololo (som er det offisielle navnet). Ja, vi veit…lang setning og alt det derre der, men vi tar ingen sjanser. Vi veit jo åssen de samene er. Vi har nok med pyrobøter om vi ikke også skal måtte hanskes med erstatning for butthurtnes på et generelt grunnlag, samt påfølgende utarbeidelse av en unnskyldning bra nok for Kongen i Statsråd. Du kan si mye om disse vindskeive sjøsamene men offerrollen kan man aldri ta fra dem. De er stae sånn sett. Stae, på grensen til det stakkarslige. Vi tenner ett lys!

Så tenner ett lys i kveld. Vi tenner det for mangel på selvinnsikt.
Det står og skinner for seg selv, som et symbol på publikumsvikt.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for publikumsvikt.
Bodø, forstanden til knutepunktet Fauske, er bare et kjøpesenter og ei handlegate med tomme butikklokaler. Egentlig burde Bodøværingene lære av Fauske. På Fauske kaller man en spade for en spade og man kaller sentrum for ei «gate». Det burde de gjøre i Bodø også, kalle gata si for det den faktisk er, nemlig «Gata». De har jo bare én. Men gjør de det? Nix. De kaller heller gata si for «Byen». Har dere hørt noe så lættis? Her snakker vi mangel på selvinnsikt på linje med de permiterte og arbeidsledige Stavanger Soilers fansa som hoier at de kan kjøpe hele Oslo om de vil. Det er egentlig litt nusselig men mest trist.

Så tenner to lys i kveld, to lys for bitterhet og mangel på selvinnsikt.
De står og skinner for seg selv, som et symbol på publikumsvikt.
Så tenner to lys i kveld, to lys for bitterhet og mangel på selvinnsikt.
Med offerrolle følger bitterhet. Det finnes ingen som er bitrere enn nordlendinger. Joa…det finnes noen som er bitrere enn nordlendinger: Nordledninger som er dumpa av importdama si. Nordlendinger som oppdager at ikke alle skattepengene, som Oslo får inn, går til Nord-Norge. Vi kunne egentlig ramsa opp i evigheter. Men dere skjønner greia…nordlendinger er bitre. Man kan lure på hvorfor de, generasjon etter generasjon, marinerer seg sjæl i denne sausen av syting og bitterhet. Vi veit ikke, men noe av forklaringa kan være at nordlendinger er versjon 1.0 av innvandrere til østlandet og Oslo. De kom rekene før pakistanerne og båtflyktningen kom på 70-tallet. Den eksponeringa Oslo fikk i denne perioden herda oss såpass at alle tilsig av innvandrere fra alle kulturer og folkeslag har gått bemerkelsesverdig lett. Vi var jo allerde eksponert for sær kulturell egenhet, sære mattradisjoner og ukjent språk i bybildet, der nordlendingen ralla rundt drita full med barten full av fiskeslo og spy mens han bar rundt på illeluktende tørrfisk og gaulet: «Flækk av dæ trusa førr nu e nissen på vei inn i pipa di». Denne mangelen på evne og vilje til å tilpasse seg og integrere seg i storsamfunnet medførte at det på ett tidspunkt var nesten umulig for folk nordfra å få leid hybler eller leiligheter i byen. Noen vil nok si at nordlendingen fikk skylde seg sjæl, andre vil med rette si at de får skylde hverandre.

Men for all del… vi kan da forstå denne valfartinga sørover. Det skjer lite i gata Bodø. Det har det alltid gjort. Så lite skjer det at når det første passasjertoget kom fra metropolen Fauske til Bodø sto det med krigstyper i avisene: «Første passasjertog til Bodø – Neger var med». For en sensasjon. Selv den dag i dag vekker folk som har en annen etnisitet enn samer begeistring og nysgjerrighet. I dag kles de i gule drakter og vises fram for betalende skuelystende sånn ca hver andre uke på Aspmyra.

Fauske har ikke bare selvinnsikt. Fauske har også ett ordentlig fotballag; Fauske Sprint. Fauske Sprint har til og med damelag. Bodø/Glimt har ikke damelag. De trenger det ikke. De har en gjeng tanter i som fjaser, fjoller og jåler seg til på treningsfeltet de ynder å kalle Bestemorenga. De er som Start bare enda beigere og med mindre WOW-faktor. Mindre WOW-faktor enn Start. Enn Start.

Det er vanskelig å mobilisere noe engasjement rundt Bodø/Glimt. Hadde verden hatt en navle ville Bodø/Glimt vært ett av hårstråene på tærne. Ferdig snakka.

Så tenner vi tre lys i kveld, tre lys for enfoldighet, bitterhet og mangel på selvinnsikt.
De står og skinner for seg selv, som et symbol på publikumsvikt.
Så tenner vi tre lys i kveld, tre lys for enfoldighet, bitterhet og mangel på selvinnsikt.
Bodøværinger er en uopplyst bøling av overtroiske bøtteknotter som driver på med sjamanisme, utdrivelse av ånder og homeopati. Og ser de en person med merkelige klær campe ute i et barneindianertelt så er det Jesus, Guds enbårne sønn, som har åpenbart seg for dem. Og møter man Guds sønn ringer man avisa først og politiet etterpå. At det kunne være en utligger eller en turist eller noe i den duren faller ikke disse enfoldige Bodøværingene inn, og hele landets mediabilde ble følgelig infisert av overskrifter av typen: «Jesus skaper frykt i bygd». Vi er dypt og oppriktig overraska over at denne byen, sorry gata, har klart å karre til seg et eget universitet. Men herre Jesus, som de behøver det.

Så tenner vi fire lys i kveld og lar dem brenne ned.
Som tyskera gjorde under krigen.
Ta et jævla hint!